Drivstoffpriser har økt med 90 prosent

Her ved Cutuglahua, ved en av innfartsveiene fra sør til hovedstaden Quito, utspiller det seg en konflikt som går igjen over hele Ecuador.

Urfolk blokkerer veier og stopper all trafikk, inntil blokadene blir oppløst av militæret.

– Bensinen er virkelig dyr, og det går ut over oss fattige, sier 25-årige Sandra Alomoto.

Ecuador er som resten av verden rammet av stigende priser, men alt er forsterket i det søramerikanske landet.

Derfor har kampen om prisene slått ut i en fysisk konflikt, som raskt kan eskalere.

Til sammen er det nå rapportert om seks personer som har dødd i løpet av elleve dager med demonstrasjoner mot regjeringen, ifølge NTB.

Nasjonal streik

I sikkerhet forteller Alomoto hvorfor hun er med på å blokkere veien.

– Matolje er blitt mye dyrere. Det går ikke ut over de rike. Presidenten vil sulte oss til døde. Han har revet landet fra hverandre. Vi vil ha lavere bensinpriser.

Den unge indianske kvinnen er opprinnelig fra Cotopaxi-provinsen, med stor indiansk befolkning, men bor nå i byen Machachi, like sør for Quito.

Siden 13. juni har det vært nasjonal streik i Andes-landet Ecuador, anført av den indianske bevegelsen Confederación de Nacionalidades Indígenas del Ecuador (CONAIE), med lederen Leonidas Iza i spissen.

Kravene deres handler i bunn og grunn om bedre forhold for de mange fattige i Ecuador.

Landets president Guillermo Lasso har senket statsstøtten på bensin, i en tid da prisene stiger i hele verden. Det har kastet mange ecuadorianere ut i fattigdom.

I Ecuador er prisen på en gallon (3,8 liter) diesel steget med 90 prosent, 1,90 dollar, og prisen på vanlig bensin med 46 prosent, til 2,55 dollar, i løpet av et år.

CONAIE vil annullere prisstigningen på bensin og ønsker kontroll med matvareprisene.

De krever også reforhandling av personlige banklån til knapt fire millioner fattige familier og lavere priser på kunstgjødsel, som er økt voldsomt etter at Russland invaderte Ukraina.

Søndag kunngjorde presidenten at prisen på drivstoff skal reduseres med 10 cent per gallon, cirka 25 øre pr liter, som er langt fra det demonstrantene krever.

Har veltet og valgt presidenter

Det er ikke første gang at urfolk og indianske bevegelser i Ecuador går fremst i kampen for fattige.

Ulike grupper urfolk utgjør en betydelig andel av de 17 millioner innbyggerne i landet, og er en mektig bevegelse som tidligere har veltet og valgt presidenter.

Onsdag 15. juni ble CONAIE-leder Leonidas Iza anholdt og først løslatt 20 timer senere.

Anholdelsen fikk både FN og Amnesty International til å minne Ecuadors regjering om befolkningens rett til å protestere.

Urfolkene protesterer ved å blokkere viktige veier, og det har vært så effektfullt at landet nesten har vært paralysert.

Mange i Ecuador holder pusten og tenker tilbake på oktober 2019, hvor nettopp økte bensinpriser utløste store landsomfattende protester, som varte i 11 dager.

Myndighetenes hardhendte håndtering av protestene kostet ni personer livet, ifølge Alliansen av menneskerettighetsorganisasjoner.

Regjeringen melder at over 1500 personer såret og at det ble registrert tjue tilfeller av øyeskader på grunn av tåregass, gummikuler eller stumpe gjenstander.

14 mennesker mistet et øye som følge av skaden.

Ecuador har på mange måter blitt rammet av de samme problemene som resten av verden. Stigende inflasjon og arbeidsløshet, som er blitt forsterket av korona-pandemien.

I Ecuador har CONAIE, som representerer de fattigste i landet, en sterk tilstedeværelse generelt.

Ved siste presidentvalg i fjor kom den indianske kandidaten Yaku Pérez nesten til andre runde i valget, mot Guillermo Lasso.

Organisasjonen kan mobilisere urfolk fra hele landet til å komme til Quito, samt til å blokkere strategiske veier i store deler av Ecuador.

Nå krever de omfattende tiltak for å bedre forholdene for den fattigste delen av befolkningen.

Paralysert av blokader

En familie vi møter er ikke begeistret for protestene, fordi det betyr at de ikke kan komme fram til en begravelse.

Veien dit er blokkert med trestubber, bål og mange viljefaste demonstranter, fast bestemt på ikke å la andre enn ambulanser og nødstilfeller slippe forbi.

Der det normalt er en strøm av trafikk, står det nå en lang kø av biler, lastbiler og motorsykler. Mange velger å gå eller sykle, de eneste sikre måtene å komme seg fram på i Quito om dagen.

Studenter, fagforeninger, sjåfører og kulturorganisasjoner har sluttet seg til den indianske bevegelsens protester mot regjeringen.

Men på samme måte som familien ved blokaden er Ecuadors befolkning splittet i synet på blokadene.

Mange støtter opp om den indianske bevegelsens krav, men mange er også mot blokadene og forsøket på å drive politikk ved å demonstrere og rope.

Flere steder har det også vært motdemonstrasjoner for å uttrykke støtte til regjeringen og motstand mot den landsomfattende streiken. Rasistiske tilrop mot "los Indios", en nedsettende måte å omtale urfolk på, er også rapportert.

Nær en av blokadene forteller en familie som har en liten butikk, om hvordan de på grunn av streiken har brukt fem timer bare på litt småhandel i nærheten.

En annen kvinne, som lager mat i veikanten, sier at det er svært vanskelig å få tak i grønnsaker. Det er umulig å skaffe maiskolber, sier hun.

Den høyreorienterte presidenten Guillermo Lasso er hardt presset. Det er dyrt for landet og regjeringen når alt blir lammet.

Blomstereksportører og bananprodusenter har meldt om råtnende produkter, og oljen kan ikke transporteres fra de oljeproduserende områdene i Ecuador.

Lørdag erklærte Ecuadors statseide oljeselskap Petroecuador force majeure som følge av protestene, og melder om at produksjonen er tilnærmet halvert.

Det er en direkte konsekvens av blokadene, sabotasje og hærverk på oljefeltene i Amazonas, opplyser Petroecuador i en pressemelding.

«Lenge leve streiken»

Ved en annen av blokadene, på ringveien Simón Bolivar i utkanten av Quito, er stemningen opphetet.

Mange roper høylytt og stiller seg front mot front, som om de gjør seg klare til et gedigent slagsmål.

Demonstrantene står med armene i kors for å markere at de ikke har tenkt å flytte seg.

Bilister og motorsyklister er rasende over ikke å kunne passere.

«La oss nå bare gjøre vårt i fred og ro», er deres beskjed til demonstrantene – som svarer «Que viva el paro», lenge leve streiken.

– Dere kan ikke betale for at vi skal flytte oss. Vi er ikke korrupte, lyder det fra flokken av demonstranter.

En av dem, 35 år gamle Elizabeth, opprinnelig fra kystprovinsen Manabí. Hun ønsker ikke å oppgi sitt fulle navn i frykt for represalier, men tar mot til seg og snakker:

– Presidenten lytter ikke til oss. Matoljen, risen, alt er så dyrt, det er ikke lengre mulig å leve slik. Vi har ikke høy nok lønn til å kunne leve av den. Hvis han hjalp oss, ville vi ikke stå og gjøre det her, forklarer hun.

Hun understreker at det ikke er penger de ber om, men hjelp.

– Urfolkene dyrker mat til oss alle. De har møkk på hendene. Det er dem vi er. Vi stammer fra dem, fra urfolkene. Takket være dem kan vi holde varmen, takket være dem, spiser vi. Det er et vakkert land, men presidenten støtter oss ikke.

Elizabeth forteller senere til Bistandsaktuelt at blokaden den dagen ble oppløst, etter at politiet brukte tåregass mot demonstrantene.

En president under press

Fredag kom president Guillermo Lasso med hard kritikk av demonstrantene og lederen av CONAIE, etter et møte med representanter fra organisasjonen som ikke førte partene nærmere en løsning.

– Informasjonen vi har fått fra Leonidas Iza viser at hans virkelige intensjoner er å velte regjeringen, som er lovlig konstituert, sa han i en offisiell tv-sending.

– Han har mistet kontrollen med volden, som begås av kriminelle som kun er ute etter å destabilisere demokratiet og skape et statskup.

Lasso advarte demonstrantene om at myndighetene vil bruke alle lovlige midler for å forsvare den offentlige orden og demokratiet.

Han ba også urfolk som har reist langveis fra for å demonstrere i hovedstaden om å vende hjem, for sin egen og sine familiers sikkerhet.

Presidenten har erklært unntakstilstand i seks provinser, heriblant Pichincha, hvor hovedstaden Quito ligger.

Det betyr portforbud fra klokken 22.00 til 05.00, og at det er skjedd en generell militarisering.

Forsamlingsfriheten er også opphevet i disse seks provinsene.

Det får flere til at frykte kraftigere mottiltak fra statens side. I første omgang er unntakstilstanden erklært i 30 dager.

«Jeg lever bare av en håndfull penger»

Ifølge det nasjonale statistikkbyrået i Ecuador lever snaut en tredjedel (32 prosent) av landets innbygger i fattigdom, med under 2,8 dollar dagen.

15 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom med bare 1,8 dollar om dagen.

Carlos (59) er en annen av demonstrantene ved de brennende trestammene og bildekkene som blokkerer hovedveien Simón Bolivar.

Han kikker seg flere ganger over skulderen og er tydelig utrygg på om man nå kan stole på pressen. Nervøs for om kameratene blir sinte fordi han snakker med en journalist.

Han forteller at han ikke har hatt jobb de siste årene, at det stadig blir vanskeligere for alle å få jobb.

Han kommer fra Sigchos i Cotopaxi-provinsen. Han arbeidet noen år i oljebransjen i Amazonas, men ble så oppsagt.

– I min familie er de fleste reist til USA. Jeg lever bare av en håndfull penger. Jeg kommer fra landet, jeg gjør bare krav på det som er rettferdig. Alt blir dyrere, pengene strekker ikke lenger til for oss, sier Carlos.

– Prisene stiger, men lønningene er de samme. Det er også utgjort at de ikke gir oss arbeid. Alt det kjemper vi for. Og de som har penger bryr seg ikke om oss. Jeg tenker også ofte på bare å reise til USA, på samme måte som de andre i min familie.

Sist lørdag meldte indianerbevegelsen CONAIE at det skulle ha vært et attentatforsøk mot lederen Leonidas Iza.

I Quito er det tradisjon for at urfolk samles på La Casa de la Cultura – kulturhuset. Det skjedde blant annet under protestene i 2019.

Samtidig som det var ventet storinnrykk av urfolk til hovedstaden, overtok staten kontrollen over bygningene søndag.

Samtidig er tusenvis av urfolk fra hele Ecuador samlet i Quito.

Helikoptre svirrer over hovedstadsområdet, og det er stort oppbud av politi og militære i gatene.

Det er også rapportert om skyteepisoder, der private i rike bydeler i utkanten av Quito har angrepet demonstranter.