Sør-Afrika:
Mangel på strøm har utløst nasjonal krisetilstand
Strømpriskrisen som nå rammer Sør-Afrika, gjør at tusenvis av innbyggere ikke har tilgang på strøm. Det går særlig ut over de fattigste. – Vi har bedt om strøm fra myndighetene, men de nekter å forsyne oss, sier aktivist Melita Ngcobo.
– Velkommen til oss. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en time til strømmen blir borte. Da stenger vi helt, sier servitøren som tar imot oss i sin kafé i et ultramoderne kjøpesenteret utenfor Johannesburg i Sør-Afrika.
Fra krigen i Ukraina hører vi om at hele ti millioner ukrainere er uten strøm ettersom Russland systematisk har angrepet deres energiinfrastruktur.
I Norge påvirkes også energimarkedet av den pågående krigen og vi snakker om en strømpriskrise. Reiser vi sørover til det afrikanske kontinentet, blir vår krise ganske liten.
Ikke bare er alle innbyggere og næringsliv rammet av strømbrudd flere ganger daglig, men i Sør-Afrika er det også tusenvis av innbyggere som ikke har strøm i det hele tatt.
Denne situasjonen legger press på politikerne foran valget neste år, og de stadige strømbruddene undergraver økonomien og er ikke bærekraftig.
9. februar i år kom meldingen om at Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa erklærte nasjonal krisetilstand for å forsøke å ta tak i strømkrisen som truer landets økonomi.
Undertegnede besøkte Sør-Afrika noen måneder tidligere, i oktober og denne artikkelen er fra dette besøket.
15 ustabile strømår
Ifølge Refilwe Sally Mashaba, som jobber på Norsk Folkehjelps kontor i Pretoria, har ikke den eneste statlige strømleverandøren i Sør-Afrika – Eskom – vært i stand til å gi en stabil strømforsyning de siste 15 årene på grunn av manglende investeringer i infrastrukturen og dårlig vedlikehold.
Ifølge Verdenbanken hadde 84,39 prosent av Sør-Afrikas befolkning tilgang til elektrisitet i 2020, men nå må alle dele på den lille strømmen Eskom kan levere.
Mashaba sier at myndighetene prøver å fordele strømmen slik at alle skal dele på det de har gjennom det de kaller «load shedding».
I praksis betyr det flere timer daglig uten elektrisitet. Det gjør det nærmest umulig for folk som er avhengig av å jobbe med pc eller andre elektroniske duppeditter eller internett. Dessuten blir det også vanskelig å lage mat eller gjøre andre ting uten strøm.
I hovedstaden Pretoria skrur de av bydel for bydel i to timer, men av og til kan strømmen bli borte enda lenger. Befolkningen kan følge en timeplan for når elektrisiteten blir borte, enten på internett eller via en app på telefonen.
Det er få som har tilgang til generator, så mange må leve i bekmørket som faller på når strømmen går.
Et paradoks
Refilwe Sally Mashaba i Norsk Folkehjelp forklarer at strømsituasjonen har vært sånn i flere år. Hun husker at det begynte allerede i 2007, og i dag er situasjonen verre enn noen gang.
Alle vet at Eskom ikke klarer å produsere nok elektrisitet, og stadig vedlikehold og reparasjoner gjør det vanskelig å ha stabilitet. Flere politikere mener løsningen er å bygge flere kraftstasjoner og generatorer, men ifølge Mashaba er årsaken til krisen sammensatt.
Her har korrupsjon, dårlig forvaltning av selskapet og lave strømpriser også forverret energikrisen i landet. Pandemien og en økende økonomisk krise har i tillegg sendt mange millioner mennesker ut i fattigdom.
Det er et paradoks at Sør-Afrika, med den nest største økonomien i Afrika, ikke har nok elektrisitet til sine egne innbyggere. Strømbruddene går hardt utover landets fattigste da arbeidsledigheten allerede er høy, og mange små bedrifter klarer seg ikke uten elektrisitet i hverdagen.
Fortvilelsen fører til flere uformelle bosettinger der de fattigste søker sammen og bygger provisoriske boliger og danner et felleskap.
Men selv om kraftlinjene går rett foran nesa deres, så er det ikke alle som har mulighet eller lov til å koble seg til strømnettet.
Det gjelder blant annet familiene som har etablert seg i Abahlali Temblisa utenfor Pretoria under pandemien.
Kamp for å overleve
Lukta og synet av søppelberg og kloakk som renner nedover gata i den uformelle bosettingen Abahlali Temblisa, er mildt sagt sjokkerende.
Hit kom nemlig de fattigste av de fattige med sine familier og satte opp skur oppe på en stor stinkende søppelplass under pandemien. Aktivisten Melita Ngcobo (44) har siden 2019 kjempet for at de som flytter inn hit, skal få infrastruktur og bli anerkjent av de lokale myndighetene. Men dessverre mener hun politikerne ignorerer menneskene som bor i uformelle bosettinger.
Vi vandrer mellom de rundt 145 provisoriske blikkskurene. Det er en vanntappekran i en av gatene og i veien ligger det også ledninger som de tjuvkobler innimellom for å få liv i tv-en eller annen elektronikk.
Her er det få som har mobiltelefoner, og nesten ingen som kjenner til «load shedding»-appen på telefonen. For her er det andre og større utfordringer. Her finnes knapt mat og infrastruktur eller tilgang til jobb. Akkurat nå er det sommer i Sør-Afrika, så det er ikke så kaldt. Men det er et tøft liv når man ikke har strøm, vann eller kloakksystem.
Det sies at landet må ta i bruk alternative energikilder hvis de skal klare å forsyne befolkningen med strøm. Også her i Temblisa har de testet solenergi på enkelte av husene. Men ettersom de ble laget med billig materiale, ble de ødelagt etter kort tid.
– Vi har bedt om strøm fra myndighetene, men de nekter å forsyne oss. Men da tjuvkobler vi oss på så vi får litt strøm, sier Melita Ngcobo og peker på ledningene som ligger åpent i gata.
Må følge med
Eskom har i teorien en kapasitet på 48 000 megawatt, men bare 28 000 megawatt er tilgjengelig. Det er bakgrunnen for at selskapet bare skrur av deler av strømnettet når belastningen blir for stor.
Innbyggerne og næringslivet må selv følge med på timeplanen for sine områder. Dette gjelder i hele landet.
Ron Schiff jobber i det private næringslivet. Han er frustrert over strømsituasjonen og viser oss på telefonen sin load shedding-agenda.
Den viser at strømmen er borte fra klokka 8 til 10 og fra 17 19 denne dagen.
– Jeg jobber på pc, og det gjør også mine kolleger, så når strømmen går, får vi ikke gjort noe. Vi må hele tiden planlegge arbeidsdagene og også måltidene. Som for eksempel i dag kan jeg ikke lage middag etter jobben ettersom det er mørkt og vi ikke har strøm i området der jeg bor, forteller han.
Schiff sier at det mange sørafrikanere er frustrerte over mørketiden som de må innrette seg etter. Folk og bedrifter betaler prisen for myndighetenes strømpolitikk, manglende styring over selskapet, manglende vedlikehold og korrupsjon gjennom mange år.
Så blir det mørkt
Nøyaktig en time etter at vi ankommer kjøpesenteret i Johannesburg, blir alt mørkt og det blir stille.
Plutselig skrus bryteren av og vi kan ikke lenger høre de afrikanske rytmene som spilles i bakgrunnen. Eller den høylydte praten på nabobordet. Kafeen er mørklagt og folk hvisker til hverandre. Servitørene går rolig mellom bordene og setter på stearinlys slik at gjestene skal finne veien ut.
For dem blir det nok en kort arbeidsdag. Slik er det hver dag. Og folk må selv finne ut når strømmen går, hvis de har husket å lade mobilen. Dette er blitt hverdagen og mange små og store bedrifter sliter med produksjonen.
Ettersom kortmaskinene ikke fungerer, må kafeene og butikkene stenge. Heller ikke rulletrappene virker, så vi må finne veien til parkeringshuset via trappene. Da er det kjekt å ha nok batteri i mobilen så vi kan bruke lommelykta.
Utenfor senteret er det også helt mørkt og gatelysene er skrudd av. Det er nesten som i en skrekkfilm. Sørafrikanerne er vant til dette nå etter så mange år, men for oss nordmenn er dette en rar situasjon.
Denne reportasjen har vært publisert på frifagbevegelse.no.
