Sivilbefolkningens nye hverdag i Tigray: Frykter soldatene, jakter på mat

Behovene er enorme og folk sulter, men store deler Tigray er utilgjengelig for FNs nødhjelpsarbeidere og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Lokale organisasjoner er i gang med nødhjelpsarbeid noen steder.

Kirkens Nødhjelp er blant de som nå trapper opp innsatsen gjennom samarbeid med lokale organisasjoner (se sidesak).

Nylig klarte FN for første gang å frakte 40 tonn med mat til flyktningleirene for eritreiske flyktninger i Shire helt nord i landet. Lastebilkolonnen måtte ha militæreskorte. Matlagrene til Verdens matvareprogram (WFP) ved en av de store flyktningleirene ble ødelagt under krigen. Tidligere er mat levert av blant annet Røde Kors til noen av byene lenger sør.

Ifølge den seneste rapporten fra FNs nødhjelpskontor OCHA er sikkerhetssituasjonen «ustabil og utforutsigbar». Det er aktive kamphandlinger i flere deler av provinsen. Humanitær adgang uten hindringer forblir et problem snart tre måneder etter starten på konflikten. Flere internasjonale hjelpearbeidere og nødhjelpstransporter venter på de riktige tillatelsene til å kunne bevege seg nordover og inn i Tigray.

Frykt og sult

I mellomtiden er det mange hundretusener som sulter, og som lever i frykt for soldater på plyndringstokst. Bistandsaktuelt har snakket med både etiopiere i Norge med slekt i Tigray og folk som har flyktet til regionhovedstaden Mekele.

Merhawit (30) og hennes mann bodde tidligere i byen Adwa i det sentrale Tigray. Ifølge kilder skjer det fortsatt trefninger i byen mellom etiopiske regjeringsstyrker og styrker lojale mot Tigrayfolkets frigjøringsfront TPLF (som styrte provinsen). Siden 3. november i fjor har Adwa ikke hatt telefon- eller nettforbindelser med omverden og har vært uten strøm, vann og banktjenester. FN melder om at noen telefonforbindelser ble gjenopprettet 19. januar.

Før krigen hadde "Merhawit" (vi har endret navnet for å beskytte henne, red.anm.) og hennes mann gode jobber på tekstilfabrikken Almeda, en av de største i landet. Den var eid av den store EFFORT-gruppen med sterke forbindelser til TPLF. Alt stoppet da krigen startet.

Ekteparet har ikke fått lønn på flere måneder. I begynnelsen håpet de å kunne vende tilbake på jobb. Men eritreiske tropper, som har deltatt i krigen sammen med regjeringshæren, skal ha plyndret og ødelagt fabrikken.

- Vi hadde aldri trodd at det ville bli krig, og at alt ville bli så mørkt så fort og vare så lenge. Vi var ikke forberedt, sier Merhawit til Bistandsaktuelt.

Sult har drevet dem på flukt. De gikk til fots til Mekelle. I begynnelsen fikk de hjelp fra familie og venner. Etter hvert gikk de tom for mat.

Penger i banken, men må tigge

Hun og mannen tigger nå for mat i Mekele.

- Vi lider selv om vi har penger. Vi sulter fordi Abiy (Etiopias statsminister, red.anm.) har stengt bankene. Vi får ikke lov til å bruke våre egne penger i disse vanskelige tider, sier Merhawit.

- Jeg skjønner ikke hva myndighetene prøver å oppnå ved å la uskyldige mennesker sulte. Hvordan skal vi leve uten å kunne spise? Eller er våre liv uten betydning for dem?

Hun forteller at noen bønder på landsbygda rundt Adwa hadde noe mat fra innhøstingen i oktober i fjor. Men nå er det mindre, blant annet fordi bøndene har måttet ta inn slektninger fra byen, som de må fø på.

Et problem for mat-tilgangen, sier hun, er også at det er eritreiske tropper i området.

- Disse tvinger kvinnene på gårdene til å lage mat til dem fra de allerede begrensede matlagrene. Og når de føler for det brenner de eritreiske troppene avlingene og dreper bøndene.

Hun forteller også at de eritreiske styrkene fortsatt er i kamper med TPLF-soldater.

- Det er ikke trygt å oppholde seg på landsbygda med de eritreiske troppene i nærheten. Derfor bestemte vi oss for å flykte til Mekele, sier Merhawit.

Moren døde av sult

En annen som flyktet til fots fra Adwa til Mekele er Gebretensye (vi har endret navnet). 26-åringen forteller at moren hans omkom på grunn av sult.

- Min mor døde mens hun sov. Hun hadde håpet i det lengste at noen ville komme med mat til oss. Men det skjedde ikke, sier Gebretensye til Bistandsaktuelt.

Selv etter at han kom til Mekele har han ikke fått noe hjelp fra myndighetene. Men han opplever byen som relativt trygg.

- Det pågår ikke kamper her og de dreper ikke sivile tigrayiske ungdommer. To av mine beste venner ble drept i Adwa av eritreiske soldater. De var bare sivile, sier han.

- Jobber for å redusere krisen

Sjefen for Tigray-regionens midlertidige sosialtjeneste, Abrha Desta, sa seg i første omgang villig til å bli intervjuet av Bistandsaktuelt om den humanitære krisen i regionen, men senere ombestemte han seg. Før han fikk stillingen var han en sterk motstander av TPLF. I mange år satt han fengslet og ble fordømt av TPLF som «en forræder».

Mulu Nega, som er president i overgangsregjeringen i Tigray har på sin side innrømmet at det er mer enn 2,5 millioner mennesker med umiddelbart behov for humanitær bistand. Han sier at hans administrasjon jobber for å håndtere og redusere den humanitære krisen i regionen.

Berhane Gebretsadik, fungerende administrator for sentralsonen i Tigray, skal ifølge et referat fra et nødhjelpskoordineringsmøte tidligere i januar ha sagt at situasjonen på bakken er svært alvorlig. Han bekreftet at mat og andre varer er blitt plyndret eller ødelagt. Administratoren tilføyde at dersom ikke nødhjelp blir mobilisert så vil hundretusener kunne sulte

Han bekrefter også det Bistandsaktuelts kilder sier: At det er eksempler på at mennesker allerede har sultet i hjel i byen Adwa og at situasjon er like katastrofal i andre byer. Folk fra landsbyene rundt Axum og Adwa trekker seg inn mot byene fordi avlingene de skulle hatt til mat er blitt brent.

Den etiopiske menneskerettighetskommisjonen har fordømt regjeringen fordi medier og menneskerettighetsgrupper hittil bare har fått begrenset adgang til Tigray. FN melder at de har fått rapporter om drap, bortføringer, voldtekt, tvangsrekruttering og etnisk rensning utført av ulike parter i konflikten.

Det er mellom 2 og 4 millioner mennesker med behov for matvarehjelp ifølge FN, mens helsesystemet har brutt fullstendig sammen. 60 000 mennesker har flyktet til nabolandet Sudan, mens nærmere en halv million er internt fordrevne.