Bruk av kullkraft vil trolig øke dramatisk i Asia fram mot 2030. Her fra Ulan Bator i Mongolia. Foto: Reuters/ NTB

Rustet til krig mot kullkraft – venter på politisk ja og penger

To ulike utredninger om et nytt klimafond mener norske institusjoner står klar til å hjelpe utviklingsland velge ren energi framfor kull.

Publisert

Det var i fjor høst at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein satte i gang en utredning om et nytt klimafond for å gjøre fornybarenergi-prosjekter mer interessante for utviklingsland. Det var en oppfølgning av regjeringsplattformen. Da sa han at dette «kan bli det største klimainitiativet siden regnskogsatsingen».

Oslo Economics, i samarbeid med med Rystad Energy og The Governance Group, fikk i oppdrag om å utrede opprettelsen av et statlig tiltak for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Miljøstiftelsen Zero kom dem i forkjøpet med en egen rapport om samme tema.

Frem mot regjeringens beslutning arbeider UD videre med forslaget om å opprette et norsk klimafond, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

- Utredningen gir grunnlag for regjeringens vurdering av om det skal opprettes et klimafond for investeringer i fornybar energi, særlig innrettet mot land der dette kan erstatte planlagte kullkraftverk. Denne beslutningen er ventet i løpet av sommeren. Frem mot regjeringens beslutning arbeider Utenriksdepartementet videre med forslaget om å opprette et norsk klimafond, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i et skriftlig svar til Bistandsaktuelt.

Mer kullkraft i Asia

Fram mot 2030 vil trolig de rike OECD-landene redusere kullkraftproduksjonen mens det ventes en nettoøkning i utviklingslandene. Mesteparten av veksten vil komme i Kina, etterfulgt av India og andre deler av Asia. Flere hundre nye kraftverk er under planlegging.

Utredningen bestilt av regjeringen slår fast at:

  • Finansiell risiko i utviklingsland er en av flere årsaker til at kull velges i en del prosjekter
  • Risikoavlastende kapital kan gjøre fornybarprosjekter mer attraktive

De lister opp ulike alternativer for å få det til, men mener to modeller er mest aktuelle:

  • At norsk bevilgninger går gjennom et multilateralt institusjon «med ønsket mål og avgrensning»
  • At et norsk bilateralt investeringsfond opprettes for å yte risikoavlastende kapital

Mulige norske kanaler

De mener at et norsk fond peker seg ut dersom «muligheten til å re-allokere avkastning og/eller nærings- og kompetanseutvikling i Norge vektlegges». De trekker fram Norfund og Eksportfinansiering Norge (som er det nye navnet på GIEK og Eksportkreditt) som mulige kanaler. De trekker fram at Norfund allerede har et praktisk forslag, og er derfor kanskje å foretrekke.

«Et annet argument er at Eksfins hovedmål om næringsfremme kan være lenger unna et nytt fonds klimamål enn det Norfunds hovedmål om utvikling er,» heter det i utredningen.

Uansett understreker utredningen at mandatet til et nytt klimafond bør begrenses til land der kullkraft kan fortrenges, kapitalmarkedene er umodne og energipolitikken kan tas hensyn til.

Stor bistandspost

I 2020 bidro Norge med i underkant av 7 milliarder kroner relatert til klima- og miljørettede tiltak. Av dette gikk ca. 3,2 milliarder kroner til klima- og skoginitiativet, og resten gjennom andre tiltak via UD. I tillegg til disse bistandsbevilgningene bidro den norske stat til fornybarinvesteringer i og utenfor utviklingsland gjennom virksomheter som Statkraft, Equinor og Statens pensjonsfond utland, heter det i utredningen.

I dag er Det grønne klimafondet Norges primære kanal (GCF) for multilateral klimabistand. I januar 2020 forpliktet Norge seg til å bidra med 800 millioner kroner årlig frem til 2023, totalt 3,2 milliarder kroner. Norge har både styreplass ved UD og varaplass ved Klima- og miljødepartementet (KLD). Likevel mener utredningen at Det grønne klimafondet ikke er målrettet nok i arbeidet med å få bukt med bruk av kullkraft i utviklingsland.

Siden i fjor høst har Norad hatt en garantiordning for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Dette er fortsatt er i startfasen. Regjeringen tar fra 2019 sikte på å sette av 300 millioner kroner årlig til ordningen.

Erstatte 25 kullkraftverk

Zero foreslår i sin rapport at den nye finansieringsmekanismen legges inn under Norfund. De kaller fondet «Norfund Klima» og mener det bør være på 25 milliarder kroner over fem år, i første omgang. Fondet skal etter hvert utvides. I sin rapport skriver Zero at dersom det nye fondet klarer å «utløse en investeringsramme på rundt 250 milliarder kroner over fem år, kan det bidra til opp mot 25 GW fornybar energi, og erstatte rundt 25 kullkraftverk. Det vil bidra til å redusere utslipp om av CO2 med rundt 40 - 50 millioner tonn per år, tilsvarende Norges årlige utslipp.

Fornybare energikilder er i hovedsak solenergi, vannkraft, vindkraft og bioenergi.

Utenfor bistandsbudsjettet?

KrF-landsmøtet programfestet i helgen kravet om «et eget norsk klimafond for ren energi, finansiert utenfor bistandsbudsjettet, med en kapitalinnsats fra staten på 10 milliarder kroner.»

- Vi må erkjenne at bistand alene ikke kan løse det enorme behovet for klimafinansiering verden har. Vi må se utenfor bistandsbudsjettet, og vi må bruke begrensede bistandsmidler på en smart måte slik at de katalyserer private investeringer. Her vil Norfund med sine betydelige investeringer i fornybar energi, fortsatt være viktig. Det samme vil arbeidet med garantiordninger i Norad som legger til rette for private fornybarinvesteringer, sier Ulstein.

Klar for Glasgow-toppmøtet?

Norfund mener at de vil klare å få et fond på beina i løpet av kort tid dersom regjeringen ikke drøyer for lenge med å gi oppdraget.

- Om det lar seg gjøre å ha det helt klart før klimatoppmøtet i Glasgow i høst, vil avhenge av når en eventuell beslutning blir tatt, men det er ikke umulig. Norfund har også kompetanse, nettverk og partnerskap i de mest aktuelle markedene som gjør det mulig å gjøre de første investeringene fra et slikt fond svært raskt etter det eventuelt har blitt satt opp, sier Tellef Thorleifsson, admistrerende direktør i Norfund.

- Hva er minimum størrelsen på startkapital for at tiltaket skal være troverdig?

- Vi mener en naturlig størrelse å sikte mot kunne være ca 10 milliarder kroner, med en årlig påfylling på to milliarder over fem år.

Tellef Thorleifsson, admistrerende direktør i Norfund.

- Det er mellom-inntektsland i Asia - Kina, India - som har flest kullkraftanlegg og de største kullplanene - vil ikke økt innsats i Asia svekke Norfunds mål om økte investeringer i de fattigste landene i Afrika sør for Sahara?

- Vårt mandat rettet mot å bekjempe fattigdom gjør at vi investerer i de fattigste landene, og det legger noen begrensninger i dag på hvor mye vi kan gjøre i mellominntektsland der potensialet er størst i form av unngåtte utslipp per krone investert. Dersom det settes opp et eget fond med friske midler for slike klimarettede investeringer, vil Norfunds ordinære midler fortsatt prioritere Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene.

- Hvor bør pengene hentes fra? Bistandsbudsjettet? Oljefondet?

- Med en snittavkastning på Norfunds energiinvesteringer til nå på 7 prosent i investeringsvaluta (12% i NOK), åpner det seg flere muligheter, men det er selvsagt opp til politikerne hvordan et eventuelt nytt klimafond skal finansieres, sier Thorleifsson.

Økende appetitt

Norad er positiv til forslaget om et klimafond for fornybar energi.

- Alt som bidrar til at mer kapital blir tilgjengelig for investeringer i utviklingsland er bra. Skal vi nå Paris-målene må vi klare å avkarbonisere energisektoren. Samtidig må vi sikre strømtilgang i fattigere land, hvor behovet for fattigdomsreduksjon og utvikling er desto større, sier Stig Traavik, avdelingsdirektør ved Avdeling for klima, energi og miljø i Norad.

I fjor høst satte Norad i gang med en ny garantiordning for fornybar energi. Traavik betrakter ikke det foreslåtte klimafondet som en konkurrent.

- Det er en begrenset mengde kapital tilgjengelig, men der er viktig å mobilisere kommersielle investeringer. Å jobbe med rammebetingelsene er viktig for å skape åpninger for energiomstilling i utviklingsland. Det er som å bygge et hus. Forskjellige typer håndverkere må inn, sier Traavik.

Han trekker fram utviklingen av solkraftanlegget Mocuba i Mosambik som stod ferdig på rekordtid i 2019. Der bidro Norad med støtte til forstudier og bedre rammebetingelser, Norfund og Scatec stod for investeringene og utbyggingen, mens Utenriksdepartementet støttet linjeutbygging.

- Jeg tror det er en økende appetitt for å satse på ren energi, sier Traavik.

Powered by Labrador CMS