Etiopia sier Eritrea trekker seg ut av Tigray-regionen
Eritrea har gått med på å trekke sine styrker ut av den konfliktherjede Tigray-regionen, opplyser Etiopias statsminister Abiy Ahmed i en uttalelse.
Avgjørelsen kommer etter sterkt internasjonalt press for å løse konflikten i Tigray. Eritrea har foreløpig ikke kommentert meldingen, som ble lagt ut på Abiys Twitter-konto fredag morgen.
Etiopiske soldater skal ta over kontrollen i grenseområdene med «umiddelbar virkning», heter det i uttalelsen. Den sier ikke noe om hvor mange eritreiske soldater som har vært i Tigray, men øyenvitner anslår flere tusen. De er blitt anklaget for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen i likhet med en rekke andre væpnede styrker som har vært involvert i krigen.
Både Etiopia og Eritrea avviste fram til for kort tid siden at eritreiske soldater er i Tigray. Påstanden sto i skarp kontrast til hva lokale innbyggere, diplomater og enkelte sivile og militære etiopiske tjenestemenn fortalte.
Anklager om massakrer
Tigray, som ligger nord i Etiopia, ble avskåret fra omverdenen under krigen mellom Abiy Ahmeds regjeringsstyrker og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) i november 2020. FN, Amnesty International og Human Rights Watch mener det kan ha skjedd massakrer og andre krigsforbrytelser, og krigen har ført til både omfattende sult, ødeleggelser og en flyktningkrise.
Statsminister Abiy Ahmed, som også er nobelsfredsprisvinner, innrømmet tirsdag for første gang at eritreiske styrker spilte en rolle i krigen. Det skjedde under en tale i den etiopiske nasjonalforsamlingen. Deretter fløy han direkte til Eritreas hovedstad Asmara for å møte landets president Isaias Afwerki.
Under dette møtet gikk Eritrea med på å trekke sine styrker vekk fra den etiopiske grensen, ifølge uttalelsen som Abiy la ut fredag.
Seier etter en måned
Abiy erklærte militær seier i Tigray i slutten av november etter at den etiopiske hæren hadde tatt kontroll over Tigrays regionhovedstad Mekele. Offensiven startet en knapp måned tidligere.
TPLF var tidligere en del av regjeringen til Abiy, og før han ble statsminister, var gruppen den dominerende politiske kraften i Etiopias sentralregjering. Men TPLF brøt med Abiy fordi de var uenige i hans politiske reformer og hans uttalte ønske om å svekke etnisk-baserte politiske grupperinger. TPLF-ledere er fortsatt på rømmen fra etiopiske myndigheter, og kampene fortsetter.