På gata i Latin-Amerikas farligste land: – Jeg er livredd!

Det er sjelden man savner rushtrafikken i en storby i Latin-Amerika, men denne uken har det faktisk vært tilfelle i Ecuadors hovedstad Quito. Landet er preget av vold og kaos, og i går var det usedvanlig tomt i gatene – fordi folk er redde. 

Tirsdag ble den statlige TV-stasjonen TC Televisión kapret av maskerte og tungt bevæpnede gjengmedlemmer. Det har vært bilbomber, det har vært kidnappinger og drap av politifolk. Særlig er kystbyen Guayaquil hardt rammet. 

Voldseskaleringen kom etter at en av landets farligste kriminelle, gjengleder José Adolfo Macías Villamar, alias «Fito», rømte fra et fengsel i kystbyen Guayaquil.

Ved landets skoler og universiteter er det nå innført hjemmeundervisning på grunn av situasjonen, og både i privat og offentlige sektor har mange hjemmekontor. 

Offentlig transport – som busser og den nylig innviede t-banen i Quito – går foreløpig som normalt. Freddy Guañuna (45), som sitter bak rattet i en av de karakteristiske blå bybussene, har dog ingen passasjerer. Han forteller at det for et par dager siden var dramatisk da han, og konduktøren hans René Maza (32), kjørte ruten.

– Vi forsøkte å holde oss til den planlagte ruten, så folk kunne komme seg hjem. Men trafikken var helt kaotisk og flere av passasjerene gråt. De var redde og ville bare hjem til barna sine, forteller Guañuna.

Bussjåføren har ikke mye til overs for landets myndigheter.

– Lovene hjelper ikke oss vanlige borgere, kun de kriminelle. Og dommerne er korrupte. De burde lage nye lover med strengere straffer, sier Guañuna.

Med sin tomme buss, er han blant de mange som nå rammes økonomisk av sikkerhetssituasjonen. Nesten ingen betalende passasjerer har hoppet på bussen i dag. Likevel kjører han trofast videre, i håp om at situasjonen snart skal bli litt bedre. 

– Vi kan liksom ikke jobbe virtuelt heller, sier bussjåføren med et skjevt smil.

Fengslene styres av kriminelle

Ecuador beskrives nå som det mest voldelige landet i hele Latin-Amerika. 

Sikkerhetsituasjonen og den anstrengte økonomien påvirker folks levekår vesentlig, og de siste årene har flere og flere valgt å forlate hjemlandet. Det snakkes om en migrasjonsbølge der mange vender nesen mot USA. 

En viktig del av forklaringen handler om narkotikatrafikk og gjengvirksomhet. 

De siste årene har Ecuadors fengsler vært preget av mangel på kontroll og voldelige massakrer, der mer enn 500 mennesker er drept innenfor murene på bare to år. 

I stedet for å være institusjoner der staten har kontroll, er mange bekymret over en utvikling der kriminelle gjenger i stor grad dominerer og kontrollerer fengslene, og hvorfra de fortsetter sin kriminelle virksomhet. Det er også del av forklaringen på hvordan en av Ecuadors farligste forbrytere plutselig kan forsvinne fra cellen sin – og hvorfor president Daniel Noboa denne uken erklærte et landsdekkende portforbud, fra klokken 23 om kvelden til klokken 06 om morgenen. 

Nå har presidenten også offentlig stemplet hele 22 kriminelle gjenger – inklusive «Fitos» gjeng Los Choneros – som terrorgrupper. 

Ved markedet for kunsthåndverk i sentrum av Quito, som i dag er uvanlig folketomt, møter Panorama to turister. 

På ferie i Latin-Amerikas voldeligste land

Jessica (37) og Krystal Hawksworth (40) fra Vancouver Island har akkurat ankommet Ecuadors hovedstad etter to uker på Galapagos. 

De hadde ikke fulgt med på utviklingen og først når de var om bord i flyet, så de den dramatiske videoen av kapringen av en TV-stasjon på en av medpassasjerenes smarttelefoner.

– Det var en merkelig stemning på flyet. Alle passasjerene satt og så på disse videoene der det blant annet ble brukt våpen, sier Jessica Hawksworth til Panorama.

Turistene hadde vært litt usikre på om de skulle våge seg ut i Quito, men bestemte seg for å ta turen forbi markedet for å se etter suvenirer før hjemreisen.

– Det er en underlig stemning her, man kan virkelig føle at noe er på gang. Vi har hørt om angrep på politifolk og journalister, sier Jessica Hawksworth.

Samarbeider med Sinaloa-kartellet

De siste årene har Ecuadors havner blitt de viktigste eksporthavnene for kokain til Europa. «Fito» er leder for los Choneros-gruppen, som jobber tett med det meksikanske Sinaloa-kartellet som kontrollerer strategiske narkotikaruter.

Gjengelederen var på manges lepper da presidentkandidaten Fernando Villavicencio ble drept i august i fjor. Kort tid i forveien hadde han mottatt drapstrusler fra «Fito». Hendelsen ble et slående eksempel på hvem som egentlig har makten i Ecuador – og hvem som ikke har det. Og om ikke den dramatiske økningen i drap, og spesielt drap på politikere, hadde fått alarmklokkene til å ringe før, så skjedde det den dagen.

FN sendte onsdag en solidaritetsmelding til det ecuadorianske folk: 

«FN-systemet vil overbringe et budskab om dyp solidaritet til det ecuadorianske folk, og samtidig uttrykke bekymring over den forverrede sikkerhetssituasjonen, og på det kraftigste fordømme de alvorlige kriminelle voldshandlinger den siste tiden», heter det i uttalelsen hvor det også uttrykkes støtte til landets nasjonale institusjoner.

– De siste dagene har vært de verste noensinne for Guayaquil og Ecuador. Det var folk på motorsykkel med våpen i sentrumsgatene. Det har vi aldri sett før, sier Billy Navarrete, direktør i menneskerettighetsorganisasjonen Comité Permanente por la Defensa de los Derechos Humanos fra Guayaquil.

Han er er bekymret over at presidenten har erklært «intern væpnet konflikt», og påpeker at det gir militæret vide fullmakter. Han mener erklæringen betyr at militæret i prinsippet har fått carte blanche til å eliminere gjengmedlemmer.

– Dette er steget før åpen krig. Og når definisjonen av «terrorist» overlates til ordensmakten kan jo alle i prinsippet stemples som det. Det øker risikoen for sivilbefolkningen, som ikke har noen garanti for at deres rettigheter blir ivaretatt, sier Billy Navarrete.

– Situasjonen bør løses uten bruk av vold

Ved markedet i Quito møter vi også Marisol Susana Ilvis Illicachi (27) i en av bodene. Hun selger t-skjorter, alpaca-ponchoer og skjerf.

– I går stengte jeg ved 14-tiden fordi det ikke var noen kunder her. I dag har jeg bare hatt en kunde. Normalt ville jeg hatt minimum ti kunder på dette tidspunktet, sier  Illicachi, som mener president Daniel Noboa burde løse situasjonen uten vold. 

– Hvis dette fortsetter med det konfliktnivået vi er vitne til nå, kommer det aldri til å ta slutt, sier hun.

Illicachi forteller at flere av butikkene i nærheten stengte dagen før.

Nå er de fleste butikkene stengt, forklarer hun –  og de få som fortsatt betjener kunder, gjør det gjennom et vindu, for sikkerhets skyld.

Hun ville egentlig helst vært hjemme i Mejía, litt sør for Quito, med sønnen, men det er ikke så enkelt, for de er begge avhengig av inntekten hennes.

– Derfor dro jeg på jobb, selv om situasjonen er slik den er, sier souvenir-selgeren.

– Jeg er livredd. Sønnen min dro ikke på skolen i dag. Det var vanskelig å komme seg på jobb, og knapt mennesker på bussene eller ute i gatene. Denne situasjonen påvirker oss alle -også økonomisk. Vi lever jo ikke av luft heller, sier hun.