WWF: Vil endre Olje for utvikling til omstilling bort fra olje

Bistandsprogrammet Olje for utvikling er i støpeskjeen. Gjennom dette programmet har Norge siden 2005 hjulpet fattige land som har funnet olje. 13 land i Afrika, Asia og Sør-Amerika samarbeider med Norge om utvikling av sin petroleumsnæring.

Samtidig er debatten om verdens energibehov i sterk endring, i takt med behovet for kraftige kutt i globale utslipp av klimagasser. Lekkasjer fra den kommende rapporten til FNs klimapanel sier at klimaet endrer seg raskere enn hva man tidligere har trodd. Det internasjonale energibyrået IEA anbefalte nylig at all ny oljeleting må opphøre hvis verden skal nå klimamålene.

I fjor utga Norad en rapport om hvordan Olje for utvikling-programmet kan omformes for å sidestille klimahensyn med fattigdomsbekjempelse. Nå ligger hele programmet til vurdering hos utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

- Risikabelt å satse på olje

Miljøorganisasjonen WWF i Norge ønsker at norsk energibistand skal gjennom en kraftig omlegging, med vekt på omstilling bort fra avhengighet av fossil energi. Organisasjonen har samlet inn innspill fra sine søsterorganisasjoner i Uganda, Kenya, Madagaskar, Guyana, Surinam, Equador og Namibia. Dette er alle land som har, eller har planer om, oljeutvinning.

Innspillene viser hvor viktig det er at norsk bistand kan bidra til å sørge for å løfte klimarisiko og alternative løsninger som kan øke energi- og inntektstilgang, mener Ragnhild Elisabeth Waagaard, seniorrådgiver for klima og energi i WWF Norge.

- Den økonomiske risikoen for land som går inn i oljeproduksjon nå er veldig stor. Markedene er i endring. Det er risikabelt å bruke så mye penger og krefter på å utvikle noe som verden prøver å kvitte seg med, sier Waagaard.

Guyana: Venter store investeringer

Det søramerikanske landet Guyana er ikke tilknyttet Olje for utvikling. Landet er likevel et godt eksempel på utfordringene fattige land med store olje- og gassreserver står overfor, mener WWF. Siden 2015 har oljeselskapet ExxonMobil gjort funn av store mengder olje og gass under havbunnen utenfor kysten av Guyana.

- ExxonMobil annonserte nylig at de skal investere 900 millioner dollar i en rørledning som skal frakte gass til fastlandet. Den skal strekke seg over 200 kilometer gjennom havområder som er lite studert og som vi vet lite om, og ifølge ExxonMobil skal den bygges på to år. Det er helt utrolig. Jeg klarer ikke å fatte det, sier David Singh.

Han er leder for WWF i Guyana og nabolandet Surinam.

Miljøvernere frykter at infrastrukturen som skal bygges rundt oljeindustrien vil ødelegge regnskogen og havet.

Rangert etter påviste oljeressurser fordelt på antall innbyggere, er regnskoglandet med mindre enn tre kvart million innbyggere plutselig blitt et av verdens mest oljerike.

- Nå er det vår tur

- Det er mye eufori rundt dette oljefunnet. Folk tenker at nå, endelig, er det vår tur. Det er noe vi kan forstå. Pengestrømmene fra oljen blir sett på som en gyllen mulighet til å komme ut av fattigdom. Guyana kan ta et stort sprang dersom pengestrømmene fra petroleum blir investert i en grønn og rettferdig økonomi. Men verden er i ferd med å fase ut fossile brensler, og olje- og gassutvinningens historie, særlig i utviklingsland, er ikke rosenrød, påpeker Singh.

Han advarer mot kommende utfordringer på en rekke områder, fra økt økonomisk ulikhet til forhastet utbygging av dårlig designet infrastruktur.

- Guyana er et lite land med institusjoner som ikke har noen erfaring med dette. De store oljeselskapene har hauger av advokater og presser på for å få det som de vil, legger Singh til.

Grønn troverdighet i spill

Han er også bekymret over de samfunnsmessige konsekvensene av å bygge ut så mye, så fort.

- Vi mener at det er feil å fokusere på olje- og gassutvinning på bekostning av mer bærekraftige løsninger. På grunn av klimaendringene burde det heller være en prioritert oppgave å få til en overgang bort fra fossil energi.

For mer enn ti år siden inngikk Guyana et banebrytende samarbeid med Norge om støtte til vern av skog og reduserte utslipp av klimagasser. Fra miljøvernhold er det ønske om at disse prioriteringene videreføres.

- På den ene siden har vi lav avskoging og en grønn troverdighet som vi har blitt veldig anerkjent for. På den andre siden er det full gass i utviklingen av oljeindustrien, sier Singh.

Guyana vil være sterkt utsatt for effektene av klimaendringer. Da Bistandsaktuelt snakket med Singh tidligere i sommer opplevde landet intens nedbør, og over 30 000 hjem var rammet av flom.

I framtida vil landet oppleve mer intense perioder mer regn og tørke. I et land der en stor del av befolkningen bor langs kysten, venter man 1-3 fot havstigning (opp mot 90 cm) i løpet av hundreåret, ifølge Guyanas klimamyndigheter.

Vil at Norge skal bidra til fornybar omlegging

Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF Norge sier at organisasjonen ønsker å legge ned Olje for utvikling som et eget program. I stedet vil de ha et bredt energiomstillingsprogram som skal bistå utviklingsland til å legge om fra fossil og til fornybar energi, og samtidig begrense negative konsekvenser av energiutbygging på naturen.

- Olje for utvikling har deler som handler om både forvaltning og natur, men klimaperspektivet er noe som mangler. Vi håper at et nytt energiprogram kan bidra til å hjelpe overgangen til fornybarsamfunnet vi trenger, sier Waagaard.

En avgjørelse om Olje for utvikling-programmet vil komme i løpet av september, opplyser utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Bistandsaktuelt via departements presseavdeling.