Forsker slakter FN-rapport: Abyi-regimet vil bruke den til «å hvitvaske seg»

FNs menneskerettighetskontor godtok å utarbeide rapporten i samarbeid med en etiopisk menneskerettighetskommisjon underlagt parlamentet.

- Et hovedproblem for dette arbeidet helt fra starten var at altfor mye makt ble gitt til én part - Etiopias menneskerettskommisjon (EHRC) - som ikke er å anse som nøytral og uhildet i denne situasjonen, sier den belgiske forskeren og professoren Jan Nyssen.

Han viser til at den etiopiske kommisjonens leder Daniel Bekele, en tidligere samvittighetsfange, ble utpekt av underhuset i parlamentet i 2019, mens kommisjonen rapporterer til parlamentet og er finansiert av den etiopiske staten. Både parlamentet og regjeringen har tatt klar side i krigen, påpeker han.

Kort tid før krigen startet for ett år siden vedtok parlamentet å stemple den regionale politiske ledelsen i Tigray (Abyis motstander under krigen) som «terrorister».

- Besøkte kun 5-6 aktuelle steder

Den erfarne forskeren er sjokkert over undersøkelsenes overfladiske karakter sammenlignet med annen tilgjengelig informasjon om menneskerettighetsbrudd under krigen.

- Vi har kartlagt påstander om 260 massakrer som er begått under Tigray-krigen. Mange av dem er også svært grundig dokumentert av internasjonal presse. Da er det oppsiktsvekkende at teamet bak denne undersøkelsen kun har besøkt fem eller seks av stedene der det påstås at massakrer er begått, sier Nyssen.

Den omfattende massakren i Tigrays hellige by Aksum (800 drept av eritreiske soldater) - som er grundig dokumentert av en rekke medier og uavhengige kilder - er blant de massakrene som ikke er blitt gransket av teamet. Det samme gjelder veldokumenterte store massakrer i Mahbere Dego (73 drepte), Togogwa (64 drepte i flyangrep) og Debre Abbay (200 drepte). Felles for de tre siste er at etiopiske styrker hevdes å stå bak.

Nyssen frykter at den nye rapporten primært vil bli brukt av regjeringen og dens allierte i Amhara-regionen til å spre forvirring, legge skylden på Eritrea og Tigray-styrkene, og «hvitvaske» sitt eget frynsete rykte.

- Det er i denne forbindelse grunn til å minne om at eritreiske militære ble invitert inn i krigen med carte blanche av Abyi, så han må selv ta et tydelig ansvar for de overgrepene som er begått også av eritreerne, påpeker Nyssen.

Har laget humanitært atlas

Få forskere i verden har en bedre innsikt i den pågående humanitære situasjonen i Tigray enn ham. Nyssen, som selv er geograf med spesiell interesse for jordspørsmål, landbruksproduksjon og bønders levekår, har nærmere 30 års erfaring med forskning i Tigray-regionen. De siste månedene har han stått sentralt i arbeidet med å utarbeide et såkalt humanitært atlas for Tigray. Målet har vært å kartlegge og dokumentere ulike sider ved den humanitære situasjonen for de om lag seks millioner som bor i Etiopias nordligste region, Tigray.

Atlaset har også en kartside som viser hvilke steder felleskommisjonen fra FN og EHRC har besøkt sammenlignet med hvor det er rapportert om påståtte massakrer (se nederst i artikkelen).

Prosjektet, som er underlagt universitetet i Ghent, har benyttet informanter i ulike distrikter av Tigray for å innhente kvalitativ og kvantitativ informasjon om situasjonen. Informasjonen er deretter kryss-sjekket mot vitneutsagn og informasjon fra Etiopias regjering og humanitære organisasjoner.

Drap, menneskerettighetsovergrep og humanitære behov er kartlagt gjennom et helt år, etter hvert også for andre regioner enn Tigray. Tilsvarende er humanitære behov kartlagt løpende i lys av humanitær tilgang, avlingsstatus, sikkerhetssituasjon og regjeringens blokade av Tigray-regionen.

- Vi fikk tidlig beskjed om at kommisjonen ikke hadde noen interesse av vår kartlegging, sier Nyssen.

Han mener at FN sentralt og i Etiopia har vært altfor svake i forhold til å håndtere Etiopias myndigheter. - FN burde vært gitt frie hender til å foreta sine undersøkelser, istedenfor å godta de trange rammene som ble lagt rundt dette arbeidet, sier Nyssen.

Teamlederen ble utvist

Forskeren viser til at den internasjonale delen av teamet ble satt sammen av folk med begrenset tyngde, erfaring og bakgrunn fra FN-systemet. Unntaket var teamlederen, nigerianske Sonny Onyegbula, som for en drøy måned siden ble utvist av etiopiske myndigheter sammen med seks andre høytstående FN-representanter i landet.

Et forsøk fra FNs side på å hyre opp uavhengige tigrinya-talende tolker ble blokkert fra etiopisk side.

- Rapporten ender opp med et budskap, slik Michelle Bachelet framsto på pressekonferansen i dag, om å legge tilsynelatende like mye skyld til begge sider i konflikten. Tatt i betraktning at rapporten tar for seg den delen av krigen som foregikk fram til 28. juni, mens etiopiske og eritreiske var dypt inne i Tigray, blir det merkelig å tilsløre skyldspørsmålet på denne måten. De overgrepene som er begått av tigrayiske styrker er jo av et helt annet og mindre omfang enn hva som er rapportert om motpartens mange og omfattende overgrep mot sivile tigrayere, sier Nyssen.

Den belgiske professoren er en av flere Afrikas Horn-forskere som har stilt spørsmål ved rapportens uavhengighet og upartiskhet. Nyhetsbyrået AP siterte nylig anonyme kilder i den etiopiske kommisjonen som hevdet at den etiopiske kommisjonslederen hadde prøvd å nedtone amharaenes skyld i overgrepene, mens den tigrayiske siden skulle trekkes fram som overgripere.

Behov for nye, uavhengige undersøkelser

Human Rights Watch Africa er også kritisk til den nye rapporten og tar til orde for nye, uavhengige og langt mer omfattende undersøkelser langt mer omfattende undersøkelser av Tigray-krigens overgrep.

"Rapporten er langt fra en full gjennomgang av den ødeleggelsen sivile i Tigray har opplevd. Rapporten gir ikke veldokumenterte trender den oppmerksomhet de fortjener. Den gir liten omtale av overgrep begått av amhariske regionale styrker og milits mot tigrayere vest-Tigray. Den dokumenterer brutal seksuell vold begått av alle krigførende parter, men mislykkes i å anerkjenne omfanget av overgrep, inkludert seksuelt slaveri, begått av etiopiske, eritreiske og amhariske styrker rettet mot tigrayiske kvinner og jenter. Og den pynter på den bevisste, omfattende ødeleggelsen og plyndringen av helseinstitusjoner og trakassering og drap av bistandsarbeidere, skriver organisasjonens leder for Afrika, Letitia Bader.

FNs menneskerettighetskontor er bedt om en kommentar til kritikken, men har foreløpig ikke besvart henvendelsen.