Frp-kritikk mot at Norge legger ned omstridt bistandsprogram

Det norske Norad-programmet Olje for utvikling (Ofu) avvikles etter å ha tilbudt sine tjenester til samarbeidsland gjennom 16 år. Programmet skal fases ut i løpet av fire år. Det har vært omtalt som et flaggskip i norsk bistand, men har kommet under stadig sterkere kritikk.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) mener verden trenger mer grønn omstilling og mer klimainvesteringer. Vedtaket er en seier for miljøorganisasjoner som har presset på for å legge ned programmet.

- Det norske bistandsbudsjettet skal ha en sterk klimaprofil, bidra til å oppfylle Paris-avtalen og sikre utviklingslandenes langsiktige behov. Vi avvikler Olje for utvikling for å omprioritere midlene og trekke bistandsbudsjettet i en grønnere retning, sa utviklingsministeren i en pressemelding tidligere denne uka.

Alle deler av programmet som rettes direkte mot olje- og gassproduksjon skal etter planen avsluttes når dagens avtaler går ut.

Norsk kompetanse

Tanken bak Ofu har vært å bruke norsk kompetanse innen olje og gass, bygd opp siden 1970-tallet, til å hjelpe utviklingsland å utvikle sin petroleumssektor. Rådgivning innenfor økonomi, miljøvern og lovverk har stått sentralt, i tillegg til fokus på åpenhet rundt fordeling av inntekter.

Norske erfaringer, ikke minst i møte med store multinasjonale oljeselskaper, har vært brukt som modell som utviklingsland kan lære av.

Mange utviklingsland, spesielt i Afrika, er sterkt avhengig av inntekter fra råvarer. For Afrika sør for Sahara samlet sett utgjør olje og gass en vesentlig del av regionens eksportinntekter, ifølge tall fra Verdensbanken.

Land som Ghana, Uganda og Mosambik har store forhåpninger om at oljedollarene skal begynne å rulle inn i åra som kommer. Disse landene, sammen med ti andre, deltar i dag i Ofu-programmet.

- Norge tenker egoistisk

Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er kritisk til at regjeringen avvikler Ofu. Han mener det er norsk symbolpolitikk og ikke i utviklingslandenes interesse.

- Intensjonen bak Olje for utvikling er god, og bærekraftig ressursforvaltning er i alles interesse. Jeg ser ikke umiddelbart klokskapen i å legge ned hele programmet. Våre samarbeidsland trenger energi og Ofu kan bidra til dette. Dersom regjeringen ser dette som et klimatiltak, er det et selvisk vedtak som vil ramme mennesker i fattige land, sier Tybring-Gjedde i en sms til Bistandsaktuelt.

Han mener avviklingen av programmet er et eksempel på at det er de fattigste i verden som betaler prisen for det han karakteriserer som en konkurranse i mellom rike land i klimasaken.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som foreløpig ikke har kunnet kommentere kritikken.

- På vei ut av olje

Anne Karin Sæther er forfatter av boka «De beste intensjoner» om norsk klimapolitikk og seniorrådgiver i byrået Footprint. Hun mener avgjørelsen om å si farvel til Ofu er riktig.

- Verden er på vei ut av olje. Da kan ikke Norge hjelpe andre land inn i oljevirksomheten. Det er fortsatt store penger i olje. Men er det noe vi vet, er det at vi skal slutte med fossil forurensning, sier hun.

Sæther tar til orde for å flytte innsatsen over på klimavennlige løsninger, og særlig fornybar energi. Hun sier at støtte til klimatiltak i utviklingsland blir et viktig tema på klimatoppmøtet i Skottland senere i år.

De rike landene lovet i Mexico for ti år siden å trappe opp mobiliseringen av klimafinansiering i utviklingsland til 100 milliarder i året innen 2020. Det vil de bli avkrevd regnskap for på årets toppmøte.

- Det trengs en større innsats for å finansiere den grønne omstillingen i fattige land. Rike land og mellominntektsland må ta et større ansvar, mener Sæther.

- En slik omstilling blir svært krevende for land som Angola og Nigeria, som henter mer enn 90 prosent av sine eksportinntekter fra olje og gass?

- Ja, både Angola og Nigeria er avhengige av olje nå, akkurat slik Norge er det. Men både de landene og Norge må omstille seg. Det er økonomisk risikabelt å bli hengende igjen i det fossile når verden omstiller seg til det grønne. Utviklingen går raskt nå, sier Sæther.

2,7 milliarder kroner brukt

Allerede i oktober i fjor overleverte Norad en rapport til UD der Ofu ble foreslått erstattet av et bredere program med mer uttalt vekt på energiomstilling og klimapolitikk. Det var UD som bestilte rapporten.
De delene av Ofu som omfatter kapasitetsbygging innen kartlegging, leting, utvinning og produksjon av olje og gass skal ikke videreføres når dagens avtaler utløper.

Noen deler av programmet, som omhandler miljø og skatt kan imidlertid bli videreført under andre bistandsprogrammer, ifølge UD.

Mer enn 30 land har fått bistand fra programmet i dets levetid. I 2019, som er det siste året det foreligger årsrapport for, ble det brukt 233 millioner kroner. Mosambik, Uganda og Myanmar var største mottagere målt i kroner og øre. Samlet var det brukt 2,7 milliarder kroner på programmet fra 2006 til 2019.