Risikerer livet for en liten gullbit

Vi hører stemmer fra et hull i bakken. Noen minutter senere ser vi hendene til en mann langt der nede i mørket. Fire menn klatrer ut fra hullet som leder til en lang tunnel under jorden. De er dekket av støv og myser i det skarpe dagslyset. Øynene er sprengrøde. 

Et stykke bortenfor står kvinner og barn i groper gravd ut i terrenget. Dusinvis av tenåringsgutter hamrer løs på en fjellvegg. En gjeng unge menn og kvinner panorerer den knuste malmen for hånd i baljer fylt med vann. Plutselig skimrer solen i en mikroskopisk gullbit. Dagens første funn.

Vi befinner oss i det mineralrike området Rupa, i hjertet av Ugandas fattige Karamoja-region.

Landskapet, med enorme sletter og fjelltopper i det fjerne, minner om et postkort. Men gullgraverne har ikke tid til å nyte utsikten. Fra tidlig om morgenen til sent på kveld svetter de i dype jordhull i jakten små gullkorn som kan betale for dagens middag.

Arbeider for å overleve

Det mineralrike området er et trekkplaster for fattige som trenger levebrød, men også for kriminelle og for store internasjonale selskaper beskyttet av staten.

– Mannen min ble skutt foran øynene mine i forbindelse med en krangel. Siden da har jeg måttet sende barna mine til gruvene for at vi skal kunne overleve. En vanlig dag tjener vi rundt 2000 shilling (rundt seks kroner). Det meste vi noen gang har fått, er 10 000 shilling (cirka 30 kroner), forteller Agnes Lobong (45).

Hun har født åtte barn. Fem av dem har mistet livet til sykdommer som kunne vært kurert hvis de hadde hatt råd til helsehjelp. Nå jobber hun i de provisoriske gullgruvene sammen med to av sine tre barn. Den yngste er tolv år og allerede en rutinert gruvearbeider. Den eldste sønnen har jobbet seg opp til å bli gullhandler og mellommann for store kunder i hovedstaden Kampala.

Panorama møter Lobong utenfor huset i Rupa der hun og barna deler et mørkt trangt rom. Karamoja har hatt aktiv gruvedrift i mange tiår, og nesten alle som bor i området, er involvert i gullindustrien.

– Det er konflikter her og vi blir ofte lurt. Jeg glemmer aldri da jeg og flere andre fikk et oppdrag fra en forretningsmann om å samle 15 gram gull. Jobben tok mange uker, og da vi var ferdige, hentet han gullet og forsvant uten å gi oss penger, sier alenemoren.

I Uganda utvinnes anslagsvis 90 prosent av landets gull for hånd, med over 31 000 gruvearbeidere som jobber i små skala. 73 prosent av Ugandas småskalautvinning bruker kvikksølv for å skille ut gullet – noe som resulterer i helseskader og mer enn 15 tonn kvikksølvutslipp årlig.

Todelt gullindustri

Gruveindustrien i Karamoja er i dag delt i to: På den ene siden graver fattige gruvearbeidere som Agnes Lobong og barna hennes frem mineraler for hånd. Lønna er minimal. På den andre siden jobber lukrative utenlandske og nasjonale selskaper, under beskyttelse av den ugandiske staten.

En statlig undersøkelse fra 2011 viser at det finnes over 50 ulike typer mineraler i området, inkludert marmor, litium og gull. De siste årene har flere utvinningsselskaper etablert seg her.

Allerede i 2014 var det ifølge myndighetene over 100 mineralselskaper i Karamoja. Rundt byen Moroto har fire store gruveselskaper fått offisiell godkjennelse. Et av dem er det kinesiskeide selskapet Sunbird, som har hatt sterk støtte fra Operation Wealth Creation – et nasjonalt militærprogram med Salim Saleh (nåværende president Yoweri Musevenis yngre bror) i spissen.

Urettferdig kompensasjon

Omtrent 80 prosent av land i Uganda er kommunalt eid, og Karamoja-regionen er intet unntak. Gruveselskapenes inntog i regionen har dermed åpnet for landkonflikter.

Den voksende mineralindustrien i Uganda har de siste årene fordrevet tusenvis av mennesker fra sine landområder. For å sikre seg jord bruker noen av selskapene bestikkelser, politisk påvirkning, manipulasjon av lokalsamfunnet og korrupsjon, ifølge personer Panorama snakker med, samt dokumentasjon fra den nasjonale avisen Daily Monitor.

Ifølge den nasjonale gruveloven har jordeierne krav på rettferdig forhandlinger og kompensasjon før gruvedriften kan starte. Men disse lovene eksisterer kun på papiret.

– Selskaper som starter her, er pålagt å betale kompensasjon til jordeierne, men jeg har aldri opplevd at rettferdig erstatning er blitt gitt, sier Paul Lokwii, som er bonde og pastor i et område utenfor byen Moroto.

I februar representerte han en rekke familier som skulle få erstatning fra selskapet Sunbird, som ønsker å starte marmorutvinning på elleve kvadratkilometer mark.

– Hvert familieoverhode fikk mellom tre til fire millioner shilling. Dette høres kanskje mye ut, men når hver familie har bortimot hundre medlemmer som skal dele, så er det minimalt. Mange individer fikk bare 50 000 shilling (140 kroner) for land de hatt i generasjoner, sier Lokwii.

Han forteller at militæret overvåket utdelingsprosessen. Pengene ble gitt til folk i bunter og ingen hadde lov til å telle sedlene.

– Det var mange som ikke fikk pengene de ble lovet. Enkelte bunter inneholdt færre sedler, forteller åttebarnsfaren til Panorama.

Panorama har bedt Sunbird om en kommentar, men de har ikke svart på henvendelsen. 

Fra gullgruvene til klasserommet

Gullrushet i Uganda – med inntog av store utvinningsselskaper – har i en årrekke skapt bekymring hos menneskerettsaktivister. En rapport fra Human Rights Watch fra 2014 beskrev hvordan to utenlandskeide selskaper kom til området og startet leting uten samtykke fra lokalbefolkningen.

Barnearbeid er ekstremt utbredt i de mineralrike områdene. Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange barn som er involvert i industrien, men ifølge organisasjonen World Vision er rundt 30 prosent av gruvearbeidene barn.

Moses Lorot (11) mistet moren som liten gutt og faren gikk bort for et par år siden. Ifølge Moses ble faren forgiftet på grunn av den store konkurransen om gull i området. Elleveåringen arbeidet i gruvene fra han var tre år gammel. Nå er det gruvene som gjør at han overlever. Han går på skole i ukedagene, og i helgene graver han i mørke hull på jakt etter gull.

– Jeg er ofte redd, men det nytter ikke å gråte. Hvis jeg ikke går på jobb, får jeg ingen penger, og da kan jeg ikke gå på skolen, forteller Moses, som sier at når han er på skolen, føler han seg fri og glemmer alle problemer. 

– Jeg drømmer om å bli noe stort en dag, sier Moses.

Vi møter ham på en skole der Redd Barna i en årrekke har arbeidet for å hjelpe barn bort fra gruvene. Catherine Sagal ved Redd Barnas kontor i Moroto jobber med programmet «Work: No Child's Business».

Programmet er et samarbeid mellom Redd Barna, lokale myndigheter og flere andre organisasjoner. Teamet driver oppsøkende arbeid for å få barna bort fra gruvene. De har etablert så kalte «vennskapsskoler» der de minste barna får undervisning og psykososial støtte før de begynner i grunnskolen. Det gis også opplæring til ungdommer og foreldre i en rekke praktiske yrker, slik at de har et levebrød som substitutt for arbeid i gruvene.

Uganda har strenge lover for å hindre barnearbeid. Barn har rett på gratis skolegang og minimumsalderen for krevende arbeid er 18 år. Men en skjør økonomi, fattigdom og utbredt korrupsjon gjør at barn fortsetter å jobbe på livsfarlige arbeidsplasser.

– De siste årene har vært en kamp for å endre folks tankesett og forstå verdien av utdanning. Gruvene er en livsviktig inntektskilde for folk her og de er avhengig av å sette barna i arbeid for å overleve. Vi tar små skritt fremover, men dette er tidskrevende arbeid, sier Sagal.

Stigende gulleksport

Ugandas gulleksport har økt enormt de siste ti årene. I 2013 eksporterte Uganda gull verdt fem millioner dollar. I 2018 hadde gulleksporten økt til 514 millioner dollar og passert kaffe som landets viktigste eksportvare. Mellom desember 2019 og november 2020 nådde gulleksporten 1,7 milliarder dollar. I årene 2018-2022 lå samlede inntekter for gulleksport på 4,8 milliarder dollar, ifølge tall fra Bank of Uganda.

Det var etableringen av selskapet African Gold Refinery som ble starten på Ugandas gulleventyr. Den belgiske forretningsmannen Alain Goetz åpnet dørene til det største gullraffineriet i Øst-Afrika i 2017. I forkant av byggingen ba belgieren om fritak for skatt i Uganda for en periode på minst ti år, en monopolstilling i fem år og et stykke land nær flyplassen i Entebbe. Betingelsene ble godtatt.

Etter oppstarten økte ugandisk gulleksport med 105 000 prosent på fire år, fra elleve kilo i 2014 til 10,8 tonn i 2017, ifølge tall fra Bank of Uganda som Panorama har fått tilgang til.

Mindre enn ett år etter oppstarten ble Goetz trukket inn i en granskning gjort av The Sentry. Han blir anklaget for å stå bak ulovlig smugling av konfliktgull fra nabolandet DR Kongo til Uganda, og videre ut til globale selskaper i USA og Europa. To år etter publiseringen av rapporten ble Alain Goetz og broren hans Sylvain Goetz dømt til 18 måneders fengsel av en domstol i Antwerpen. Selskapet benekter både funnene i rapporten og dommen. I fjor ble Goetz satt på sanksjonslistene til både EU og USA for smugling av gull fra gruver kontrollert av væpnede grupper i den østre delen av Kongo.

Falske dokumenter

Den travle gaten Nassar Road sentralt i Kampala er full av motorsykler, gateselgere og reklameplakater for bokhandler, trykkerier og kopiforretninger. Her kan forretningsmenn kjøpe falske sertifikater for å skjule opprinnelsen til gull som er blitt smuglet over grensen fra DR Kongo og Sør-Sudan. Sertifikatene gjør at gullet kan raffineres i Uganda og selges på det internasjonale markedet. 

Panorama tar et par telefoner for å se hvor lett det er å skaffe seg disse falske dokumentene. Ganske snart har vi fått tak i en fyr som fra sin bolig i Dubai sier han kan skaffe dokumentene i løpet av noen minutter mot penger. Nøyaktig hvor mye penger han skal ha, får vi aldri vite, men det er snakk om en betydelig sum ettersom dokumentene er ulovlige.

En rapport fra The Uganda Extractives Industries Transparency Initiative viser at eksporten av gull i Uganda er langt større enn det som rapporteres om. Ifølge flere rapporter og intervjuer med gullsmuglere som Panorama kjenner til, er mesteparten av Ugandas gull fra gruvene i det krigsherjede DR Kongo. Ifølge en FN-rapport om «konfliktmineraler» i Kongo var 95 prosent av gullet som Uganda eksporterte i 2019, av ikke-ugandisk opprinnelse, smuglet fra DRC og Sør-Sudan.

President Musevenis bror Salim Saleh og andre eliter i Uganda har også blitt implisert av FN-etterforskere for ulovlig utnyttelse av kongolesiske naturressurser.

Den pensjonerte militæroffiseren Salim Saleh er en av Ugandas mektigste menn og kjent businessmann i mineralindustrien. Allerede i 2003 trakk han seg fra stillingen som sjef for reservestyrken og hærens representant i parlamentet etter anklager om å ha plyndret diamant- og gullgruvene i nabolandet Kongo.

Sør-Sudans gull

Nabolandet Sør-Sudan er et annet land under internasjonale sanksjoner på grunn av den skitne mineralindustrien. Ifølge den ferske rapporten «Tarnished Hope. Crime and corruption in South Sudan’s gold sector» utarbeidet av Global Initiative against transnational organized crime, smuggles det gull ut av Sør-Sudan for hundretalls millioner dollar hvert år. Mesteparten havner i nabolandene Uganda og Kenya, før det sendes videre til kjøpere i Dubai.

Observatører og interessenter i Sør-Sudans gullsektor, inkludert president Salva Kiir, sier at nesten alt gull produsert i Sør-Sudan er smuglet ut av landet. I 2020 rapporterte Uganda og De forente arabiske emirater at de importerte henholdsvis 1822 og 1250 kilo gull fra Sør-Sudan, en samlet handelsverdi på litt over 110 millioner dollar, ifølge den samme rapporten.

- Mineraler er fremtiden

I fjor vedtok parlamentet i Uganda en ny minerallov. President Museveni sier at landets rikdom på råvarer kan få Uganda ut av fattigdom og oppfordrer utenlandske investorer til å utforske mulighetene.

– Denne økonomien kan fort bli en verdensøkonomi. Vi er på vei til å bli et mellominntektsland, men det kan lett gå fortere. Dette fordi råvarekomstene er så store, sa presidenten under en businesskonferanse i Kampala tidligere i år.

I fjor skapte Uganda overskrifter verden over da presidenten opplyste at de hadde funnet 31 millioner tonn gullmalm, hvorav rundt 320 158 tonn raffinert gull kan utvinnes. Internasjonale eksperter var raskt ute med å så tvil om disse tallene.

Det kinesiske selskapet Wagagai Gold Mining Company er myndighetenes seneste stolthet. De har etablert et raffineri i Busia til en pris av 200 millioner dollar, med store planer.

Organisasjonen World Vision jobber for å hjelpe fattige gruvearbeidere i området der det nyetablerte firmaet opererer. I et intervju med Panorama sier de at situasjonen for gruvearbeidene er kritisk.

– Gruvedriften foregår dag og natt. Gruvearbeidere jobber dypt inn i sjakter som er opp til 12 meter dype. Det er livstruende arbeid og det er rapportert flere dødsfall, sier Amos Ogari som jobber for World Vision.

Første salgsledd

Tilbake til gruvene i Karamoja har Agnes' sønn, Samuel Lomongin (28), kjøpt to vekter for å kunne drive jobben som mellommann. Han aner ikke gullets virkelige verdi, men han vet at det finnes penger å tjene om man er smart. Han kjøper et gram gull for 200 000 shilling (550 kroner) og selger det med en gevinst på 100 000. Kjøperne er fra overalt i verden, sier han.

Ifølge ham passerer gullet fem ledd før det når raffineriet i Kampala. Derfra selges mesteparten til Dubai. Da er gullet allerede blandet med konfliktgull fra Ugandas naboland.

– Gull har hjulpet meg å vokse som person. Gull er den eneste måten vi kan overleve på, uansett hvor lite du har, sier Samuel.

Les også:

Gullet og smuglerrutene som holder liv i Afrikas konflikter