Ofre for seksuelle overgrep gjør håndverksarbeid på et krisesenter i regionhovedstaden Mekele 27. februar i år. Historier om voldtekt, ofte begått av flere soldater på en gang, er svært vanlige, ifølge leger og sykepleiere ved helseinstitusjoner i Tigray-regionen. Foto: Eduardo Soteras / AFP /NTB

Overgrep under Tigray-krigen: Først ble de voldtatt, deretter torturert

Først ble de voldtatt, deretter utsatt for ekstrem seksuell tortur. Helsearbeidere og internflyktninger forteller om tilfeller av grove overgrep mot tigrayiske kvinner. Overgrepene sies å være utført av styrker som er alliert med statsminister Abyis regjeringsstyrker.

Publisert

Tigray

  • Tigray er en historisk region i det nordlige Etiopia med rundt 7 millioner innbyggere.
  • Tigrayerne er en av de tre største etniske gruppene i Etiopia og 95 prosent av dem tilhører Den ortodokse kirken. Oromoer og amharaer er større folkegrupper.
  • Tigray-regionen er opprinnelsen til Etiopias eldgamle sivilisasjon - den 3000 år gamle Axum-sivilisasjonen.
  • TPLF er et 45 år gammelt parti som styrte i Etiopia i 27 år under EPRDF-koalisjonen. Den styrtet et marxistisk regime i 1991 etter 17 års væpnet kamp.
  • I desember 2019 ble den tidligere TPLF-dominerte koalisjonen EPRDF oppløst. TPLF, som gikk ut av den tidligere koalisjonen, trakk seg tilbake og regjerte i en periode kun Tigray-regionen.
  • I november 2020 erklærte statsminister Abyi Ahmed krig mot regionregjeringen i Tigray, etter flere måneder med militær opptrapping og økt spenning mellom partene. Den offisielle begrunnelsen for å gå til krig var at TPLFs regionstyrker hadde angrepet en militærforlegning underlagt regjeringsstyrkene.

(Advarsel til leserne: Reportasjen inneholder beskrivelser av ekstrem seksuell vold.)

Akberet* visste at hun ikke lenger var trygg. Soldatene fra amhara-militsen, som hadde tatt kontrollen over hjembyen hennes Humera og andre omstridte områder i det vestlige Tigray, hadde nettopp gitt alle tigrayere i hennes nabolag ordre om å forlate hjemmene sine innen 24 timer.

- Militsmennene, som hadde terrorisert oss i månedsvis, sa vi ikke fikk bo der lenger, fordi vi var tigrayere. De ga oss ordre om å dra tomhendt. De sa all vår eiendom tilhørte amharaer, ikke oss, forteller den 34 år gamle trebarnsmoren.

Amhara-styrkene rykket inn i det vestlige Tigray fra naboregionen Amhara i november i fjor, for å støtte den etiopiske regjeringshæren i offensiven mot TPLF (Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF). Sistnevnte er styrkene til partiet og administrasjonen som inntil noen uker etter krigsutbruddet i fjor ledet Tigray-regionen.

Tar kontroll over omstridte områder

Siden dengang har amharaene, som er Etiopias nest største etniske gruppe, tatt kontroll over flere områder i Tigray. Områder de hevder historisk har tilhørt dem.

Akberet kastet ikke bort tida etter soldatenes ordre om å forlate hjemmet. Morgenen etter, 8. mars, flyktet hun fra hjemmet sitt. Det skjedde til fots, med en seks måneder gammel baby på ryggen, og med hennes to andre sønner på fire og sju på slep. Den 14 år gamle brorens hennes var også med.

Rundt sju timer seinere nådde de ei bru over Tekeze-elva. Amhara-styrkene bruker stedet som en uformell grense mellom Tigray og det de sier nå er Amhara. Der ble de stoppet av fire soldater fra amhara-militsen. De skilte Akberet fra barna og broren hennes. Deretter tok de henne med til et forlatt hus på et gårdsbruk, bare noen meter unna.

Så skjedde det fryktelige. De fire mennene voldtok henne etter tur. Som om ikke det var nok, ble hun også utsatt for grov tortur. Soldatene førte ei varm metallstang inn i skjeden hennes og skadet livmoren hennes.

«En tigrayisk livmor bør aldri føde barn.»

- Jeg tryglet dem om å holde opp. Jeg spurte dem, gråtende, hvorfor de gjorde det mot meg, hva galt jeg hadde gjort mot dem, forteller Akberet.

Hun husker godt hva de svarte: «Du har ikke gjort noe galt mot oss. Problemet er livmoren din. Den gir liv til woyane (nedsettende navn ofte brukt om TPLF). En tigrayisk livmor bør aldri føde barn.»

Smertene var så sterke at Akberet besvimte. Militsmennene dro og etterlot henne bevisstløs.

Den unge broren hennes fant henne. Med hjelp fra andre tigrayiske internflyktninger fikk de henne til en by lenger øst.

- Det seksuelle overgrepet har ødelagt hennes evne til å få flere barn, bekrefter legen som behandlet henne.

Blødningene hun hadde etter overgrepet og torturen har stoppet nå. Men Akberet, som har fått lov å bo hjemme hos en slektning, kan ennå ikke gå. Hun må sitte og ligge med beina spredt. Det er vanskelig å få sove om natta.

Fjerner spiker, stein og plast

Flere hundre kvinner har fortalt grufulle historier om voldtekter og gjengvoldtekter etter at krigen i Tigray startet for rundt seks måneder siden. Leger har på sin side rapportert om spor etter tortur: fjerning av spiker, steiner og plastbiter fra kroppen til voldtektsofre.

FNs spesialrapportør Pramila Patten uttalte nylig i sin rapport til Sikkerhetsrådet at kvinner og jenter i Tigray har blitt utsatt for seksuell vold «på nivå med ufattelig grusomhet». Dette har særlig rammet enkelte kvinner på landsbygda, i fjellområder i sentrale og nordlige deler av regionen.

Helsearbeidere i de få fungerende klinikkene som fortsatt opererer i Tigray dokumenterer daglig nye saker, til tross for at de frykter represalier og angrep, ifølge Pramila Patten, FNs spesialutsending for seksuell vold i konflikt. Sakene har involvert etiopiske soldater og allierte eritreiske styrker, så vel som amhara-soldater og andre medlemmer av irregulære væpnede grupper og militser.

En video på sosiale medier viser en lege i Tigray mens han fjerner spiker og andre gjenstander fra en sexmisbrukt kvinnes vagina. I videoen snakker legen og en sykepleier om det de finner, mens han understreker for sykepleieren at overgrepet må dokumenteres. (Skjermdump: Bistandsaktuelt)

Over 800 overgrep så langt

- De større sykehusene i Tigray har rapportert om 829 seksuelle overgrep mot kvinner, opp fra 518 1. april, sier sykehusdirektør Hayelom Kebede ved Ayder Referral Hospital i regionhovedstaden Mekele når vår reporter snakker med ham i slutten av april.

Leger frykter imidlertid at det virkelige tallet er langt høyere, og tror det er mange saker det ikke blir rapportert om. Årsaken er at krigshandlingen fortsatt pågår og store deler av Tigray fortsatt er av den grunn fortsatt utilgjengelige.

Siden desember har tre andre kvinner fra de omstridte områdene (som amharaene gjør krav på, red.anm.) vest i Tigray rapportert om tilsvarende tortur som det som skjedde Akberet, sier leger til Bistandsaktuelt. I det nordlige Tigray er soldater fra nabolandet Eritrea beskyldt for liknende overgrep, inkludert gjengvoldtekter og tortur.

Påfører brannskader

Sykehusdirektør Hayelom forteller om ett tilfelle i et område ikke langt fra grensen til Eritrea:

- Den 22. februar fikk vårt sykehus et nødanrop om ei 21 år gammel jente som var blitt gjengvoldtatt og dumpet i Edaga Hamus, sier Hayelom - som nå er ute av Etiopia, men som fortsatt er i regelmessig kontakt med staben ved sykehuset.

- Eritreiske soldater hadde brent både de ytre og indre genitaliene hennes med fyrstikker og ei varm metallstang, ifølge meldingen vi fikk. Vi kunne ikke sende en ambulanse akkurat da, av sikkerhetsgrunner. Seinere ble kommunikasjonen brutt, sier han.

Han vet ikke hvordan det gikk etterpå. - Kanskje døde hun, legger han til.

Krigsutbruddet

Det var 4. november i fjor at Etiopias statsminister Abiy Ahmed beordret føderale styrker fra ulike deler av landet til Tigray Det skjedde etter at TPLF ifølge Abiy hadde angrepet og tatt over regjeringshærens nord-kommando i Tigray. TPLF spilte en dominerende tolle i etiopisk politikk inntil Abiy kom til makten i 2018, og gjorde seg upopulær i flere av landets regioner og folkegrupper.

Da kampene begynte ble nesten all kommunikasjon til Tigray blokkert, inkludert internett, telefonlinjer og transport. Journalister ble også nektet å reise til regionen, med rundt seks millioner innbyggere. Dermed ble det vanskelig å verifisere informasjon.

Den totale blokaden har siden blitt lempet på og det har blitt mulig å besøke deler av regionen. Undersøkelser gjort av menneskerettsgrupper og en rekke troverdige øyenvitnerapporter i media dokumenterer angivelige brutale overgrep i Tigray.

Etter først å ha benektet det i månedsvis, bekreftet Abiy i forrige måned i en tale til parlamentet at styrker fra nabolandet Eritrea hadde rykket inn i Tigray. Han innrømmet også for første gang at overgrep som voldtekter hadde skjedd under krigen, og lovte at gjerningsmennene ville bli stilt til ansvar.

Nyanserte sin beklagelse

Statsministeren nyanserte og tonet samtidig ned beklagelsene i sin tale.. Han understreket at regjeringsstyrkene og deres allierte hadde vært utsatt for «en propagandakampanje» og «overdrivelser» - før han la til: «Kvinner (i Tigray, red.anm.) ble voldtatt av menn, men våre soldater (i nord-kommandoen) ble krenket av bajonetter. Ingen har reist dette spørsmålet.»

Etiopias regjering sier at den har satt ned en arbeidsgruppe for å etterforske rapportene om seksuell vold i Tigray, og insisterer på at den tar påstandene på alvor. I tillegg har Etiopias statsoppnevnte menneskerettskommisjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter kunngjort at de er blitt enige om å foreta en felles gransking «av menneskerettsbrudd og overgrep angivelig utført av alle parter» i Tigray.

Mange titusen mennesker er trolig blitt drept i konflikten, og rundt 4,5 millioner er nå avhengige av nødhjelp.

1,7 millioner internt fordrevne

Ifølge Tigrays interimregjering, som er oppnevnt av den føderale regjeringen i Addis Abeba, er det nå 1,7 millioner internt fordrevne i regionen. Anslagsvis 60 prosent av dem er fra de omstridte områdene i det vestlige Tigray. Etenesh Nigusse, talskvinne for interimregjeringen, sier at fordrivelsene fortsetter.

- Vi mottar daglig rapporter om nye tvangsfordrivelser fra de omstridte områdene i det vestlige Tigray, sier hun.

I slutten av mars sa lederen av interimregjeringen Mulu Negra til nyhetsbyrået Reuters at det vestlige Tigray «er okkupert av amhara-militsen og spesialstyrker, og de tvinger folk til å forlate hjemmene sine». Mulu beskyldte også Amhara for å utnytte den prekære situasjonen i Tigray til å annektere de omstridte områdene, og la til at «de som begår denne forbrytelsen må stilles til ansvar».

Soldater voldtok begge døtrene

Vi har også snakket med Medhin*, en eier av et serveringssted i byen Humera. Kvinnen i 60-årene var også blant de som ble tvunget til å flykte.

Hun forteller at fem soldater fra amhara-militsen brøt seg inn i huset hennes om natta 27. februar og truet med å drepe henne om hun ikke forlot området. De voldtok hennes to døtre på 24 og 28 år. Det skjedde rett foran øynene hennes.

- De slo døtrene mine, etter at de først hadde gjeng-voldtatt dem. De slo dem i genitaliene. De ga meg ordre om å forlate stedet, og tok alt jeg eide. De truet meg også til å skrive ut en pengesjekk til dem, forteller hun.

Bistandsaktuelts reporter har ikke klart å få beskrivelsen av voldtekten verifisert av uavhengige kilder, men andre fordrevne mennesker som hadde søkt tilflukt samme sted bekrefter at de så at Medhins døtre hadde problemer med å gå.

USA: Det foregår etnisk rensing

USAs utenriksminister Antony Blinken hevdet sist måned at etnisk rensing hadde funnet sted i det vestlige Tigray, slik også FN har hevdet tidligere. Blinken krevde tilbaketrekking av eritreiske og amhariske styrker fra regionen. Etnisk rensing defineres av FN som en systematisk og målrettet politikk for med maktbruk å fjerne en sivilbefolkning fra bestemte områder, ved bruk av blant annet drap, tortur, arrestasjoner, voldtekter og andre seksuelle overgrep.

Bistandsaktuelts reporter har også snakket med elleve mennesker fra det vestlige Tigray. De beskrev ulike overgrep gjort av amhara-militsen og Fano - en væpnet amharisk ungdomsgruppe. Dette skal ha skjedd i de områdene i det vestlige Tigray som disse gruppene nå kontrollerer militært.

Amhara-militssoldatene kunne gi tigrayere 24 timers frist til å forlate området, forteller de. Andre ganger fikk tigrayere ordre om å godta nye ID-kort der de framsto som amharaer, ikke tigrayere. Hvis de nektet, måtte de flykte. Noen fortalte også om vilkårlig arrestasjon og fengsling.

- Humera tilhører nå Amhara

- De kom til huset vårt 16. februar og sa at vi skulle forlate stedet, at Humera tilhører Amhara-regionen og at de ikke trenger tigrayere, sier Negisti*, en 40 år gammel fordreven kvinne som tidligere bodde sammen med sin mor i Humera.

- De arresterte moren min. Hun er 67 år gammel og lider av en nyresykdom. Før de begynte med arrestasjonene, hadde de utstedt Amhara-ID‘er til noen tigrayere. Men seinere sa de at de hadde sluttet å utstede ID-kort, sier Negisti, som forlot Humera da moren hennes ble løslatt fra fengselet etter ei uke.

Tsgay* er etiopisk-ortodoks kristen prest. Han ble arrestert to ganger før han bestemte seg for å flykte fra Humera 24. mars, etter å ha fått kjennskap til utenomrettslige drap på fire personer som han kjente. Blant dem var en nabo. Tsgay så selv liket av naboen.

- De plyndret alt disse døde mennene eide, forteller Tsgay, som selv er far til tre barn.

Minst 78 kirkelig ansatte er drept

- Jeg begynte å frykte for mitt liv. De kommer alltid om natta og fyrer av våpnene sine. De har ingen som styrer dem. De dreper, plyndrer og voldtar og gjør akkurat hva de vil. Jeg ville heller flykte enn å leve i frykt, sier han.

Han har god grunn til å ta frykten og truslene på alvor. I et offisielt brev fra den kristenortodokse kirken i landet 15. april i år nevnes navnene på 78 prester og andre kirkelige ansatte som er tatt av dage under krigshandlingene. I et videoopptak som er smuglet ut av landet fordømmer overhodet for den ortodokse kirken i landet Abune Matthias «folkemordet» som den etiopiske staten har begått mot etniske tigrayere.

Bistandsaktuelts reporter har henvendt seg til Amharas regionpresident Agegnehu Teshager og hans forgjenger Temesgen Tiruneh, nå direktør for Etiopias nasjonale etterretningsvesen, for å få deres kommentarer til beskyldningene mot amhara-militsen i det vestlige Tigray. Ingen av dem har besvart henvendelsen.

Eritrea har på sin side avvist beskyldningene mot deres soldater om voldtekter og andre forbrytelser, og karakteriserer påstandene som «opprørende» og «et ondskapsfullt angrep på vår kultur og vårt folks historie».

*Navn på intervjuobjekter er endret og deres nåværende tilholdssted er ikke oppgitt, for å beskytte kildenes identitet.

Hoveddelen av reportasjen, som er laget av Bistandsaktuelts reporter, frilansjournalisten Lucy Kassa, er tidligere publisert av Al Jazeera.

Powered by Labrador CMS