Svindel og rot hos partnere koster Regnskogfondet 2 millioner
Regnskogfondet må betale tilbake nesten 2 millioner kroner til den norske statskassen. Det skjer som følge av regnskapsrot og underslag hos lokale samarbeidspartnere.
De to største sakene gjelder miljøprosjekter i DR Kongo og i Indonesia, som har fått statsstøtte fra Norad.
- Disse sakene har vært et mareritt for oss i flere år, og det har kostet oss mye arbeid å rydde opp, sier Regnskogfondets generalsekretær Øyvind Eggen til Bistandsaktuelt.
Opplysningene framkommer i den siste kvartalsrapporten fra Norads varslingsteam.
Underslag i Kongo
Regnskogfondet har jobbet i DR Kongo helt siden 2004. Organisasjonen oppdaget i 2017 at det var forsvunnet midler hos deres lengeværende partner, Réseau Ressources Naturelles. Derfor fulgte den opp med å foreta en spesialrevisjon for 2015 og 2016. Revisjonene avdekket et totalt misligholdt beløp på 1,9 millioner kroner, av det vel én million midler fra Norad.
Tapet består i hovedsak av midler som trolig er brukt til formålet, men som ikke er dokumentert. I tillegg kommer også at det har foregått rene underslag.
- Vår støtte til prosjekter i Kongo har gått til en nettverksorganisasjon, som så har fordelt midlene videre. Det har gjort det ekstra vanskelig å komme til bunns i denne saken, sier Eggen.
Han viser til at Regnskogfondet har satt inn avbøtende tiltak for å styrke økonomistyring og internkontroll, og har blant annet opprettet et eget landkontor i Kinshasa.
Samarbeidet med Norad
I avslutningsnotatet om saken fra Norad, som Bistandsaktuelt har fått innsyn i, konstaterer varslingsteamet at Regnskogfondet selv umiddelbart varslet om saken, og at de har samarbeidet godt med Norad i oppfølgingen.
Misligholdet ble avdekket som følge av et arbeid Regnskogfondet selv satte i gang i 2016 for å styrke økonomiarbeidet i samarbeidsorganisasjonen Réseau Ressources Naturelles.
Varslingsteamet konkluderer med at Regnskogfondet må betale tilbake Norads andel av det misligholdte beløpet, til sammen 1.070.876 kroner.
Indonesia
Det andre store tilbakebetalingskravet, på vel 800.000 kroner, dreier seg om prosjekter i Indonesia. Det var lederen for Regnskogfondets samarbeidsorganisasjon som selv oppdaget økonomisk mislighold ved en intern kontroll våren 2017. Økonomiansvarlig hos partneren innrømmet underslag og å ha forfalsket regnskapet.
En spesialrevisjon iverksatt av Regnskogfondet identifiserte halvparten av misligholdet som underslag, resten som ikke godkjente kostnader, i hovedsak på grunn av manglende dokumentasjon.
- Vi er ikke uenig i at disse to forholdene behandles likt. Men vi vet at mye av aktivitetene har skjedd i tråd med avtalen, og at det først og fremst er regnskapsføringen som har sviktet, sier Eggen.
Avslutningsnotatet fra Norads varslingsteam konstaterer at Regnskogfondet selv varslet om saken umiddelbart etter at den ble oppdaget, og at fondet har arbeidet mye og godt med saken etter at problemene ble rapportert.
I tillegg til disse to sakene, har Regnskogfondet også fått et tilbakebetalingskrav på snaut 70.000 kroner i forbindelse med et prosjekt i Ecuador. Her dreier det seg om dårlig dokumenterte bilag fra en tidligere samarbeidspartner.
- Flaut og arbeidskrevende
- Vi har selvsagt nulltoleranse for økonomisk mislighold. Men vi samarbeider med 60-70 lokale organisasjoner, mange av dem organisatorisk svake. Da kan det noen ganger gå galt. Men det er selvsagt flaut å havne på denne lista, som ofte oppfattes som ei korrupsjonsliste, sier Regnskogfondets generalsekretær Øyvind Eggen.
Det er misligholdet i Kongo og Indonesia som er de to store sakene, og de har ridd Regnskogfondet som en mare i flere år, sier Eggen.
- Vi blir fortvilte når slike saker kommer opp. Det er demotiverende, og det koster mye arbeid å rydde opp. I tillegg til mange arbeidstimer, får vi også store utgifter til revisorhonorarer. Kostnadene til internkontroll er økt drastisk, sier han.
- Når en samarbeider med lokale organisasjoner er en jo avhengig av gjensidig tillit. Hva er den riktige balansen mellom tillit og kontroll?
- Myndighetene har fastslått at det skal være nulltoleranse for økonomisk mislighold. Men hva er den riktige balansen mellom tillit og kontroll når vi forvalter offentlige midler? Jeg er ikke den rette til å svare. Det spørsmålet må sendes videre til politikerne, sier Eggen.
