Landene i Midtøsten kjemper om innflytelse i Afrika med dronesalg, våpengaver og havnebygging

På overflaten liker de arabiske landene å fremstå som pro-palestinske, Israel-kritiske og som positive krefter i Afrika. Flere land kjemper om å være ledende i den arabiske og muslimske verden – og dermed i både Nord-Afrika, Sahel og langs østkysten av Afrika. 

Salg av droner, handel, havne- og fly-diplomati og ambassadebygging preger Midtøstens kamp om Afrikas gunst. Israel holder en lav profil, men er aktiv på flere fronter i Afrika.

– Rivaliseringen preger landene i Midtøsten og de har tatt kampene seg imellom til Afrika. Flere ønsker å befeste sine posisjoner i Nord-Afrika og langs Rødehavet. De bruker ikke bare løfter om penger, men også våpenstøtte til opprørsgrupper, sier seniorforsker Elling Njål Tjønneland ved Chr. Michelsens institutt (CMI).

Han påpeker at Midtøstens handel og investeringer i Afrika, med få unntak, fortsatt er forholdsvis beskjeden.

– Det man ikke vet så mye om, men som man mistenker, er hvor mye som betales i bestikkelser til enkelte afrikanske ledere, sier Tjønneland.

Når stormaktene nå viser økt interesse for Afrika som et framtidig marked, en politisk kraft og mineraleksportør kaster også Midtøsten seg på trenden.

– Alle land utarbeider nå en Afrika-strategi, forteller han.

Rivalisering

Rivaliseringen er helt åpenbar mellom de to landene på østsiden av den arabiske halvøya, Qatar og De forente arabiske emirater, sier Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Han peker på at begge landene er viktigere enn mye større internasjonale aktører.

– Hvis vi ser på sikkerhetspolitikken i Øst-Afrika, så vil jeg påstå at Qatar og Emiratene kanskje er viktigere enn store aktører som for eksempel Kina. Og det er jo egentlig en ironisk og nesten latterlig påstand hvis du tenker deg om, siden Emiratene bare har 800.000 statsborgere. Disse landene slår hardt utenrikspolitisk i forhold til størrelsen deres, sier Hansen.

– Når det er sagt, så er det noen av de rikeste landene i verden, spesielt Qatar. Deres brutto nasjonalprodukt per innbygger ligger helt på topp i verden.

– Qatar og Emiratene er som knoll og tott. Qatar vil prøve å demme opp for Emiratene, og Emiratene vil prøve å demme opp for Qatar.

Oljepenger og soldater

Konflikten mellom ulike hærgrupper i Sudan bærer preg av å være en delvis stedfortreder konflikt mellom flere arabiske land.

Landet har siden april i fjor blitt revet i stykker av kampene mellom to hærgrupper:

• Regjeringshæren under general Abdel Fattah Burhan som er støttet av Saudi-Arabia, Egypt, Iran og Tyrkia.
• Rapid Support Forces (RSF) ledet av Mohamed Hamdan Dagalo kalt «Hemeti» får hjelp fra De forente arabiske emirater og noen av nabolandene.

Sudan har i mange år vært betraktet av Golflandene som en del av den muslimske verden. Både Saudiene og Emiratene har tidligere investert tungt i Sudan, blant annet i infrastruktur og jordbruk. Nå er millioner av sivile drevet på flukt, tusenvis av mennesker er blitt drept og skoler og helseinstitusjoner ødelagt.

Lenger vest har militærjuntaene i Mali, Burkina Faso og Niger klart å kvitte seg med både FN-styrker, franske tropper og ønsker å bryte med Economic Community of West African States (ECOWAS). Mens alt dette pågår forsøker både Emiratene, Tyrkia og Saudi-Arabia å få til samarbeidsavtaler med disse landene, parallelt med at Russland og Kina gjør sine framstøt, ifølge Africa Confidential.

Emiratene - gavmild selger

De forente arabiske emirater, den lille olje- og gassrike føderasjonen på tuppen av den arabiske halvøya, er en av de mest aktive og aggressive aktørene på det afrikanske kontinentet. 

De siste tiårene har Emiratene vært den fjerde største investoren i Afrika etter Kina, EU og USA, med over 60 milliarder investerte dollar. Kongefamiliens statseide selskap, DP World, driver tolv havner rundt om i Afrika og har planer om å bygge en stor havn like nord for Port Sudan. Deres havnevirksomhet har skapt kontroversielle bølger i Somaliland, Tanzania og Djibouti.

Forut for Klimatoppmøtet COP 28 i Dubai posisjonerte Emiratene seg som Afrikas klimavenn, ved å kunngjøre at de vill sette av 4,5 milliarder dollar til å kjøpe afrikanske utslippskvoter og fremme ren energiutvikling innen 2030.

Firmaet Primera Group fra Emiratene undertegnet i fjor en kontrakt med DR Kongo om bygging av fire industrielle gruver i Sør-Kivu-provinsen og fikk eksportrettigheter for mineraler, som uformelle gruvearbeidere utvinner. 

Emiratene har både solgt og gitt lette våpen og pansrede kjøretøyer til DR Kongo til bruk i kampene mot M23-opprørerne helt øst i landet.

I Libya er opprørslederen general Khalifa Haftar også støttet av Abu Dhabi med våpen. Emiratene har eksportert kinesiske kampdroner til flere land i Afrika, blant annet til Etiopia der regjeringshæren har brukt droner med stort hell i borgerkrigen.

Mye av smuglergullet, fra både Sudan og fra områder der russiske leiesoldater er virksomme, hvitvaskes i Dubai og Abu Dhabi.

Med lav skatt er Emiratene opptatt av å bli et senter for selskaper som investerer i Afrika. Samtidig er 19.000 afrikanske selskaper registrert hos Dubai Chamber of Commerce.

Fra Dubai er det mulig å fly til 21 steder i Afrika.

• Les også: Russland har tjent 25 milliarder på gullhandel i Afrika

På offensiven

Professor Stig Jarle Hansen mener Emiratene på mange måter er på offensiven i Afrika.

– Emiratene har en veldig dynamisk utenrikspolitikk. De vil gjerne ha havnekontroll oppover Rødehavet. Det er ikke sånn at de kommer inn militært, men de investerer ganske tungt i havneanlegg. For det andre prøver de nok også å eksportere sin egen føderalisme-modell, sier Hansen.

– Qatar har tradisjonelt sett lagt seg veldig tett opp til Det muslimske brorskapet i alle dets sjatteringer rundt omkring i verden. Og Emiratene har tradisjonelt sett gjort det stikk motsatte. Noen ganger har de vært overivrige med stemplingen av brorskapets institusjoner som terrorister, inkludert i Norge, hvor Rabita-moskeen i Oslo har fått et slikt stempel.

Emiratene har til dels prøvd å eksportere sin egen modell.

– Men er Afrika viktig for dem rent økonomisk?

– Rødehavet er det, og halvparten av Rødehavet ligger i Afrika. Adenbukta er også definitivt viktig for Emiratene. De er et lite land og trenger råstofftilgang. For mange av landene i Øst-Afrika er Emiratene definitivt en økonomisk hub. Det går an å argumentere for at Dubai er den økonomiske hovedstaden i Somalia, for eksempel, sier Hansen.

Qatar - investor og tilrettelegger

Qatar satser på investeringer i Afrika og tilrettelegger for fredsforhandlinger. Landet bidro til å få løslatt Paul Rusesabagina (helten kjent fra filmen Hotel Rwanda) fra rwandisk fangenskap etter at han ble bortført av etterretningen og dømt for sin motstand mot regimet til president Paul Kagame. Qatar handlet med støtte og oppmuntring fra USA.

Landet har også forsøkt å bistå i fredsforhandlinger i Sudan, Somalia og DR Kongo. Samtidig har Qatar også gitt opplæring til somaliske sikkerhetsstyrker for å bekjempe pirater og terror.

Qatar Airways investerer stort i Rwandas nye internasjonale flyplass og i RwandAir.

Qatar Investment Authority er også en viktig investor i en rekke selskaper, blant annet Glencore, som er en av verdens største handelsselskaper, og er spesielt aktiv i afrikanske gruvesektorer. Landet er også sterk inne i leting etter gass i Mosambik og utvidelsen av Mombasa-havn.

Fjernsynsselskapet Al Jazeera har hovedkontor i Doha og er blitt en viktig informasjonskilde i Afrika med god dekning av kontinentet. Det er en form for soft power. Landet har også blitt et hub for fordeling av humanitær bistand både til Asia og til Afrika.

– Qatar er en slags humanitær stormakt. Det tok tid før Norge forstod det, men det gjør vi nå, sier Hansen.

Hansen påpeker at Emiratene og Qatar er ganske vanskelig å forholde seg til for et land som Norge. 

– Utenrikspolitikken fungerer på en litt annen måte enn det den gjør i Norge. Det er veldig personfokusert. I Qatar er det Al Thani-familien som styrer. Emiratene skal være en føderasjon, og det er veldig sterke føderale trekk, men det er virkelig Al-Nahyan-familien i Abu Dhabi som styrer mesteparten av utenrikspolitikken, sier Hansen.

Han mener at man skal ikke glemme at selv om dette er hyper-innovative land, så er de fortsatt diktaturer.

Iran er nytt Brics-medlem

I fjor høst besøkte Irans president Ebrahim Raisi tre afrikanske land: Uganda, Kenya og Zimbabwe. Det var første gang på elleve år at en iransk president besøkte Afrika. 

Iran har nå 20 ambassader i Afrika, fem mer enn Norge. Landet ønsker å styrke båndene til flere land på kontinentet, og det diplomatiske arbeidet ble belønnet med en medlemsinvitasjon fra BRICS toppmøtet i Johannesburg (dog sammen med både Emiratene, Egypt og Saudi Arabia).

Afrika betraktes som viktig for ledelsen i Teheran for å kunne redusere virkningene av økonomiske sanksjoner innført av USA og EU.

Iran eksporterer sine nye kampdroner til flere afrikanske land.

Israel arbeider under radaren

Israel har forsiktig og delvis under radaren knyttet sterke bånd til en rekke afrikanske land.

– Israel er aktiv i Afrika, dels for å skaffe politisk støtte og delvis for å svekke anti-israelske land. De vil demme opp for innflytelsen til Tyrkia og arabiske land. Gaza-krigen har ikke gjort jobben lettere, men det er fortsatt noen afrikanske land som har stemt avholdende i FNs generalforsamling, påpeker CMI-forsker Elling Njål Tjønneland.

Israels samkvem med afrikanske land er både offisielt og indirekte gjennom israelske forretningsmenn som opererer både innenfor og utenfor loven i en rekke afrikanske land.

Fram til i fjor hadde Israel offisielle bånd til 46 av 55 afrikanske land. Israel har satset på fredsavtaler, Abraham Accords, med flere muslimske stater. De har avtaler med Emiratene og Bahrain, og var i ferd med å få en avtale med Saudi-Arabia før Hamas-angrepet 7.oktober. De har også fredsavtaler med Marokko, Egypt og Sudan.

Selv om dagens regjering i Sør-Afrika har bestandig talt palestinernes sak, har Israel og Sør-Afrika hatt et pragmatisk forhold og utstrakt handel. Dette vil kunne endre seg når Sør-Afrika nå har anklaget Israel for folkemord i Gaza i Den internasjonale domstolen i Haag. 

Det har kommet rapporter om at israelske selskaper har kansellert import av druer fra Sør-Afrika.

40 prosent av kull som Sør-Afrika eksporter havner i Israel, mens 25 prosent av diamantene bearbeides i Israel.

Ironisk nok er fiendene DR Kongo og Rwanda begge viktig land for Israel. Under åpningsuken av FNs generalforsamling i fjor kunngjorde den kongolesiske presidenten Felix Tshisekedi at landet flytter ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Flere afrikanske ledere med pinsevenn-bakgrunn har en positiv innstilling til Israel. 

Landet bidrar med etterretningsstøtte, overvåkningsdroner og private israelske militære selskap deltar i opplæringen av DRCs regjeringsstyrker som kjemper mot M23-opprørere støttet av Rwanda. Samtidig dyrker Israel gode forhold til Rwanda som ønsker at Israel skal ha observatørstatus på møtene i Den afrikanske unionen. De har tilbudt militær og teknologisk hjelp til Paul Kagames regime. Nylig samarbeidet et israelsk firma med norske Norfund for å bygge solenergi i Rwanda.

Fra før av har Israel styrket Kenyas anti-terrorarbeid. På bistandssiden profilerer Israel seg med jordbruksrådgivning og støtte, solenergiprosjekter og helsetiltak.

Saudi-Arabia vil konkurrere

Saudi-Arabia har i flere ti år sponset etableringen av moskeer og konservative muslimske lærer-institusjoner i det østlige Afrika: Etiopia, DR Kongo, Tanzania, Kenya og Mosambik. Nå ønsker landet å dreie forholdet til Afrika i en mer kommersiell retning.

I november i fjor var Saudi Arabia vertskap for det første Saudi-Afrika-toppmøtet. Det var større på papiret enn Vladimir Putins Russland-Afrika-toppmøte. I Riyadh ble det lovet fem milliarder dollar i utviklingsfinansiering til afrikanske land. En milliard dollar er satt av til vannprosjekter innen 2033. Saudi Arabia annonserte at de vil utvide antall ambassader i Afrika fra 27 til 40.

– Saudi inviterte også kuppledere fra Gabon og Niger selv om de var blitt suspendert av Den afrikanske unionen. Dette er illustrerende for hvordan en del av Golf-landene agerer og noen steder støtter opprørsgrupper for å styrke egen posisjon, sier Tjønneland.

Hittil har det meste av Saudi-Arabias økonomiske samkvem med Afrika vært med Egypt og Sør-Afrika.

Sammen med USA har Saudi-Arabia sagt at de vil ta opp konkurranse med Kina om tilgang til strategiske mineraler som utvinnes i land som DR Kongo, Guinea og Namibia.

Tyrkia, en stor droneprodusent

Tyrkias økende eksport av kampdroner av typen Bayaktar har spilt en avgjørende rolle i flere land. Eksport av droner til Etiopia bidro til at regjeringshæren klarte å gjenerobre Tigre-provinsen fra TPLF. 

I Libya ble tyrkiske droner viktig i beskyttelsen av Tripoli mot framrykkende opprørsgrupper. 

Tyrkiske droner og militære kjøretøy er også blitt anvendt av myndighetene i Niger og Burkina Faso i kampen mot jihadist-grupper.

Med flyselskapet Turkish Airways stadig mer på vingene til afrikanske hovedsteder (40 land), har Ankara forsøkt å sikre både politisk og kommersiell innflytelse i Afrika. I løpet av de siste 15 årene har president Recep Tayyip Erdogan reist til over 30 afrikanske land.

Han snakker ofte om at Tyrkia er en del av «afro-eurasia». Tyrkia har lagt stor prestisje i bistand og militæropplæring i Somalia. De har også tropper ved flyplassen ved Tripoli i Libya. Tyrkia har tidligere deltatt i FNs fredsstyrker i Mali og Den sentralafrikanske republikk.

Under covid-pandemien fortsatte tyrkiske fly å levere medisinsk utstyr til afrikanske land, mens mange vestlige land innstilte alle sine fly. De er noe som ble lagt merke til i Afrika.