Eritreiske flyktninger havnet i krigssone, hjelpearbeidere måtte flykte
De flyktet til Etiopia fra undertrykkelse, fattigdom og militærtjeneste i Eritrea. Men så begynte kampen om makten i den etiopiske Tigray-regionen. For å knuse regionsstyret ba Etiopias statsminister Abiy om hjelp fra Eritreas sterke mann Isaias Afwerke – mannen flyktningene fryktet. Det er uvisst hva som har skjedd med mange tusener eritreiske flyktninger.
FNs nødhjelpskoordinator har helt siden den væpnede konflikten startet 4. november advart at situasjonene er «svært alvorlig» for 96 000 eritreiske flyktninger bosatt i fire leirer i Tigray. Mandag denne uken sa FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR) at leirene var gått tomme for mat. FN uttrykte samtidig bekymring om ubekreftede rapporter om angrep og bortføringer i leirene.
- Eritreiske flykninger er blant de mest sårbare i regionen. Vi har tatt dette opp med diplomater fra mange land, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen på telefon fra Sudan.
Humanitær tilgang
Flyktninghjelpen er en av fire organisasjoner som har jobbet med eritreiske flyktninger i Tigray på vegne av UNHCR, og har flere feltkontorer. Organisasjonen har forsøkt å forhandlet med etiopiske myndigheter om adgang, uten å få en avklaring.
Denne uken ble det klart at FN og etiopiske myndigheter er blitt enig om at FNs humanitære organisasjoner får “uhindret, vedvarende og sikker» adgang til områdene regjeringen kontrollerer i Tigray, og til områder i naboregionene Afar og Amhara der det det nå bor mange fordrevne. FN sier at det nå er 2 millioner mennesker med behov for nødhjelp i Tigray og nærliggende områder.
Egeland sier det er uklart om hjelpeorganisasjonene også får tilgang til flyktningleirene i Tigray.
- Humanitære organisasjoner trenger adgang til alle områder, ikke bare der regjeringsstyrkene har full kontroll. Vi trenger adgang til de er eritreiske flyktningeleirene eller til områdene de har flyktet til, sier han.
Helt siden regjeringsstyrkene satte inn militæroffensiven mot TPLF-styret i Tigray har det vært en kommunikasjonsblokade. Hjelpeorganisasjoner har ikke kunnet bevege seg nordover. Flyktninghjelpens utenlandske medarbeidere var ikke i Tigray, mens mange av de lokale medarbeidere har måttet flykte.
- Vi har nesten ikke hatt kontakt med medarbeiderne. Vi er meget bekymret for historier som vi hører om vold og overgrep, sier Egeland. Denne uken har han besøkt flyktningleiren Um Rakuba i Sudan, tett mot grensen til Etiopia.
Stengte grensen
- Det er nå 50 000 etiopiske flyktninger i Sudan. Det er mer minst ti ganger flere internt fordrevne i Tigray. Det er blitt tilsynelatende vanskeligere for folk å komme inn i Sudan, sier Egeland.
De første to uker av offensivene var det over 3000 personer som flyktet til Sudan hver dag.
- Det er samme antall som Norge tar imot av kvoteflyktninger hvert år. De siste dagene har det vært bare noen hundre om dagen som har kommet inn i Sudan, sier Egeland.
Etiopiske styrker skal torsdag ha hindret flyktninger fra Tigray-regionen i å krysse grensa til Sudan, skriver NTB. Det opplyser anonyme kilder i Sudans sikkerhetsstyrker til nyhetsbyrået AP.
Hendelsen skjedde i 6-tiden torsdag morgen. Sudanske styrker bekreftet at grenseovergangen var stengt torsdag kveld.
Flykter fra vold
Ut fra møtene med flyktningene mener Egeland at det er ingen tvil om at etiopierne flykter fra vold.
- Det er utallige historier om overgrep, mord og massakre. Folk har opplevd bombing og sett folk som er blitt drept. Andre flykter fordi de har hørt fryktelige ting om ting som har skjedd i nabolaget. Ingen av de jeg snakket med har planer om å vende tilbake nå. De frykter det som vil møte dem, sier Egeland.
I den ene leiren han besøkte var det 57 prosent voksne menn, det er uvanlig.
- Det kan være menn som er mistenkt for å være medlemmer av væpnede grupper og er dermed spesielt forfulgt.
- Tror du det er soldater som har rømt?
- Det vet jeg ikke. Mange av dem våre folk har snakket med er studenter eller lærere. I løpet av seks dager klarte flyktningene å opprette en skole i en av leirene, med dusinvis av lærere. Så raskt har jeg aldri før sett en skole bli etablert, sier Egeland.