Ti år etter Den arabiske våren sitter tusenvis fortsatt fengslet
Den arabiske vår brakte krav om demokrati og håp om frihet til Midtøsten. Men ti år senere er håpet knust mens tusenvis sitter fengslet.
Særlig Syria og Egypt slo hardt ned på demonstrantene.
Siden president Hosni Mubarak ble presset til å gå av i 2011 er rundt 60.000 opposisjonelle blitt fengslet i Egypt, ifølge menneskerettighetsgrupper som følger situasjonen.
I en rapport fra 2018 beskriver Amnesty International landet som et «friluftsfengsel for opposisjonelle». Organisasjonen fordømte nylig en henrettelsesbølge i landet, og sier 57 er tatt av dage bare de siste to månedene.
Henrettelser
Også Syria fortsetter henrettelsene av opposisjonelle. Der ble demonstrasjonene i 2011 opptakten til en borgerkrig som så langt har kostet minst 380.000 livet.
- I årtier har syriske myndigheter har brukt tortur og forsvinninger som en måte å knuse dissens på, skriver Amnesty International i en rapport fra 2017.
- Siden 2011 har krenkelser mot innsatte økt dramatisk i omfang og alvorlighetsgrad, står det videre.
Eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) anslår at 100.000 har mistet livet i syriske fengsler siden 2011.
Regimene i Syria og Egypt benekter anklagene. De mener menneskerettighetsgruppene er partiske og blander seg i deres indre anliggender.
De hevder også at massearrestasjonene har vært nødvendig for å få bukt med terrorbevegelser.
Uvisshet
Skjebnen til hver enkelt innsatt er det heller ikke lett å få rede på. Familier og pårørende kan bruke år på å finne ut av hvor det har blitt av slektninger og venner.
I tillegg kan innsatte bli sittende lenge uten dom, eller de blir arrestert kort tid etter at de er satt fri.
Dette skjedde med den egyptiske aktivisten Alaa Abdel Fattah, som var aktiv i protestene i 2011. 39-åringen ble i mars i fjor sluppet løs, men ble arrestert på nytt i september samme år for å ha deltatt på en liten protest mot myndighetene.
I juni ble hans 26 år gamle søster Sanaa også fengslet, anklagd for å ha oppfordret til protester mot myndighetene og for å ha spredt feilinformasjon om spredningen av koronavirus blant innsatte.
Moren Laila Soueif, en matematikkprofessor ved universitetet i Kairo, forteller at hun ikke aner når barna vil slippe ut av fengsel.
Hun angrer likevel ikke på protestbevegelsen, selv om hun anerkjenner at barna ikke ville være i fengsel hvis det ikke var for Den arabiske våren.
- Den åpnet folks øyne til hvilke rettigheter de har, sier hun til nyhetsbyrået AFP.
Knuser dissens
Mohammed Morsi, lederen av det muslimske brorskap og Egypts første demokratisk valgte president, fikk heller ikke mildere behandling. Morsi vant valget i 2012, men ble veltet og fengslet allerede året etter, da militæret tok makten i et kupp. Da han døde i fengsel seks år senere, hadde han kun fått mulighet til å motta to besøk av familien.
Samtidig har Egypt vært regjert av president Abdel Fattah al-Sisi. Og i disse årene har livet for opposisjonen og aktivister blitt enda vanskeligere.
I juni i fjor ble advokat og tidligere parlamentariker Zyad al-Elaimy, som var aktiv i 2011-protestene, pågrepet da han sent en kveld forlot huset til en venn.
- Han hadde ikke gjort noen ting galt. Han ønsket bare å leve et vanlig liv, forteller moren Ekram Youssef til AFP.
Hun mistenker at sønnen kan ha blitt pågrepet fordi han og en venn hadde snakket om å danne en uavhengig koalisjon for å stille i årets valg på nasjonalforsamling.
40-åringen er anklaget for å ha planlagt revolusjon og for å tilhøre Det muslimske brorskap.
- Min sønns liv blir kastet bort uten grunn, sier moren.
- Men dette er den høye prisen vi må betale, dersom vi virkelig ønsker å vinne revolusjonen, legger hun til.
Kastet bort mulighet
Hvorfor det gikk galt er det mange meninger om, men noen mener vestlige land kastet bort muligheten til å hjelpe demokratiforkjemperne.
- Dette var en tapt mulighet for Midtøsten til å modernisere og ta de første skrittene på veien mot fred og demokrati, sier fredsprisvinneren og den tidligere egyptiske opposisjonslederen Mohamed ElBaradei.
ElBaradei, som i 2010 vendte tilbake til Egypt etter å ha ledet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), mener at aktivistene hadde trengt internasjonal støtte for å lykkes i å innføre demokrati og bygge de nødvendige institusjonene og strukturene.
Han mener at mangelen på handling førte til at autoritære krefter fikk muligheten til å styrke seg.
- Du kan ikke bare gå fra seksti år med autoritært styre til demokrati, sier han, og legger til:
- Vesten valgte å være et taust vitne fremfor en aktiv støtte. Dette hjalp på ingen måte Den arabiske våren.