Bistandsaktuelt-reporter i Etiopia: Avslørte grove sex-overgrep, har reist fra landet

Den avslørende reportasjen forteller blant annet om en ung to-barnsmor som blir bortført av fem soldater mens hun går på en landevei sammen med søsteren sin. Den tigrayiske kvinnen blir tatt med i en pick-up og senere låst inne i en liten bygning.

Mennene sier ikke noe om hvem de er, men kvinnen forstår hvem de er basert på kidnappernes aksent og deres militære uniformer. De er eritreiske soldater, som befinner seg i landet som alliert med de etiopiske regjeringsstyrkene - i deres kamp mot tigrayiske TPLF-soldater. En krig som har pågått siden starten av november 2020, men som ennå pågår i ulike deler av regionen.

I to uker blir 27-årige Mehrawit (et anonymisert navn, av hensyn til hennes sikkerhet) holdt innelåst på et rom med kun en tynn, skitten madrass på gulvet. I denne perioden blir hun gjentatte ganger voldtatt av ulike menn. Samtidig blir hun utsatt for vold og påført skader på ryggraden og bekkenet. Dette gjør at hun ikke klarer annet enn å ligge på gulvet. En dag teller hun 15 ulike soldater som begår seksuelle overgrep mot henne.

Fortellinger om krigsforbrytelser

Kvinnens dramatiske beretning er en av flere som etter hvert langsomt siver ut om krigsforbrytelsene i den lukkede regionen Tigray. Kun om lag 20 prosent av regionen er åpnet for humanitære aktører. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonal presse har knapt nok vært i Tigray siden krigen startet.

FNs spesialrapportør for seksuelle overgrep i konflikt har allerede for flere uker siden avgitt en uttalelse der han fordømmer sex-overgrepene begått av eritreiske og etiopiske soldater under krigen. USA, som er kjent for sine omfattende etterretningstjenester i konfliktområder, var tidlig ute med å kreve en slutt på seksuelle og andre overgrep. EU, og senere Norge, har gjort det samme.

Hvor mange tusen som er drept under den internasjonaliserte borgerkrigen er fortsatt uklart. Tigrayiske opposisjonspartier hevdet nylig at det var over 50.000, men anslagene er umulige å verifisere. FN har advart mot at en stor del av regionens seks millioner innbyggere kan stå i fare for å havne i sult og akutt nød. Over 60.000 har flyktet til flyktningleirer i nabolandet Sudan.

Human Rights Watch og Flyktninghjelpens generalsekretær, nødhjelpsveteranen Jan Egeland, er også blant de som har uttrykt sterk bekymring internasjonalt og som har krevd humanitær tilgang til krigens ofre.

I reportasjen i Los Angeles Times forteller overgrepsofferet Mehrawit også at da hun og søsteren ble brakt til den eritreiske leiren så hun om lag åtte andre tigrayiske kvinner som ble holdt fanget. Samme dag ble hun voldtatt av fem soldater.

Noen dager senere tok noen soldater med den yngre søsteren som ble voldtatt mens Mehrawit var tvunget til å se på. I dagene som fulgte ble flere og flere kvinner brakt til leiren. Hun og de andre kvinnene fikk knapt nok mat under fangeskapet, hevder hun.

Etter hvert ble overvåkningen av rommet der hun hadde sittet innelåst slappere, ifølge Mehrawit. Natt til 23. januar klarer hun å krabbe seg ut av leiren og fram til en hovedvei, der hun senere besvimer. Hun blir funnet av en motorsyklist og senere brakt til sykehuset i regionhovedstaden Mekele.

Innrømmet overgrep

Fredag denne uka, dagen etter publiseringen av Lucy Kassas artikkel i den amerikanske avisen, innrømmet Etiopia at det har skjedd omfattende sex-overgrep under krigen.

Det var landets kvinneminister Filsan Abdullahi Ahmed som avga uttalelsen om at det «utvilsomt» hadde skjedd voldtekter. Det skjedde etter at en gruppe fra landets påtalemyndigheter hadde besøkt regionen for å undersøke tidligere framsatte påstander. Hun sa imidlertid ingenting om omfang, steder det skulle ha skjedd eller hvem som skulle stå bak overgrepene.

- Vi venter på etterforskningen av disse forferdelige forbrytelsene, sa hun i uttalelsen.

Den etiopiske menneskerettighetskommisjonen, som er underlagt landets parlament, har tidligere meldt at det i løpet av de to siste månedene er rapportert inn 108 voldtekter til helsepersonell i ulike deler av regionen.

Leger ved hovedsykehuset i Mekelle forteller at voldtektsofre er blitt brakt til sykehuset gråtende og med skader. De yngste ofrene har vært ned mot 12 år, forteller de. En av frilansjournalisten Lucy Kassas kilder i saken om sex-overgrepene har selv i ettertid blitt truet. I kraft av sin oppvekst i Mekelle har tigrayiske Kassa hatt tilgang til et stort kontaktnett og en rekke unike kilder i Tigray. Noen av dem våget å snakke om ugjerningene.

FNs spesialrepresentant Pramila Patten uttalte i januar at hun var «svært bekymret over alvorlige anklager om seksuell vold» i Tigray. Hun viste blant annet til at kvinner, som mange steder er desperate etter å få tak i mat, ble tvunget til å ha sex med soldater i bytte mot basisvarer. Også USAs utenriksminister har, basert på etterretningsrapporter, rettet sterk kritikk av den brutale krigen i Tigray, herunder sex-overgrepene.

Truet av bevæpnede menn

Det var mandag sist uke at noen banket på døra til Bistandsaktuelts korrespondent Lucy Kassas leilighet i hovedstaden Addis Abeba. Da den aleneboende 29-årige frilansjournalisten åpnet, ble hun møtt av tre bevæpnede menn som trengte seg inn og slo Kassa i gulvet. De begynte deretter å stille krasse og truende spørsmål om hennes kritiske journalistikk og forholdet til «TPLF-juntaen», mens de endevendte alt som var i leiligheten.

Mennene, som snakket amharisk, var kledd i sivil og de identifiserte seg ikke.

- De truet meg med at de skulle komme tilbake og ta meg «mye hardere» neste gang, dersom jeg fortsatte å skrive kritisk om regjeringen, sier Kassa.

Få minutter etter angrepet tok Lucy Kassa med skjelvende stemme kontakt med Bistandsaktuelt og rapporterte om angrepet. Hun koplet umiddelbart angrepet til det journalistiske arbeidet hun hadde holdt på med de siste par ukene. Lørdagen før hadde hun imidlertid rukket å sende avgårde sin artikkel om sex-overgrepene i Tigray-regionen til Los Angeles Times.

- Jeg hadde likevel fortsatt ting jeg ønsket å undersøke. Blant annet hadde jeg via kilder i Tigray mottatt bilder av leirer med eritreiske soldater fra ulike landsbyer nær byen Adigrat, forteller hun.

Mennene som hadde truet henne tok imidlertid med seg både bildene og pc-en hennes før de forlot boligen. Etiopias regjering har lenge benektet at de har samarbeidet med den tidligere fienden, Eritrea, under offensiven i Tigray-regionen. Det finnes imidlertid en rekke vitneutsagn som bekrefter at eritreiske styrker har spilt en betydelig rolle.

Uka etter det dramatiske angrepet levde Lucy Kassa delvis i dekning hos bekjente. Dagen etter angrepet mot henne opplevde hun imidlertid at taxien hun satt i ble sneiet av en passerende bil som kom i svært stor fart. Hun aner ikke om trafikkhendelsen var en tilfeldighet eller enda en advarsel mot henne.

Støtte og flukt

Samtidig kom det raskt ulike typer støtteerklæringer fra internasjonale presseorganisasjoner etter at Bistandsaktuelt hadde kontaktet Norsk Journalistlag som videreformidlet til sine internasjonale kontakter. Kassa tok selv også kontakt med de to internasjonale organisasjonene Committee to Protect Journalists og Reporters Without Borders. Både norske og internasjonale medier omtalte saken, blant dem Voice of America og Los Angeles Times.

• LA Times: Behind the story: I reported on Ethiopia‘s secretive war. Then came a knock at my door

Den etiopiske statens presse-kontrollorgan EBA offentliggjorde også en uttalelse på sin facebookside der de tok avstand fra påstander internasjonalt om at en representant for internasjonal presse var angrepet. Kassa var nemlig ikke registrert som representant for utenlandske medier, fastslo kontrollorganet. Reporters Without Borders har avvist uttalelsen som en typisk måte å avlede oppmerksomhet gjennom forsøk på å diskreditere den angrepne part.

Fredag forlot Lucy Kassa landet etter å ha fått ulike typer hjelp fra sine internasjonale kontakter. Natt til lørdag fikk Bistandsaktuelts redaktør en melding på mobilen om at hun var fremme på ankomststedet. «We did it!», skriver Lucy Kassa først. Deretter: «I am safe!»