Soldater begår overgrep i Etiopia-krigen: – Vi er her for å gjøre deg hiv-positiv

Flere hundre kvinner har de siste månedene oppsøkt sykehus i Tigray-provinsen nord i Etiopia etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Målet er blant annet å få nødprevensjon og hiv-forebyggende medisiner etter å ha blitt systematisk voldtatt, ofte gjengvoldtatt, av eritreiske og etiopiske soldater, i den brutale borgerkrigen.

Flere titalls trenger abort, medisinsk hjelp og psykologisk støtte i overfylte sykehus. Mange av helseinstitusjonene er ødelagt i den fem måneder lange konflikten mellom Etiopias føderale regjering og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).

Mange tusen andre lider i stillhet av frykt for represalier fra sikkerhetsstyrkene eller utstøting fra familiene sine, opplyser overlevende, leger og hjelpearbeidere til Bistandsaktuelts reporter.

Stort omfang

I en av de første grundige undersøkelsene av påstandene om bruk av voldtekt som våpen i konflikten - som vil kvalifisere som en krigsforbrytelse - har vi snakket med titalls personer i regionen for å avdekke omfanget av hva som har skjedd.

En video, som har blitt spredt på sosiale medier (og som senere er verifisert av reporterne som har jobbet med denne saken), viser en kirurg ved Adigrat-sykehuset som fjerner lange spiker og plastbiter fra en kvinnes vagina etter at hun var blitt voldtatt og torturert.

Melat* (20) var hjemme i Wukro sammen med sin eldre bror Danayi* da etiopiske føderale soldater kom, forteller hun.

- Da fem etiopiske soldater kom til huset vårt for å voldta meg, forsøkte Danayi å forsvare meg. «Jeg kan ikke la dere voldta min søster», sa han til dem. Soldatene skjøt broren min i hodet og voldtok meg etter tur. Det voldtok meg ved siden av min brors lik, forteller Melat, fremdeles i sjokk.

Som mange andre tigrayiske kvinner ble hun gravid etter angrepet. Mange andre er blitt smittet med hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Omfattende lidelser

Etiopiske og eritreiske styrker har i månedsvis kriget mot styrker lojale til den tidligere regionregjeringen i Tigray. Flere tusen er drept og millioner er på randen av sult på grunn av krigen, som har resultert i en humanitær krise. 4,5 millioner mennesker er i akutt behov for nødhjelp.

En gruppe sammensatt av representanter for Tigrays opposisjonspartier i parlamentet slo nylig fast at over 50 000 mennesker har mistet livet siden kampene begynt 4. november i fjor. Overlevende, leger, hjelpearbeidere og eksperter vi har snakket med peker alle på at etiopiske og eritreiske soldater systematisk har brukt voldtekt som et våpen i krig. Våre kilder snakker ut, til tross for at de er truet og trakassert for at de skal tie.

- Det er absolutt snakk om etnisk rensing, voldtekt blir brukt som et våpen i krig, det blir brukt som skremselsvåpen, sier en hjelpearbeider som nylig har kommet tilbake fra Tigray. Hjelpearbeideren ber om å få være anonym.

Selam*, en 26 år gammel kaffeselger i Edaga Hamus 100 kilometer fra regionhovedstaden Mekele, forteller at hun og 17 andre kvinner ble bortført av eritreiske soldater i januar.

- De tok oss med til en skog. Da vi kom dit, var det rundt 100 soldater som ventet på oss der. De bandt oss på hender og føtter, og deretter voldtok de oss uten nåde, forteller hun, mens hun kjemper med tårene.

- Vi ble holdt slik i tre døgn. Etter tre døgn drepte soldatene fem av jentene som var blitt bundet sammen med oss. De tømte alkohol på sårene våre. De danset på oss.

Før hun ble bortført til skogen hadde hun allerede blitt voldtatt flere ganger av menn som hun gjenkjente som eritreiske soldater. Etter det første overgrepet dro hun til sykehuset for å få nødprevensjon og hiv-medisiner.

Da hun kom tilbake, ventet voldtektsmennene utenfor huset hennes. Selam* husker godt hva en av mennene sa: «Hva i helvete skal du med dette? Vi ønsker at du skal bli syk. Det er derfor vi er her. Vi er her for å gjøre deg hiv-positiv.»

Et folkemord

En lege som arbeider i den provisoriske flyktningleiren Hamdayet ved Sudan-grensa sier flere kvinner har fortalt at de er blitt voldtatt av soldater fra amhara-militsen. De skal ha sagt til kvinnene at de planla etnisk rensing av Tigray. Voldtektsmennene sa til kvinnene at de måtte endre identitet, enten bli amhara eller i det minste forkaste sin tigrayiske identitet. At de var der for å rense dem, rense blodlinjene, fortalte legen Tedros Tefara til CNN.

- Dette har i praksis vært et folkemord, la han til.

Systematisk seksuell vold brukt som et tilsiktet våpen i krig kan bli karakterisert som krigsforbrytelser etter folkeretten.

Abrha Dezta, som leder sosialdepartementet i Tigrays interimregjering, vil ikke kommentere den økende bruken av seksuell vold i konflikten. Men Etiopias statsminister Abiy Ahmed vedgikk nylig at det hadde vært overgrep.

- Det har blitt begått ugjerninger i Tigray-regionen (…) rapporter indikerer ugjerninger som voldtekter av kvinner og plyndring av eiendom, sa Abiy, uten å si noe om hvilke grupper som sto for overgrepene.

- Ethvert medlem av det nasjonale forsvaret som har begått voldtekt eller ran mot våre tigrayiske søstre, vil bli stilt til ansvar, la han til.

Regjeringen: Tolererer ikke seksuell vold

Statsminister Abiys talskvinne Billene Seymon kommenterer overfor avisen Telegraph de konkrete påstandene i denne artikkelen med at statsministeren allerede har «tatt opp dette på tilstrekkelig vis» i nasjonalforsamlingen.

- Regjeringen tolererer ikke seksuell vold eller noen annen form for vold mot borgere, legger hun til.

Eritreas informasjonsminister Yemane Ghebremeskel sier anklagene om overgrep er «triste og opprørende».

- Eritreiske soldater er aldri blitt beskyld for voldtekter. Alle disse fabrikkerte historiene - som er fremmede for vår kultur og våre lover - blir spredd for å dekke over forbrytelsene til TPLF, som startet krigen, sier han.

Regjeringens uttalelser kommer etter fordømmelser fra FN-topper, blant dem Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, og WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som har bedt om en uavhengig granskning av seksuell vold i forbindelse med konflikten i Tigray.

En lege ved Adigrat-sykehuset nord i Tigray, som ønsker å være anonym av frykt for represalier, sier at bare de to siste ukene har 111 kvinner kommet for å få abort etter å ha blitt voldtatt av soldater. Siden tidlig i desember har større sykehus i Tigray registrert 512 tilfeller av seksuelle overgrep utført av soldater. De fleste av overgrepene var gjengvoldtekter.

Leger og sykepleiere vi har snakket med, på betingelse av at de fikk være anonyme, sier de virkelige tallene kan være betydelig høyere, fordi de fleste sakene ikke blir rapportert om.

­- Hver kvinne som kommer hit, forteller at det var 20 eller flere kvinner sammen med henne, som ikke hadde sjanse til å komme seg på sykehus, sier Goytom*, lege ved et sykehus i Mekele.

Sykehus ødelagt

Mange sykehus er blitt ødelagt i kampene, så overlevende må kjempe for å få tilgang på medisinsk behandling og psykologisk støtte. «Det er bare én institusjon som gir et fullverdig tilbud om klinisk behandling for voldtektsofre, og nødprevensjon er bare fullt ut tilgjengelig i mindre enn halvparten av institusjonene som er vurdert,» skriver FN-lederne i sin erklæring.

Sykehus kan også være risikable for kvinner som forteller om sine erfaringer.

- Soldater tar seg inn i sykehus som de selv vil. De tråkker gjennom avdelinger og truer pasienter, sykepleiere og leger. Det var nylig sju voldtatte kvinner fra Zalambessa som forsvant fra sengene sine etter at de så soldater inne i sykehuset, sier Abraham*, lege ved Adigrat-sykehuset.

Rahel* er sykepleier ved et rehabiliteringssenter for ofre for seksuell vold. Hun forteller at tjenestemenn fra overgangsregjeringen i Tigray har truet med å stenge senteret.

- De mener det er disse sentrene som gjør historiene om seksuelt misbrukte kvinner kjent for verden. De vil ikke at disse fortellingene skal komme ut, sier hun.

*Noen navn er blitt endret - av hensyn til intervjuobjekters sikkerhet. Lucy Kassa er Bistandsaktuelts Etiopia-reporter. Anna Pujol-Mazzini er frilansjournalist for britiske Telegraph. En lengre versjon av artikkelen ble publisert i Telegraph 27. mars.