Tidlig morgen i Plain Savo-leiren i DR Kongo. Levekårene for de 40 000 internt fordrevne i leiren er harde. Mange av de internt fordrevne spiser kun ett måltid om dagen og mange barn viser tegn til underernæring, rapporterer UNHCR. Flyktningarbeidet i Kongo har i år kun mottatt 40 prosent av den finansieringen organisasjonen mener er nødvendig.

I skyggen av Ukraina-krigen:

Flyktninger og internt fordrevne har mindre mat og trangere kår

Flyktningarbeid verden over er grovt underfinansiert og trenger milliardbidrag raskt, varsler FNs høykommisær for flyktninger. – Dette vil gå ut over mange millioner flyktninger og internt fordrevne. I DR Kongo må mange flyktninger nå klare seg med bare ett måltid om dagen, forteller en FN-talsmann.

Publisert

Ifølge organisasjonen tvinges deres feltkontorer nå til å skjære ned på livreddende bistand en rekke steder i verden.

«Uten en innsprøytning av minst 700 millioner dollar (omlag 7,2 mrd. kroner, red.anm.) innen årsskiftet frykter UNHCR at den neste runden av bistandskutt vil bli katastrofalt for nødstedte mennesker», skriver organisasjonen i en pressemelding.

I Uganda, som nå opplever et nytt utbrudd av ebola, er UNHCR ute av stand til å kjøpe inn nok såpe og hygieneartikler for å bidra til å motvirke den dødelig sykdommen. I Tsjad er vannleveranser til flyktningleirer kuttet på grunn av drivstoffmangel.

Overfor Bistandsaktuelt forklarer UNHCRs representant for Sørlige Afrika Valentin Tapsoba noe av bakgrunnen for finansieringsgapet FN-organisasjonen nå opplever.

– Ukraina-krisen påvirker givervilje

– Så langt i år har vi måttet håndtere 40 ulike krisesituasjoner i verden. I tillegg legger Ukraina-krisen begrensninger på europeiske og andre bistandsgiveres finansieringsvilje overfor krisesituasjoner andre steder i verden, sier han.

Tapsoba, som besøkte Utenriksdepartementet i Oslo for en drøy uke sidenP, appellerer nå til bistandsgiverne om å vise global solidaritet også utenfor egen region.

– Vi er svært glade for den generøsitet giverne har vist overfor ukrainske flyktninger. Deres behov er i hovedsak de samme og er like viktige som for flyktninger fra Afghanistan, DR Kongo eller Mosambik. Men det må ikke bli slik at bistand til Ukraina går på bekostning av andre land, sier Tapsoba.

– Verden må forstå at det er afrikanske land som bærer byrden ved strømmer av flyktninger og fordrevne. 80 prosent av dem finnes i regionen, sier UNHCRs regiondirektør Valentin Tapsoba.

UNHCR-lederen appellerer nå sterkt om at Norge og andre givere må bidra med supplerende flyktning-finansiering, blant annet overfor flyktningsituasjoner i afrikanske land.

– Afrika bærer selv byrden

– Jeg vil minne om at den store byrden ved å huse afrikanske flyktninger og fordrevne bæres av afrikanske land selv, ikke av rike land i Europa eller andre steder, sier han.

Tapsoba mener derfor at de rike lands bidrag må komme i form av penger.

Innenfor hans eget geografiske område, som i hovedsak omfatter land i Det sørlige Afrika og DR Kongo, finnes det 8,6 millioner mennesker som har måttet flykte fra sine egne hjemsteder. Av disse er 1,1 million flyktninger og 6,9 millioner internt fordrevne.

– Hovedbyrden bæres av DR Kongo. Der er det 5,6 millioner internt fordrevne og 520 000 flyktninger fra andre land. I tillegg kommer rundt 600 000 mennesker som er repatrierte fra naboland, sier Tapsoba.

Har mottatt 40 prosent av anslått behov

Ifølge UNHCR-representanten er det dessuten om lag 1 million flyktninger fra DR Kongo fordelt på 21 andre afrikanske land.

Han trekker fram DR Kongo som et eksempel på den akutte underfinansieringen organisasjonen nå står overfor. Budsjettbehovet for året er tidligere anslått til 225 millioner dollar (om lag 2,3 mrd. kroner). Per september hadde UNHCR kun mottatt bidrag tilsvarende 40 prosent av det estimerte behovet.

Trenden i totale bidrag og estimerte behov for UNHCRs arbeid i DR Kongo, millioner dollar, 2014-2022. Avstanden mellom linjene viser anslått underfinansiering.

Underfinansieringen går blant annet ut over tilbudet av mat, undervisning og bolig.

AU uttrykker bekymring

Den afrikanske union er ekstremt bekymret over den forverrede sikkerhetssituasjonen i Øst-Kongo, framgår det av en NTB-melding søndag. En av årsakene er at opprørere den siste tida har tatt kontroll over flere områder.

Unionen oppfordrer alle parter til å etablere en umiddelbar våpenhvile, respektere folkeretten, trygghet og sikkerheten til sivile og stabiliteten ved grensene til alle land i regionen, heter det i en uttalelse fra AU-leder Macky Sall og unionens kommisjonsleder Moussa sa Faki Mahamat.

Lørdag ble det kjent at opprørere fra M23-bevegelsen har tatt kontroll over ytterligere to byer i Øst-Kongo, og med dét doblet arealet de kontrollerer.

Les mer om DR Kongo: Omstridte olje- og gassauksjoner i DR Kongo kan ramme over en million mennesker

Powered by Labrador CMS