Sult-krisa brer seg i Tigray – vil USA-sanksjoner kunne presse fram hjelp?

Torsdag kom meldingen om at Etiopia vil utvise sju sentrale FN-ansatte fra landet. Det utspillet kommer etter at FNs nødhjelpssjef denne uka slo alarm om den raskt voksende sultkatastrofen i landets nordlige region, Tigray. Nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte situasjonen "en skamplett på vår samvittighet" og ba om umiddelbare tiltak fra etiopisk side. Etiopia derimot mener FN bedriver "innblanding i landets indre anliggender".

Utmagrede barn, fortvilte mødre, en regjering som bruker sult som våpen for å vinne en krig. Det er noen stikkord for situasjonen i Tigray-regionen som de siste dagene har forverret seg raskt.

Grusomme bilder av sterkt underernærte barn har de siste dagene figurert i ulike internasjonale medier. Leger forteller om helsearbeidere som besvimer under operasjoner fordi de selv ikke har hatt nok å spise på lang tid. Mødre forteller at familier kun har grønne blader å spise.

«Det er et langsomt drap. Folk bare dør», uttalte en lege ved et sykehus i Mekele til nyhetsbyrået AFP denne uka. Han forteller om pasienter, i hovedsak barn, som gradvis svekkes og svekkes - helt til døden inntrer.

Krigslykken snudde

Bakgrunnen for den humanitære krisen er borgerkrigen i landet der etiopiske regjeringsstyrker alliert med Eritrea og amhariske regionstyrker og milits står mot tigrayiske styrker. Krigen startet 4. november i fjor etter lengre tids sabelrasling og økte spenninger mellom Addis Abeba og TPLF-ledelsen i Tigrays regionhovedstad Mekele. Begge parter inntok fastlåste posisjoner og liten vilje til kompromisser.

Kjernen i konflikten er en strid rundt maktfordeling og regionenes innflytelse og selvbestemmelse. Tigray Peoples‘ Liberation Front (TPLF) var i 27 år den dominerende makt i landets sentralregjering, og mislikte sterkt at partiet og tigrayiske ledere mistet makt og innflytelse. Partiets ledere har hegnet om grunnlovens rett til regional selvbestemmelse, herunder regionenes rett til å ha egne militære styrker. TPLF valgte å bryte med den nye statsministeren da han og andre tidligere koalisjonspartnere nedla den gamle koalisjonen og opprettet et nytt nasjonalt parti.

De Abyi-lojale allierte styrkene hadde i krigens første fase stor framgang og inntok regionhovedstaden etter få uker. Statsminister Abyi Ahmed erklærte til og med at all motstand var knust og at det bare gjensto å spore opp de siste flyktende TPLF-lederne. I virkeligheten hadde de tigrayiske styrkene trukket seg tilbake til landsbygda og omgruppert seg. TPLF skal ha blitt overrasket over styrken og bredden i krigsoperasjonen, blant annet at den nye militære alliansen med Eritrea også innebar omfattende eritreiske militæroperasjoner inne i Tigray.

I sommer snudde krigslykken seg da TPLF-styrkene slo hardt tilbake og gjenerobret størstedelen av regionen. Da de tigrayiske styrkene paraderte tusener av krigsfanger gjennom gatene i regionhovedstaden var det til allmenn jubel fra lokalbefolkningen som hadde opplevd grove overgrep under «okkupasjonen».

Les mer: Feiring i det etiopiske styrker trekker seg ut av Tigrays hovedstad (bistandsaktuelt.no)

Kringsatt av fiender

Et stort problem for Tigray-styrkene og den regionale ledelsen i Tigray er likevel at regionen er omgitt av fiender på alle kanter. Da fredsprisvinner Abyi Ahmeds allierte etter hvert gikk på store militære tap og måtte trekke seg tilbake, erklærte regjeringen plutselig en ensidig våpenhvile begrunnet med humanitære årsaker.

I lys av begrunnelsen virket det svært ulogisk at regjeringen samtidig kuttet strømforsyning, banktjenester, all transport og alle kommunikasjonslinjer til den nordlige regionen. Den nærmest totale blokaden har skapt store problemer for forsyningene av innsatsvarer, mat og humanitær hjelp til befolkningen i området. Før de trakk seg tilbake hadde etiopiske og eritreiske styrker plyndret matvarelagre, drept husdyr og ødelagt viktig infrastruktur.

Drøyt tre måneder etter at Mekele ble gjenerobret av TPLF-styrkene er det liten tvil om at blokaden har en stor kostnad for sivilbefolkningen. Det fredsprisvinner Abyis allierte styrker ikke klarte å oppnå gjennom en militær offensiv, prøver de nå å oppnå gjennom å bruke sult som våpen, slik blant annet Washington Post, The Telegraph og Al-Jazeera har beskrevet.

Denne uka kom det ut nye avsløringer av store interneringsleirer nye avsløringer av store interneringsleirer for tigrayere i den vestlige delen av regionen, et område som fortsatt «okkuperes» av amhariske regionstyrker og milits. Gjennom øyenvitneskildringer, video og satellittfoto avsløres systematiske arrestasjoner, vold mot barn, drap og andre grusomme forhold innenfor et system som tilsier at tigrayere utsettes for etnisk rensing. Lignende interneringsleirer i det samme området interneringsleirer i det samme området er tidligere omtalt av journalisten Lucy Kassa, som også skriver for Bistandsaktuelt.

Les mer: Systematiske drap i omstridt etiopisk grenseby (bistandsaktuelt.no)

Abyi-rådgiver holdt hat-tale

Observatører som følger situasjonen i Etiopia tett beskriver en regjering der beinharde amhariske nasjonalister har fått innflytelse over statsministeren. Rivaliseringen mellom Amhara og Tigray om sentralmakten i landet utgjør en viktig bakgrunn for krigen, og målet er at Tigrays maktposisjon skal svekkes og knekkes en gang for alle. Noe av det første som skjedde etter krigsutbruddet var at amhariske styrker tok kontroll over grenseområder mellom Amhara og det vestlige og sørlige Tigray. Dette er et område mange amhariske nasjonalister mener egentlig tilhører deres region.

Den amhariske fienderetorikken har klare etniske overtoner. Abyi, som er oromo, er selv blitt kritisert for sine omtaler av fienden som «hyener», «kreft» og «ugras», uttrykk som smitter over på aktivistgrupper som trakasserer sivile tigrayere på gaten og på sosiale medier. Parlamentsmedlem, rådgiver og pastor i den ortodokse kirken Daniel Kibret, en nær medarbeider av statsminister Abyi, holdt nylig en tale der han sammenligner TPLF og tigrayiske styrker med Satan, «monstere» og «ugras». Skillet mellom TPLF-ledelsen og tigrayere i talen er imidlertid uklart, bevisst eller ubevisst.

«These people and their likes shouldn‘t be repeated. They should be known as the last of their kind. After this, we should prevent the coming into being of people like them. By all means.”, sier pastoren i en tale til støttespillere og religiøse tilhengere i Amhara-regionen. USAs utenriksdepartement har allerede tatt sterkt avstand fra talen, noe som kan tyde på at Abyi-rådgiveren er blant de som er i søkelyset.

Nektet å ta imot USAID-sjef

Etiopia har i en årrekke vært en viktig alliert for USA i kampen mot internasjonal terrorisme, blant annet i Somalia. Biden-administrasjonen har likevel inntatt en ny og mye tøffere holdning til Etiopias regjering enn sine forgjengere i det hvite hus. USAs utenriksdepartement har tatt sterkt avstand fra Etiopia og Eritreas medvirkning til overgrep mot sivilbefolkningen; herunder seksuelle overgrep, flybombing av ubevæpnede sivile og nødhjelpsblokade.

Høytstående amerikanske tjenestemenn har ved flere anledninger besøkt Etiopia, men flere - som USAID-sjef Samantha Power - har opplevd at Abyi-regjeringen nekter å ta dem imot. Derimot fikk hun besøke nødhjelpslagre som var proppfulle med amerikansk nødhjelp tiltenkt nødlidende sivile.

«This warehouse in #Ethiopia holds 58,000 metric tons of @USAID-provided food, to feed people in Tigray and elsewhere in the country. Our calls for unhindered access are not rhetorical - we want this food to reach people ASAP who need it to survive.”, skrev Power på twitter 4. august i år, mens hun poserte foran gigantlageret. Problemet er bare at denne matvarehjelpen ikke kommer ut til de som sulter.

Etiopia hindrer helt bevisst nødhjelp til den krise- og sultrammede befolkningen i Tigray, fastslo Power senere. Uttalelsen kom kort tid etter at regjeringen beskyldte hjelpeorganisasjonene Flyktninghjelpen og Leger uten grenser for å være partiske og hjelpe tigrayiske opprørere. Regjeringen beordret at de to organisasjonene måtte «suspendere» sine hjelpeoperasjoner i regionen.

Abyi-regjeringen nekter på sin side for at den stopper nødhjelpsleveranser, men sier at det er «sikkerhetsproblemer» som hindrer leveransene. Regjeringen i Addis har blant annet beskyldt Tigray-styrkene for å ha beslaglagt og stjålet lastebiler som var i ferd med å bringe nødhjelp inn i regionen. På dette punktet står påstand mot påstand. Motparten TPLF har på sin side tatt til orde for en uavhengig gransking av forholdet og hevder blant annet at lastebilsjåførene, mange av dem tigrayere, er blitt stanset og trakassert ved militære veisperringer i naboprovinsene Amhara og Afar.

USA truer med sanksjoner

17. september i år fulgte Biden-administrasjonen opp sitt Etiopia-engasjement med å åpne for mulige sanksjoner mot enkeltpersoner og enheter. USAs trusler om sanksjoner vil kunne ramme de som begår menneskerettighetsovergrep, truer fred og stabilitet, eller hindrer humanitære leveranser eller framskritt i retning våpenhvile mellom partene.

De potensielle økonomiske sanksjonene framstår som beskjedne i omfang, men vil kunne ramme både etiopiske, eritreiske og amhariske ledere og enheter, i tillegg til personer og enheter hos motparten i Tigray. Fra før er øverstkommanderende for den eritreiske hæren rammet av lignende sanksjoner.

Statsminister og fredsprisvinner Abyis umiddelbare respons på den amerikanske erklæringen om sanksjoner var kjølig og avvisende. I et åpent brev til president Biden beskylder statsminister Abyi USA for ikke å ha forstått at hans krigføring i Tigray-konflikten er et ledd i den globale kampen mot internasjonal terror. Samtidig kritiserer han innflytelsesrike amerikanske aktører for å ha «et vennskapsforhold til fiendtlige terroristgrupper som TPLF».

TPLFs pressetalsmann Getachew Reda ga derimot en mer positiv respons. Han åpnet for dialog om våpenhvile samt uavhengige undersøkelser av påståtte menneskerettighetsovergrep under krigen. De siste ukene har det kommet troverdige meldinger om at Tigray-styrker har begått massakrer mot sivile i Amhara-regionen, som er blitt kritisert blant annet fra amerikansk side. Påstander om det samme har også kommet i regionen Afar.

Imens driver de såkalte tigrayiske "forsvarsstyrkene" TDF krig i deler av naboregionen Amhara, offisielt med et mål om å komme seg inn i det vestlige Tigray derfra og å svekke fiendens krigsevne. Hensikten er både å gjenerobre vest-Tigray, som fortsatt okkuperes av eritreiske og amhariske styrker og å nå grensen til Sudan. Nabolandet er i en konflikt med Abyi-regjeringen om et fruktbart landområde ved grensen og er ansett for å være sympatisk innstilt til TPLF og Tigray-befolkningen.

Dersom TDF-styrkene lykkes i å åpne en korridor for forsyninger inn fra nabolandet Sudan brytes Abyis blokade og det kan bli enklere å komme inn med internasjonale humanitære forsyninger.

Men behovene er enorme. Tilsammen 5,2 millioner mennesker bor i regionen. FN anslår at 1,8 millioner mennesker i Tigray er truet av sult. Antallet lastebiler som faktisk har kommet seg inn i regionen anslås til kun 11 prosent av behovet for matleveranser. Underernæringsraten er nå over 22 prosent, anslår ernæringseksperter.

Over 2,1 millioner mennesker i regionen er tvunget på flukt som følge av krigen og må dele matforsyningene med lokalbefolkningen. De internt fordrevne - og blant dem særlig barna - er den gruppen som i disse dager er mest utsatt for matmangelens ødeleggende konsekvenser.

Ingen dialogvilje å spore

Å dømme etter Abyis reaksjoner på USAs sanksjonstrusler er det foreløpig liten grunn til å tro at han vil bøye seg for amerikanske sanksjonstrusler eller vil åpne opp for humanitær hjelp til sine landsmenn i landets nordlige region. Det er derimot tegn som tyder på at Abyi i økende grad vender seg bort fra USA og er i dialog med land som er mindre opptatt av menneskerettigheter og humanitære hensyn. Kina, Russland og droneprodusenten Tyrkia er land Abyi gjør «business» med. Frykten for å miste Etiopia som alliert i Afrika vil kunne bremse USAs iver etter å iverksette sanksjoner som virkelig monner.

Statsminister Abyi har foreløpig ikke vist noen tegn til dialogvilje overfor Tigray. De siste ukene har derimot statsministeren oppretholdt den fiendtlige retorikken, mens han har oppfordret befolkningen til massive innrulleringer i hær- og militsstyrker. Målet er i første omgang å drive ut «terroristene» fra områder de har inntatt i naboregionene Amhara og Afar - i neste omgang å gjenerobre Mekele.

Statsminister Abyi har nylig hevdet at hans styrker kun trenger ti dager på å klare dette. Det framstår i praksis like usannsynlig som en rekke andre påstander om snarlige seirer som statsministeren har fremmet de siste månedene, men det er et signal om at blokaden av den nordlige regionen vil fortsette, at krigen vil dra ut. Prisen for det betales av barna i Tigray og andre krigsherjede deler av landet.