Går Ecuador i oppløsning på grunn av narkotikakriminalitet?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Heidi Sandvand Hegertun

Generalsekretær i Misjonsalliansen

Javier Gutierrez

Misjonsalliansens landdirektør i Ecuador

Verdens største bananeksportør er transittlandet for en langt mer ødeleggende vare; kokain. Geografisk plassert mellom to storprodusenter av narkotika, Peru og Colombia, er Ecuador blitt en strategisk kanal for meksikanske karteller.

Det samme stoffet, som blir stadig vanligere på fest blant ungdommer i Norge, er en sentral årsak til at myndighetene igjen erklærer unntakstilstand og innfører portforbud i byen Guayaquil. Det er også årsaken til at vi i Misjonsalliansen evakuerer våre norske utsendinger som jobber der. Det er ikke lenger trygt.

De brutale drapene

I mars ble tre ecuadorianske kvinner brutalt drept. På ferietur ble de overfalt, kuttet av strupene og begravet.

Nayeli, Yuliana og Denisse var uskyldige, tilfeldige ofre, i rekken med altfor mange andre uskyldige ofre. Bare i januar i år var antallet voldelige dødsfall 66 prosent høyere enn samme måned i fjor, og året ligger an til å bli det dødeligste i landets historie.

Det er de fattige som rammes hardest. De blir et enkelt bytte for kriminelle gjenger som rekrutterer nye medlemmer. I gatene i Guayaquil får du en dose kokain for to dollar, og unge mennesker sniffer det hvite pulveret åpenlyst i byens parker.

Var et av de tryggere landene i regionen

I perioden fra 2007 til 2017 innførte Ecuadors president, venstrepolitikeren Rafael Correa, flere større reformer for å få kontroll på volden. Regjeringen etablerte blant annet et eget justisdepartement, økte politi i gatene og doblet budsjettene til sikkerhet og forebygging.

Reformene ga resultater og på kort tid falt drapsraten fra 15 drap per 100 000, til fem i 2017 – på nivå med Brasil. Samtidig vokste antall innsatte i Ecuadors fengsler dramatisk fra 11 000 i 2009 til 40 000 i 2021 – mye knyttet til narkotikasmugling.

Forverret situasjon i 2021

Få måneder etter Ecuadors nåværende president, den konservative forretningsmannen Guillermo Lasso, kom til makten, erklærte han i oktober 2021 unntakstilstand på 60 dager for å få slutt på volden.

Det skulle bli den første unntakstilstanden av flere. Ved å erklære unntakstilstand åpnes det for mer politi og våpenbruk, og sikkerhetsstyrker gis stort handlingsrom der de kan slå ned på kriminalitet. Tiltakene har en umiddelbar, men raskt avtagende effekt.

Unntakstilstandene har også en betydelig bakside, ved å gå på bekostning av sentrale demokratiske verdier som forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet – som igjen skaper ytterligere frustrasjon og uro i et land der institusjonene allerede er svake, korrupsjonen høy og tilliten til politikere svak.

En populistisk kriminalitetspolitikk kan ta fokus vekk fra nødvendige langsiktige reformer som forhindrer grunnlaget for kriminalitet.

Økt fattigdom, økt vold

Økende fattigdom i byene, mangel på sosiale sikkerhetsnett i sårbare områder og sosial ulikhet er viktige faktorer som avler vold i Ecuador. Koronapandemien herjet ukontrollert i Ecuadors gater. Helsevesenet kollapset tidlig i pandemien, og de økonomiske konsekvensene har vært betydelige.

I byene bor 60 prosent av befolkningen i slumområder. Her dropper mange unge ut av skoler med for store klasser og for få lærere, blant annet på grunn av tenåringsgraviditeter.

Skolene, som skal være et trygt sted, er åsted for omfattende seksuell trakassering.

Det er ingen enkle løsninger på Ecuadors utfordringer. Landet trenger reformer – og riktige reformer, de trenger politiske ledere og myndighetsinstitusjoner som tar ansvar for at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt.

Når myndighetene svikter, blir lokalsamfunnet desto mer viktig. Landet trenger robuste og inkluderende lokalsamfunn som står opp for sine rettigheter og mobiliserer. I Ecuador har vi i Misjonsalliansen etablert nettverk og allianser som jobber med dette, gjennom blant annet fokus på kvinners rettigheter.

Barn og ungdom står i fare for å miste barndommen og grunnlaget for en god fremtid. For å verne om fremtidsutsiktene må de sikres et godt utdanningstilbud og gode fritidsmuligheter.

I voldsspiralen som befolkningen nå opplever, ser vi at det er viktigere enn noen gang å ivareta møtepunkter mellom sivilt samfunn og offentlige instanser som kommuner, politi, rettighetsinstanser og sentrale myndigheter.

Trenden kan snus

På flere områder over de siste årene har Ecuador vist imponerende omstillingsevne.

Etter at landet på få måneder inn i 2020 hadde mer enn 14 000 koronadødsfall i en befolkning på 17 millioner, rigget de en imponerende vaksinasjonskampanje. Myndighetene satt et hårete mål: å vaksinere 9 millioner på 100 dager.

På få dager fikk de tallet på vaksinasjoner opp fra 80 000 til 414 000.

«Vi klarte å forene alle om et felles mål: å redde liv», sa Ecuadors helseminister. «Det var den største sosiale mobiliseringen i Ecuadors historie», fortsatte han.

Nå trenger Ecuador ny mobilisering. Og vi som bistandsaktører har en viktigere jobb enn noensinne i å støtte lokalsamfunn, lokale myndigheter og nasjonale myndigheter i snu-operasjonen.

Misbruk av kokain i rike land som Norge må også stoppes. Vi kan ikke fortsette å kaste kull på brannen som snart er helt ute av kontroll i Ecuador.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.