Eksperter tror ikke Abiy blir siktet for krigsforbrytelser

FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet uttalte torsdag at Etiopia, Eritrea og andre aktører i Tigray-krigen kan ha begått krigsforbrytelser, blant annet sex-overgrep og drap.

Men den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) har ikke noe mandat til å straffeforfølge Ahmed Abiy, med mindre FNs sikkerhetsråd anmoder om det. Grunnen er at Etiopia og Eritrea ikke har sluttet seg til ICC.

Sikkerhetsrådsmedlemmer uenig

Like før helgen klart ikke FNs sikkerhetsråd å bli enige om en resolusjon der det ble bedt om en slutt på voldsbruken i Tigray-regionen i Etiopia, opplyser diplomater til AFP. Årsaken skal angivelig være motstand fra Russland og Kina.

- Det er ingen konsensus. Ingen planer om å gå lenger, sa en diplomat til nyhetsbyrået, etter at Sikkerhetsrådet i to dager har forhandlet om et utkast til en uttalelse.

FN og USA har tidligere bedt Eritrea om å fjerne militærstyrkene sine fra regionen i nabolandet, skriver NTB.

Hva må til for krigsforbrytere blir siktet?

123 av verdens land har sluttet seg til - ratifisert - Romatraktaten som omhandler ICC. I utgangspunktet har ICC mandat til å etterforske og straffeforfølge enkeltpersoner for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, hvis det er utført av personer fra dette landet eller har skjedd i et land som har sluttet seg til traktaten.

For eksempel har ikke Myanmar sluttet seg til ICC, men fordi Bangladesh har det, kunne ICC granske anklagene om etnisk rensning av rohingyaene. Men da disse forbrytelsene bare gjelder Etiopia og Eritrea, er det vanskelig å gjøre noe med.

Sikkerhetsrådet avgjørende

- En mulighet er likevel at FNs sikkerhetsråd tar opp saken, sier Gerald Folkvord til Bistandsaktuelt. Han er politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

- Da må de henvise den videre til ICC, da sikkerhetsrådet ikke har noe eget granskingsorgan. ICC er bedre egnet til å undersøke og etterforske saker. Hvis Sikkerhetsrådet henviser massakren i Axum til ICC, så har ICC myndighet til å identifisere hvilke personer som mistenkes for å være ansvarlige og sette i gang en rettssak mot dem. Det vil antakeligvis medføre en internasjonal arrestordre, sier Folkvord.

Det skjedde da Sudans president Omar al-Bashir ble siktet av den internasjonale straffedomstolen.

- Når det gjelder forbrytelsene i Tigray er FN er nå på saken. Da er det en mulighet for at Sikkerhetsrådet mener det som har skjedd er så alvorlig at ICC må på banen. Men jeg tror ikke det er sannsynlig.

Høykommissæren på saken

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, sa torsdag de hadde fått bekreftet informasjon om at det kan være begått «krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten» i Tigray.

Ifølge Al Jazeera sa Michelle Bachelet at alle aktører - både Etiopias regjeringsstyrker, amhariske regionstyrker, eritreiske regjeringsstyrker og soldater tilhørende Tigray-folkets frigjøringsfront (den tidligere Tigray-ledelsens regionale styrker, red.anm.) - kan ha gjort seg skyldig i krigsforbrytelser.

De viser til omfattende flybombing av byene Mekelle, Humera og Adigrat. FN har også fått bekreftet rapporter om alvorlige menneskerettighetsbrudd og overgrep, inkludert massedrap, i den kjente hellige byen Axum og ved klosteret i småbyen Dengelat. I begge tilfeller skal overgrepene ha blitt begått av eritreiske væpnede styrker.

Er internasjonale forbrytelser

Gerald Folkvord sier ICC er det eneste organet som har et uttrykkelig mandat til å straffeforfølge forbrytelser begått i andre land.

- Men folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og tortur er internasjonale forbrytelser. Det betyr at ethvert land kan straffeforfølge det. Massakrene i Axum kan klassifiseres som krigsforbrytelser. Slike forbrytelser kan straffeforfølges over hele verden. Så for eksempel Norge kan i teorien reise sak på dette grunnlaget. Men da må man kunne knytte forbrytelsene direkte til den personen man vil etterforske. En person må stå personlig ansvarlig.

Folkvord forteller at Spania har ført flere slike saker. Den mest kjente var mot den tidligere chilenske diktatoren Pinochet.

- Amnesty International lagde også en rapport der de framhevet at den tidligere amerikanske presidenten George Bush burde straffeforfølges for bruk av tortur, forteller Folkvord.

- Da han skulle reise til Sveits satte landets statsadvokat seg inn i denne rapporten og det endte med at Bush avlyste turen. Da han skulle reise til Canada ville han ha forsikringer om at han ikke kunne arresteres eller straffeforfølges før han ønsket å reise.

Vanskelig å bevise

- I Norge har det vært rettsaker mot folk som vært anklaget for forbrytelser i andre land. Men det er sjelden slike saker ender i retten. I denne saken er det svært usannsynlig at enkeltland gjør noe. Det er komplisert å ta tak i dette, og det er en stor sjanse for at den ikke fører fram på grunn av mangel på bevis. Den norske riksadvokaten vil ikke kunne etterforske hva som skjedde i for eksempel Axum. Dessuten er det svært lite motiverende å føre en sak man mot personer aldri kan få tak i.

Folkvord sier at Sikkerhetsrådet ofte stopper saker som kunne ha blitt henvist til ICC, fordi stormaktene kan nedlegge veto. Mange ville gjerne at ICC skulle føre sak mot Syrias president Bashar al-Assad, men dette ble stoppet av Russland og Kina.

- Mer sannsynlig er det derimot at man kan ta i bruk andre virkemidler - som økonomiske sanksjoner. Både EU og USA har mulighet til å gå til sanksjoner mot enkeltland.

Folkvord mener det blir vanskelig å føre bevis for det som har foregått i Tigray-provinsen, da Etiopia har blokkert tilgangen til regionen.

- De hindrer FN og Amnesty i å dra til Tigray og granske saken. Dermed er det umulig å samle bevis. Så bruker de sine egne blokkeringer som argumenter for at overgrep ikke kan bevises. Men denne situasjonen kan ikke vare, før eller senere må man de gi det internasjonale samfunnet tilgang.

Personlig medansvar

Folkvord sier at det ikke holder å gå etter en president eller statsminister kun fordi det er snakk om et statsoverhode.

- Den som skal straffeforfølges må ha et personlig medansvar for det som har skjedd, utover det at du er den som står over de som har utført forbrytelsen.

- Det må kunne framvises en direkte linje fra for eksempel den som har utstedt ordren til de som har utført den. Her dreier det seg ikke bare om Abiy, men om de offiserene som har gjort dette.

Folkvord sier en rettsak er svært viktig for ofrene.

- Da ser de at det som er gjort kan få konsekvenser, og at noen tar det som har skjedd på alvor.

Og ikke minst: det bryter automatikken i at hvis du er mektig nok kan du gjøre hva du vil, uten å risikere noe. At det du gjør kan få konsekvenser. Det betyr at folk kan følge det du sier uten å tenke seg om, og at hvis du ikke blir tatt kan du beskytte dem under deg. Hvis statsledere kan stilles ansvarlig da er du kommet et godt stykke på vei. Da kan man vise at det å begå slike forbrytelser ha en kostnad, sier Gerald Folkvord i Amnesty International Norge.

- Lite sannsynlig

Bistandsaktuelt har spurt Njål Høstmælingen , som er jurist og menneskerettighetsekspert, om den nye utviklingen i saken.

- Hvor sannsynlig er det at statsminister Abiy kan havne i en internasjonal rett anklaget for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten?

- Jeg tror ikke det er så veldig sannsynlig. Det er fire grunner til det. For det første er det vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig bevis i en sak mot en sittende statsleder. For det andre er dette saksforholdet svært komplekst, med flere land involvert. For det tredje oppfatter mange afrikanske regimer krigsforbryterdomstolen som kontroversiell, særlig fordi uforholdsmessig mange afrikanske ledere er blitt tiltalt. Og for det fjerde er det få saker som slipper inn til behandling. I tillegg er denne ordningen sekundær, i den forstand at landet selv skal gis en mulighet til å undersøke og straffeforfølge før den internasjonale domstolen kan gå inn, skriver Høstmælingen i en epost til Bistandsaktuelt.

- Er det bare ICC som kan føre en slik sak?

- Det er mange ulike ordninger som kan tre i kraft, men krigsforbryterdomstolen er den viktigste når det gjelder personlig ansvar for statsledere, skriver Høstmælingen.

Han skriver at man kan fremme sivilt søksmål mot overgripere, for eksempel der etterlatte krever erstatning. Enkeltstater kan også kan også straffe overgripere som har flyktet fra hjemlandet. Men forholdene kan også tas opp i internasjonale fora, som i FNs menneskerettighetsråd, i FNs generalforsamling eller i FNs sikkerhetsråd. Den afrikanske union har også mekanismer som kan benyttes her, men det er svært lite sannsynlig at de vil bli brukt i dette tilfellet.

Høstmælingen skriver at et problem er at frykten for å bli stilt til ansvar innebærer at statsledere vil gjøre sitt ytterste for å bli sittende ved makten. - Dette er et evig dilemma i denne typen saker: Skal man innvilge immunitet mot at overgripere gir fra seg makten, eller skal man være klar på at den som gjør overgrep vil bli stilt til ansvar?

Han skriver at det er veldig vanskelig å framskaffe bevis i slike saker.

- Særlig når det skjer i områder med nedstengt nett og tidvis i områder med spredt bosetting. Enda vanskeligere blir det å koble Abiy til det som kan dokumenteres, siden det er mange ulike aktører som opptrer på denne arenaen.