Om DR Kongo, Joshua French, ressursplyndring, og Dan Gertlers rolle

Gertler har lenge vært under overvåkning av amerikanske myndigheter for sin forretningsvirksomhet i DR Kongo. I 2017 ble han utestengt fra USAs finanssystem for økonomisk korrupsjon og brudd på menneskerettighetene i Kongo. (2) 15. januar i år opphevet president Trump sanksjonene, men president Biden gjeninnførte dem 9. mars. Dokumentasjon som er grunnlaget for mistanken om Gertlers økonomiske og andre former for kriminalitet finnes i kildematerialet på slutten av denne artikkelen. Alle anklager er blitt avvist av Gertler og hans jurister.

En påminning

Mellom mai 2009 og januar 2019 ble det i norske medier publisert om lag 40 000 artikler fra Kongo som i alle hovedsak dreide seg om de dødsdømte leiesoldatene French og Moland og kampanjen for å få dem hjem. De ble dømt for drapet på sin sjåfør. Bare noen få artikler dreide seg om landets historie, ressursrikdom og ressursplyndring. Til sammenligning var det under den store krigen om Kongos ressurser fra 1997 til 2003 der flere afrikanske land deltok, og internasjonale selskaper var støttespillere, færre enn 400 innslag. I denne krigen ble om lag 5 millioner mennesker drept mens det kongolesiske samfunnet ble revet i stykker.

Nye elementer i «Gutta i Kongo» saken i 2021

Her hjemme har man i vinter blitt minnet om Moland og French gjennom artikler i Dagens Næringsliv. Utenriksminister Børge Brende med støtte fra statsminister Solberg, besluttet i januar 2014 å engasjere den omstridte israelske diamanthandleren Dan Gertler i bestrebelsene på å få French løslatt. Brende besluttet også at alt om samarbeidet med Gertler skulle være hemmelig, men dette ble avslørt av Dagbladet et år seinere.

I artiklene i DN er to andre hittil ukjente forhold kommet fram. Statsminister Solberg skrev 20. februar 2014 til Israels president Shimon Peres og takket for hans medvirkning til å få Gertlers ja, og hun gjentok takken under Peres statsbesøk våren 2014. Videre er det kommet frem at Dan Gertler høsten 2019 ba ambassadør Tor Wennesland om en attest for sin innsats i bestrebelsene på å få French løslatt. Trass i bestemte råd fra sine foresatte i Utenriksdepartementet om ikke å gjøre det, skrev Wennesland på Utenriksdepartementets offisielle brevark den 12. desember 2019 en attest om at Gertlers innsats hadde vært avgjørende for å få French løslatt.

Internasjonalt har Gertler igjen fått ny, stor og kritisk omtale på grunn av sin virksomhet de siste 20 årene. USA har av derfor to ganger iverksatt straffesanksjoner mot Gertler og hans selskaper, første gang i desember 2017 og nå igjen 9. mars i år.

Men for å skjønne hvordan Gertler havnet i Kongo, må man ha med seg noen korte tilbakeblikk på familiens rolle i Israel og internasjonalt.

Familiedynastiet Schnitzer/Gertlers roller i Israel og Kongo

Moshe Schnitzer som er farfar til Dan Gertler, kom som innvandrer til Palestina i 1934. Han var den gang 13 år. Få år seinere ble han soldat i den jødiske undergrunns- og terroristbevegelsen IRGUN. Derfra går det en mørk tråd gjennom hans og familiens virksomhet når det gjelder forretninger og politisk påvirkning.

IRGUN hadde som politisk mål Stor-Israel som skulle omfatte datidens Israel, Vestbredden, Gaza og Jordan. Bevegelsen ble til partiet Herut på ytterste høyre fløy med Menachem Begin som leder og seinere statsminister. Seinere endret det navn til Likud partiet der dagens statsminister Benjamin Netanyahu er leder. Bestefar Moshe Schnitzer, sønnen Shmuel og andre familiemedlemmer var aktiv i dette miljøet, og Dan Gertler tilhører i det samme politiske miljøet.

Men det var innenfor diamant- og edelstensindustrien i Israel at familien Schnitzer ble mektig. De dannet i 1945 Selskapet for utviklingen av diamantindustrien i Palestina, seinere den nye staten Israel. I løpet noen år vokste selskapet til å bli helt dominerende, og Moshe Schnitzer fikk tilnavnet Mr. Diamant. Hans selskap etablerte et samarbeid med gruveselskaper i Sør-Afrika under apartheid-styret og investerte i diamantutvinning i datidens belgiske koloni Kongo. Under Schnitzers ledelse ble all diamantindustri samlet i et nettverk kalt Den israelske diamantbørsen. Den har siden vært den dominerende aktør i Israel og en stor aktør internasjonalt.

Importen av rå diamanter og edelstener kommer i hovedsak fra Kongo, Angola, Sierre Leone, Russland og Canada. Virksomheten i Israel består i å foredle rå diamanter. Slipte diamanter og edelstener er Israels viktigste eksportvare og utgjør nærmere 20 prosent av all eksport. (3)

Dan Gertler

Dan Gertler er opplært i familiebedriften i Israel. I 1996 da Gertler var 23 år, dannet han «Dan Gertler International Group of Companies (DGI) og skaffet seg rettigheter til gruvedrift i Kongo. Han ble venn med Joseph Kabila, sønnen til daværende president Laurent Kabila, og han brukte vennskapet til å få møte landets president. Han lyktes, og fikk en avtale som i år 2000 sikret han enerett i 18 måneder til å kjøpe og eksportere alle diamanter produsert i Kongo. Han betalte presidenten 20 millioner amerikanske dollar for dette. Avtalen ga Gertler rett til 70 prosent av den årlige profitten mens staten Kongo fikk 30 prosent. Ifølge rapporten fra Kofi Annans Africa Progress Panel i 2012 tjente Gertler 1,4 milliarder dollar på denne avtalen. Det er det dobbelte av hva staten Kongo brukte på helse og utdanning i samme tidsrom.

Men president Kabila ville ha mer enn penger for avtalen. Regjeringen i Kongo førte på den tiden med støtte av Angola og Zimbabwe krig mot flere militsgrupper som var støttet av Rwanda og Uganda. Regjeringen trengte ikke bare våpen og ammunisjon, men også spesialister på etterretning og tortur som ikke satte spor. Israel kunne levere alt dette, og det hevdes at Gertler var mellommannen som sørget for at leveransene kom. (4)

Med støtte fra familieselskaper i Israel har Gertler siden 2000 hatt en voksende virksomhet i Kongo. I dag teller den om lag 40 selskaper. Den største gruva i Katanga provinsen der et av han selskaper er medeier, utvinner kopper og kobolt. Den er på ca. 4 kvadrat kilometer med en produksjonskapasitet på om lag 100 000 tonn kopper og 20 000 kobolt i året. Det synes umulig å skaffe en fullstendig oversikt over all mineralproduksjonen i Kongo, men flere kilder hevder at Gertler enten er eneeier eller medeier i selskaper som står for mellom 10 og 15 prosent av all produksjon.

Kongo har en lovgivning som i prinsippet tillater dannelse av fagforeninger mens praksisen er den motsatte. Myndigheter på ulike nivå samarbeider med gruveselskaper og andre arbeidsgivere bidrar på den måten til det motsatte. RAID (Rights and Accountability in Development) som har sine kontorer i London, og Amnesty International har i sin rapportering fra Kongo vist til omfattende krenkelser av grunnleggende arbeiderrettigheter. Arbeiderne både i gruvene som eies av store selskaper og andre som har betegnelsen artisanal eller ikke-industrielle og som ofte kontrolleres av mektige oppkjøpere, er i praksis tilnærmet rettsløse. Lønna dikteres og er dårlig, en til to dollar om dagen. Streiker er i praksis forbudt. Arbeidsledere som protesterer, blir ofte sparket eller i verste fall arrestert og bortført. Dette er det store og generelle bildet for det meste av gruvedriften i Kongo.

Det er i dette miljøet Dan Gertler virker, og han er en av mange gruveeiere, forretningsfolk og andre maktmennesker som herjer med landets befolkning. RAID har for eksempel i en rapport fra 16. september 2019 en beretning om hva som hendte i en gruve i Katanga (KMT Mine) etter at Gertler i partnerskap med Kongos president Joseph Kabila, hans rådgiver Katumba Mwanke og det amerikanske hedgefondet Och-Ziff i 2014 kjøpte gruva. Kjøpesummen var på 60 millioner dollar. Få måneder etterpå sparket de alle arbeiderne, 700 i alt. Deretter solgte de gruva videre til Eurasian Natural Resource Corporation (ENRC) for om lag 685 millioner dollar. I rapporten fra RAID omtales denne handlemåten som klassisk for måten Gertler jobber på (5).

I Gertlers forretningsimperium er det stadig nye selskapsnavn, stadig nye forretningsallianser, stadig nye kjøp og salg av selskaper. Noen ganger er det andre israelske selskaper som er partnere. Andre ganger er det Kongos tidligere president Joseph Kabila fordi transaksjonene skjer i et samspill med kongolesiske statsselskaper. I perioder har det vært et tett samarbeid med Glencore som har hovedkontor i Sveits og er verdens største selskap på gruvedrift og kjøp og salg av mineraler. Forretningspartnerne finnes i ellers i Sør-Afrika, Zimbabwe, Colombia, USA, Canada, Belgia, Sveits, Tsjekkia, Russland, Kazakhstan og Kina. I et mangfold av kilder nevnes det navn fra disse landene som er kjent for økonomisk kriminalitet og krenkelser av menneskerettighetene.

Profitten på alt dette gjemmes i Gertlers finansselskaper som er plassert i skatteparadis i Det karibiske hav, i Gibraltar, de britiske kanaløyene og andre steder. Flere kilder oppgir at Gertler er aleneeier eller medeier i om lag 60 slike selskaper. I Panama papirene fra 2016 omtales Gertler 200 ganger, i Paradis papirene fra 2017 omtales han 120 ganger. Det er enorme beløp som granskere har dokumentert, overføres fra det ene til det andre selskapet fra noen millioner til mange hundre millioner dollar.

Når man ser på hvordan Gertler har plassert sine investeringer, kommer dette noe forenklete bilde fram. Fra slutten av 1990 tallet og fram til 2006-08, var det diamanter, gull og olje som hadde prioritet fordi det var mest penger å tjene på disse råvarene. I perioden fram til 2015 ble kopper viktig fordi prisen på kopper var høy. Nå er det coltan og kobolt. Coltan brukes i PCer og mobiltelefoner og kobolt i produksjonen av EL-biler.

Det internasjonale samfunns reaksjon på Gertlers virksomhet

Allerede i 2006/7 kom de første kritiske meldingene fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken om Gertlers valutasvindel og skatteunndragelse.

I hele perioden deretter rettet afrikanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner kritikk mot Gertler og hans selskaper. (Omtalt i avsnittet ovenfor med RAID og Amnesty som kilde)

Alt dette medvirket til at den amerikanske regjeringen under president Obama fattet kritisk interesse for Gertlers virksomhet. Det var stor aktivitet i det amerikanske finansdepartementet for å finne fram til lover og regler som kunne brukes for å sette i verk straffesanksjoner mot Gertlers selskaper.

Mens dette pågikk, ble loven, “The Magnitsky Human Rights Accountability Act” vedtatt. Den skulle i første omgang brukes mot russiske ledere og forretningsfolk som både drev med økonomisk kriminalitet og krenket menneskerettighetene.(6)

I januar 2017 overtok Donald Trump som president. Arbeidet med å lage en lov som kunne brukes mot Gertler og andre fortsatte, og det hadde stor støtte i Kongressen. 21. desember 2017 signerte Trump dokumentet som utvidet The Magnitsky Act til å omfatte alle land. Samme dag kom de første straffesanksjonene mot Gertler selskaper som seinere ble utvidet slik at sommeren 2018 var 32 av selskapene under amerikanske straffesanksjoner. Pengene på alle Gertlers bankkonti i USA ble frosset. Intet utenlandsk selskap kunne lenger drive forretninger med Gertler med amerikanske dollar som betaling, og ingen amerikanske selskaper kunne lenger ha noen forretningsforbindelse med han. Sanksjonene skapte store problemer for Gertler som satte i verk mottiltak.

Gertlers mottrekk

For å unngå virkningene av sanksjonene utviklet Gertler et sinnrikt system for omfattende bank- og valutasvindel som gjorde det mulig å holde virksomheten i Kongo gående. Dette gjorde han i et samspill med forretningspartnere i Kongo, Kamerun, Israel, Kina og noen andre land. Alt dette skulle hemmeligholdes, men to kongolesiske medarbeidere i Friland First Bank i Kinshasa som var Gertlers bank, reagerte på svindelen. De varslet og fikk ut nødvendige dokumenter før de og deres familier ved hjelp av internasjonale partnere måtte flykte til Europa. 2. juli 2020 offentliggjorde Global Witness en 40 siders rapport om hvordan Gertler hadde lykkes med å unnslippe sanksjonene, og 25. februar i år offentliggjorde Africa Confidential flere detaljer.

De to varslerne ble dømt til døden av en rett i Kinshasa, og det var advokaten til Friland First Bank i Kinshasa som en tid etter fortalte om dødsdommen, mens bankens advokatfirma i Frankrike anla sivilt søksmål mot menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness. På sin nettside er Gertler sterkt kritisk i sin omtale av hva de to varslerne har gjort. Han skriver også at det var Friland First Bank som reiste rettsaken mot de to varslerne, og at han selv ikke hadde noe med saken å gjøre. Gertler hevder at han vil jobbe for at dødsdommene skal bli opphevet (Se Gertlers hjemmeside, siste del).

Samtidig med at Gertler forsvarte sin omstridte forretningsvirksomhet i Kongo, var han opptatt av å få hevet de amerikanske straffesanksjonene. Hjemme i Israel hadde han to mektige medspillere, MOSSAD sjefen Yossi Cohen og Israels tidligere ambassadør til USA, Ron Dermer. Begge var i USA en eller flere ganger for å tale Gertlers sak (kilde, den israelske avisa Haaretz og Bloomberg News). Samtidig engasjerte Gertler to av President Trumps advokatvenner, Alan Dershowitz og Louis Freeh til å få Trump til å benåde Gertler. Blant fagfolkene i USAs finansdepartement var det sterk motstand mot benådning. Det hele endte ifølge Eric Lipton ( New York Times 21/2/21) med at finansminister Mnuchin og utenriksminister Pompeo måtte intervenere. 15. januar i år ble beslutningen om benådning tatt. Den skulle holdes hemmelig, men New York Times brakte nyheten ti dager seinere.

President Biden gjeninnførte straffesanksjonene

Menneskerettighetsorganisasjoner i USA, Afrika og Europa har siden benådningen, arbeidet hardt for at president Biden skulle gjeninnføre straffesanksjonene mot Gertler. Tredje februar i år sendte for eksempel Human Rights Watch på vegne av 14 kongolesiske og 16 internasjonale organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter i Kongo, et brev til USAs nye utenriksminister Antony Blinken og finansminister Janet Yellen. I brevet ber de Den amerikanske regjeringen snarest om å gjeninnføre sanksjonene mot Gertler og hans selskaper.(6)

Bidens beslutning kom 9. mars. Nå er igjen Gertlers mange millioner av dollar frosset i amerikanske banker og han kan ikke lenger bruke det internasjonale banksystemet. I EU, Storbritannia og Sveits arbeides det med å utvikle en lovgivning på linje med den amerikanske for å kunne iverksette straffesanksjoner mot internasjonale selskaper og forretningsfolk som krenker menneskerettighetene og driver en forretningsvirksomhet som anses som kriminell.

Litt mer om Gertlers nettverk og hva han sier om seg selv

Gertler hadde en sekulær oppdragelse i en konservativ familie som var opptatt av å gjøre forretninger, men da han giftet seg med Anat, valgte de to konvertere til den mest ultraortodokse jødedommen, Hared‘im. Tilhengerne her sympatiserer med eller er aktive på høyresiden i israelsk politikk. Gertler har innenfor Hared‘im utviklet et globalt nettverk med ortodokse rabbinere i Israel, Kongo, Sør-Afrika, Russland, Canada, USA og land i Europa og Latin Amerika.

Politisk har Gertler sine nærmeste venner og støttespillere på høyresiden i israelsk politikk. Han sies å være en nær venn av Avigdor Lieberman, tidligere utenriksminister og seinere forsvarsminister og lederen for et av Israels ytterliggående høyrepartier. Gertler er også en nær venn av forretningsmannen Chaim Leibowitz som i flere perioder har jobbet i statsminister Netanyahus kontor. (Haaretz med fl.)

Han og kona Anat har 11 barn, og familien bor i et stort og luksuriøst hus den ultraortodokse landsbyen Bnei Brak utenfor Tel Aviv. Samtidig har Gertler en praktfull villa i en landsby i Katanga i Kongo, og der har han ofte møter med forretningspartnere. Da bringes med charterfly mat og drikke inn fra en ortodoks jødisk restaurant i Kinshasa. Gertler har sitt eget privatfly av merket Bombardier. Det fortelles at han flyr hjem til familien hver eneste sabbat, og han bruker også flyet på sine forretningsreiser over hele verden .(Kilder, den israelske avisa Haaretz (Congo-files), Mining News m.fl.

Gertlers hjemmeside har tittelen; FILANTROP OG FORRETNINGSMANN. Der finner man et bilde av Joshua French og en tekst der Gertler omtaler sin humanitære innsats for Norge i bestrebelsene på å få French løslatt.

På hjemmesiden finnes også en hilsen fra Gertler der han forteller om sin store innsats for Kongos utvikling og sine mange humanitære bidrag til folket i Kongo. Han benekter alt han er anklaget for og omtaler journalister og folk i menneskerettighetsorganisasjoner som kunnskapsløse amatører.

Sluttmerknad

I Utenriksdepartementet i Oslo var det flere i embetsverket som i januar 2014 visste om Gertlers omstridte virksomhet i Kongo og at han var under gransking av amerikanske myndigheter. Men utenriksminister Børge Brende valgte å se bort fra alt dette og engasjerte Gertler.

Nå, syv år seinere vet vi mye mer om Gertler. Han har omfattende anklager mot seg om korrupsjon, valutasvindel og andre former for kriminell økonomisk aktivitet og krenkelser av menneskerettighetene som Gertler benekter har noen rot i virkeligheten. Solberg regjeringens engasjement av Gertler i januar 2014, fremstår derfor i dag som enda mer kritikkverdig. Men det er også kritikkverdig at da Dagbladet i januar 2015 avslørte det hemmelige engasjementet av Gertler, var det tilnærmet taust i det politiske miljøet. Den eneste og meget forsiktige kritiske ytringen jeg har funnet, kom fra Hanne Sofie Lindahl i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker. Hun sa til Dagbladet at Utenriksdepartementet burde trå varsomt i denne saken.

Med få unntak, Bistandsaktuelt, Vårt Land og noe for Klassekampen, er tausheten i norske medier om den kriminelle ressursplyndringen som foregår ikke bare i Kongo, men i stadig flere afrikanske land, ytterst nedslående. Afrika som kontinent er i ferd med å falle ut av norske medier.

Det er et helt annet kritisk engasjement internasjonalt når det gjelder ressursplyndringen både i Kongo og andre afrikanske land. I selve Kongo jobber folk i menneskerettighetsorganisasjoner der det kan gå på livet løs, hardt for å bedre rettsikkerheten i landet. I Europa parlamentet er det igjen og igjen kritiske debatter om forholdene og nødvendigheten av at EU står mer opp for menneskerettene og et anstendig arbeidsliv i Kongo. Sist, men ikke minst, det er antakelig et større engasjement i USA for Kongo enn i de fleste andre land utenfor Kongo selv. President Jo Bidens raske beslutning om å gjeninnføre straffesanksjonene er det beste eksemplet på det.

Fotnoter.

1. Jeg har jobbet med «Gutta i Kongo» saken siden mai 2009. Som grunnlag for denne artikkelen har jeg brukt en rekke kilder som jeg har listet nedenfor. Der kommer det frem mye dokumentasjon om Gertlers handlinger i Kongo og andre steder. Anklagerne har for en stor del forelagt denne dokumentasjonen for Gertler eller hans advokater før publisering. Gertler eller hans advokater har oftest svart og benektet alt. Folkene som har laget rapporter som den fra Global Witness fra 20 juli 2020, UNDERMINING SANCTIONS, har deretter vurdert svarene fra Gertler og hans advokater og så konkludert med at de ville opprettholde sine dokumenterte anklager som sannferdige. Jeg er følgelig oppmerksom på Gertlers avvisning av all kritikk, men etter å ha arbeidet med Gertler saken gjennom måneder og år, mener jeg at anklagene og kritikken mot Gertler er godt fundert i faktiske forhold.
2. The Magnetsky Act som er loven amerikanske regjeringer bruker for å kunne ileggestraffesanskjoner har eksplisitt som formulering brudd på menneskerettighetene som en del av straffesanksjonsgrunnlaget.
3. Det finnes mange kilder om Schnitzer/Gertler familien. Jeg har i hovedsak brukt opplysninger fra Wikipedia, den israelske avisa Haaretz og Nicole Gaouttes artikkel i Christian Science Monitor fra 2002.
4. Mining News 9/12/2012 og Ocnus. Net 15/5/2009. The Gertler Steinmets Bling Bang Torah Gang by Keith Harmon Snow.
5. Trass i at Kongos lover tillater det, har både myndighetene og de flernasjonale selskapene i landet i alle år motarbeidet alle former for fagforeningsarbeid. Grunnleggende arbeiderrettigheter som det som er nedlagt i ILO-konvensjonene, krenkes og brytes systematisk. Kilder: Wikipedia, Human Rights in the democratic Republic of Congo, videre fra nettet; Mision Juridca. Human rights violations against children in the democratic republic of Congo, the international trade in minerals, author Dr. Maria Stefania Cataleta, CBS (Colombia Broadcasting System) 5/3/18 DR Congo: The forgotten Victims of Dan Gertler‘s Corruption, Mining News Magazine.org 9/12/12 Inside the Gertler Empire in the DR Congo. RAID, Rights and Accountability in Development har mye dokumentasjon om menneskerettigshetskrenkelser og vanlige arbeideres kår. RAID, 16/9/19 «The Forgotten Victims of Dan Gertler‘s Corruption.
6. Human Rights Watch, 3/2/21, Joint Letter to the US on Gertler‘s License, The Honorable Antony Blinken, Sectertary of State, The Honorable Janet Yellen, Secretary of the Treasury.

7. The Magnitsky Act ble vedtatt av Kongressen i 2012 og var opprinnelig ment som en lov for å rette straffesanksjoner mot russiske ledere som var ansvarlig for drapet på den russiske advokaten Sergei Magnitsky i et fengsel i Moskva i 2012. Loven ble gjort global av Trump i desember 2017 og gir den amerikanske regjering rett til å iverksette straffesanksjoner mot krenkere av menneskerettighetene og økonomiske forbrytere i land over hele verden.

I USAs finansdepartementet er det «Office of Foreign Assets Control», OFAC, som har som oppgave å spore opp enkeltpersoner og selskaper over hele verden som krenker menneskerettene og driver med ulike former for økonomisk kriminalitet for deretter å foreslå straffesanksjoner. OFAC bruker i sitt arbeid rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden.

Kilder:

Dagens Næringsliv. Artikkelserie ved Gard Oterholm og Tore Gjerstad, første 13/2/21, «Det hemmelige brevet», deretter 9 artikler, siste lørdag 17. april.

Wikipedia. Democratic republic of Congo

Wikipedia. Human Rights in the Democratic Republic of Congo (oppdatert 12/12/20)

Store norske leksikon. DR Kongos historie

Britannica. Congo Resources and power

Wikipedia. Dan Gertler

Nicole Gaouette, Christian Science Monitor, 21/2/2002. Inside Israel‘s Diamond Trade, a family affair.

Kofi Anan, African Progress Panel, rapport 2012 om Kongo

New York Times 23/2/21, Eric Lipton, Tough Sanctions, Then a Mysterious Last-Minute Turnabout

Washington Post 29/12/12. Franz Wild, Michael J. Kavanagh, Jonathan Ferziger. Dan Gertler earns billions as mine deal fail to enrich Congo.

Südeutsche Zeitung 5/11/17. Petra Blum, Katrin Langhaus m.fl. «Africa. A power-hungry president, a cunning businessman, an influential ex-minister and the Secretive Swiss mining gigant Glencore. Why Congo remains dirt poor despite its abundant riches.”

The Sentry. Conflict Gold to Responsible Gold, January 2021.

The Sentry. Finger Prints and Money Trails DDRs Election Chief Cuts Deals osv January 2021.

The Sentry. Artful Dodgers, January 2021.

Human Rights Watch. Democratic Republic of Congo. Events 2020.

Africa Confidential. 26/2/21. After fleeing for their lives, two Kinshasa auditors at Afriland Bank osv

Africa and the World. The Resource War in Congo

Global Witness. Report 13. Mai 2014. Congo‘s Secret Sales

Global Witness. 2. Juli 2020 UNDERMING SANCTIONS

Haaretz. Congo Files. 2/7/20. Cash Was Deposited into Dan Gertler‘s Accounts, samt flere andre artikler i avisa.

Wikipedia. Glencore

Wikipedia. Moshe Schnitzer

Wikipedia. Shmuel Schnitzer

Wikipedia. Haredisk jødedom

Middle East Monitor. Hassan Al-Assi. 2/8/17. Israel‘s dirty trade in Africa: Diamonds Weapons and Settlements

Ocnus. The Gertler Steinmeitz Bling Bang Torah Gang by Keith Harmon Snow 15/5/09

I tillegg til disse kildene trekker jeg på kildene jeg brukte under skrivingen av hovedartikkkelen i boka; MASKESPILLET I KONGO, se side 103.

Endelig har det i internasjonale medier gjennom vinteren 2021 vært svært mye omtale av Dan Gertler i forbindelse med Trumps benådning og nå Bidens gjeninnføring av straffesanksjonene. Jeg har lest det aller meste av disse.

(Om forfatteren. Halle Jørn Hanssen har hatt pressekortet siden 1970 og virket som journalist og forfatter. Han har jobbet i NRK og var NRKs første Afrika korrespondent, 1978-82, deretter informasjonssjef i Norad og generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Han har fulgt Moland- French saken siden begynnelsen i mai 2009 og var i 2020 medforfatter av boka MASKESPILLET I KONGO)