Abyi innrømmer at Eritrea deltar i krigen, og har begått grusomheter

Det var i en tale til parlamentet tirsdag statsminister og fredsprisvinner Abyi kom med sine delvise innrømmelser.

- Meldinger tyder på at det er begått grusomheter i Tigray-regionen, sa statsministeren i sin tale til de folkevalgte i det etiopiske parlamentet.

Innrømmelsene kommer etter at statsminister Abyi Ahmed i flere måneder har nektet å kommentere meldinger om det samme fra diplomatiske kilder, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonal presse. Presset mot ham fra USA og andre land har imidlertid økt de siste ukene i takt med avsløringer i mediene.

En utsending fra Biden-administrasjon skal ha vært i Addis Abeba sist uke for å uttrykke USAs dype bekymring over situasjonen. Det foreligger imidlertid ikke noe offisielt referat fra samtalene.

Erkjenner eritreisk deltakelse

Abyi erkjente i talen at eritreiske styrker hadde vært og var i landet, men innrømmet imidlertid ikke at Eritreas deltakelse i krigen på noen måte hadde vært forhåndsavtalt mellom landene. Ifølge statsministeren skyldtes Eritreas krigsdeltakelse en frykt fra landets side for å bli angrepet av TPLF-styrker.

Han takket samtidig Eritreas folk og regjering for innsatsen som hadde vært en "varig hjelp til våre soldater". Abyi sa til de folkevalgte at Eritrea hadde lovet å forlate landet så snart etiopiske militære selv var i stand til å kontrollere grensen mellom de to landene.

Derimot hadde han innsigelser mot hvordan de eritreiske styrkene hadde opptrådt under krigen.

- Skaden som har blitt gjort mot folket vårt etter at det eritreiske militæret krysset grensen til Etiopia, er uakseptabel, sa Ahmed.

Statsministeren lovet at soldater som hadde voldtatt kvinner og begått andre krigsforbrytelser ville bli stilt til ansvar. Samtidig mente han at motstanderen hans i krigen, Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), sto bak en propaganda-kampanje preget av massive overdrivelser.

Han hevdet at han gjentatte ganger hadde tatt opp påståtte overgrep med regjeringen i Eritrea.

- Uakseptabelt

- Vi aksepterer det ikke fordi det er den eritreiske hæren, vi ville ikke akseptert det hvis det var våre soldater. Militæroperasjonen var rettet tydelig mot fiender, ikke mot folket. Vi har diskutert dette fire eller fem ganger med regjeringen i Eritrea, sa Abyi.

Også Eritrea har tidligere avvist at eritreiske soldater er i Tigray, tross en rekke rapporter og vitneutsagn om det motsatte.

Abiy påpekte at også motparten TPLF hadde skyld i krigsforbrytelser og viste til hendelsene i byen Mai Kadra i krigens første dager. - Men dette får ikke nok oppmerksomhet, sa han. Han kalte denne massakren krigens verste.

Det er tidligere kommet ulike meldinger om hvem som sto bak massakren i denne byen, og det er uklart hvilke parter som sto bak de verste overgrepene. Blant annet har tigrayiske flyktninger i Sudan hevdet at også amhariske soldater sto bak drap.

Stor offensiv

Det var i november i fjor at etiopiske regjeringsstyrker sammen med eritreiske styrker og amhariske regionstyrker innledet en stor offensiv for å ta kontroll over den nordlige Tigray-regionen. Krigen startet etter flere måneders ordkrig og militær opptrapping mellom partene. Et såkalt forkjøpsangrep av TPLF-styrker mot en leir for etiopiske regjeringsstyrker er ansett som den direkte foranledningen til at Etiopia erklærte krig mot regionen.

Regjeringsstyrkene og deres allierte fikk etter få uker, med flybombing og artilleribeskytning, kontroll over de største byene, mens TPLF-styrkene trakk seg tilbake og gikk over til geriljakrig. Det skal fortsatt foregå trefninger i regionen.

Tidligere i mars sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, at både etiopiske og eritreiske regjeringsstyrker kan ha begått krigsforbrytelser i Tigray. USA har på sin side sagt det har foregått etnisk rensing under krigen, noe Etiopia har benektet.

Myndighetene i begge landene har avvist anklager om krigsforbrytelser.