Øst-Kongo: Vil Chantals bønner bli hørt?

Vi er i flyktningleiren Kiziba i det vestlige Rwanda, en leir med drøyt 16 000 kongolesere, nær grensen til Den demokratiske republikken Kongo.

Markedsselgeren i 60-årene fanger vår oppmerksomhet med sitt store smil og tydelige budskap. Hun er fra byen Goma i regionen Nord-Kivu.

I flere områder nær millionbyen er det krig, uro, overgrep og utrygghet.

I den kaotiske krigssituasjonen er det vanskelig å vite hvem som står bak overgrep og ugjerninger, men som i de fleste kriger: alle beskylder alle.

Til stede er ulike opprørsgrupper, regjeringshæren, milits, væpnede kriminelle bander, samt utenlandske «fredssoldater» fra FN og Øst-Afrika.

– Man kan ikke være trygg noe sted lenger. Det er kamper overalt, fastslår Tshombe.

Det store smilet hennes forsvinner raskt når hun forteller oss om krigens virkelighet i hjemlandet.

Et hundretall væpnede grupper

Områdene i Øst-Kongo sies å ha rundt 100 ulike opprørsgrupper og militser, men de siste månedene er det særlig én gruppe som har markert seg.

Opprørsgruppen M23 har hatt betydelig framgang på slagmarken i Kongos Nord-Kivu-provins. Blant annet har den tutsi-dominerte gruppen tatt kontroll over byen Kibumba, nær millionbyen Goma.

Opprørsgruppen, som er utstyrt med avanserte våpen og trolig får støtte fra nabolandet Rwanda, beskyldes ofte for å opptre brutalt overfor sivilbefolkningen i områder der de fører krig. Deres siste offensiv startet 20. oktober, og kampene mot regjeringshæren og deres allierte har skapt tusener av nye internflyktninger.

Siden 20. oktober anslås det at rundt 188 000 mennesker har måttet forlate sine hjem.

Allerede før opptrappingen av krigshandlingene, som skjedde rundt 20. oktober i år, anslo FN at om lag 5,6 millioner kongolesere er internflyktninger. Ytterligere én million mennesker har flyktet til andre afrikanske land.

Det store flertallet, om lag 4,9 millioner er fordrevet fra sine hjem på grunn av krig og utrygghet i de tre regionene Nord-Kivu, Sør-Kivu og Ituri i Øst-Kongo. Samtidig er nærmere 700 000 fordrevet på grunn av ekstremvær.

En neglisjert krise

«Verdens mest neglisjerte flyktningkrise», er karakteristikken norske Flyktninghjelpen har brukt om situasjonen i Øst-Kongo.

FNs høykommissær for flyktninger i Uganda opplyste for én uke siden at om lag 11 000 flyktninger fra Øst-Kongo hadde ankommet landet i løpet av noen få dager.

M23-opprørernes comeback i Øst-Kongo har kommet overraskende etter at gruppen i 2013 ble drevet ut av regionen og opprørsgruppens ledere måtte søke tilflukt i nabolandene Rwanda og Uganda.

Situasjonen har samtidig ført til økt konflikt i det allerede tilspissede forholdet mellom presidentene Felix Tshisekedi (Kongo) og Paul Kagame (Rwanda). Kongo har blant annet utvist Rwandas ambassadør fra landet.

Landene har siden 1994 kranglet om rwandiske hutuopprøreres tilstedeværelse i Øst-Kongo, etter at de var mistenkt for å ha deltatt i folkemordet i Rwanda. I dagens situasjon beskylder DR Kongo nabolandet Rwanda for å ha utstyrt den tutsi-dominerte opprørsgruppen med droner og andre avanserte våpen, noe Rwanda benekter.

M23-ledere hevder på sin side at den kongolesiske hæren bevæpner og driver krig mot dem via andre kjente opprørsgrupper.

For å motvirke opprør og humanitær krise har Kenya nylig sendt en militærstyrke på 900 soldater til Goma. Kenyanerne skal inngå i den østafrikanske regionale stabiliseringsstyrken som allerede befinner seg i området, skriver Foreign Policy.

Våpenhvile

Når dette skrives er det tegn til positiv bevegelse på den diplomatiske fronten. I helgen hersket det våpenhvile i områdene rundt Goma, og i Nairobi foregikk det samtaler mellom ulike østafrikanske politiske ledere og Kongos regjering, under ledelse av Den østafrikanske samarbeidsorganisasjonen (EAC). Også representanter for sivilsamfunnet i Øst-Kongo deltar.

Opprørsgruppen M23, som krever direkte samtaler med DR Kongos regjering, deltar imidlertid ikke direkte i samtalene. Heller ikke i en tidligere forhandlingsrunde i Angola fikk opprørsgruppen lov til å delta.

Kenyas tidligere president Uhuru Kenyatta har uttalt at Rwandas president, som benekter all støtte til M23, har lovet å bistå i forhandlingene. Den kenyanske eks-presidenten, som nylig medvirket i forhandlingene om fred i Nord-Etiopia, forhandler på vegne av EAC.

– Løsningen, hvis det er en slik, ligger i samtaler og eventuelle avtaler om spørsmål knyttet til landrettigheter og andre lokale rettighetsspørsmål i Nord-Kivu. I beste fall kan de fredssamtalene som nå skjer gjøre det litt mindre ønskelig for eksterne parter som Rwanda å være direkte involvert i å gi støtte til opprørsgrupper, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Morten Bøås.

Samtalene i Nairobi fortsetter denne uka og er ventet å vare fram til 3. desember.

Ungdommer som vil delta

Folk i Kiziba-leiren følger ivrig radionyhetene om Øst-Kongo, forteller en kilde i flyktningleiren til Bistandsaktuelt. De har sine meninger om hvem man skal støtte i krigen. Vi får også høre at enkelte ungdommer sier de har lyst til å dra over grensen for å hjelpe M23 i kampene.

FNs høykommissær for flyktninger i Rwanda sier på sin side til Bistandsaktuelt at organisasjonen ikke har registrert noen form for organisert rekruttering av ungdommer fra flyktningleirene i landet.

Fra høydedragene rundt den trangbodde, men fredelige leiren kan flyktningene – de aller fleste tutsier – skue over til hjemlandet som de en gang kom fra. Men mange av dem husker det knapt fordi de var barn.

Kom på 1990-tallet

De kom fra Øst-Kongo allerede på 1990-tallet. Foreldrene deres ble dengang diskriminert i hjemlandet fordi de snakket minoritetsspråket kinyarwanda, det samme språket som i dag snakkes av et flertall i Rwanda.

Også dengang var det omfattende opprørskriger, stridigheter om landbruksjord, drap og uro i Øst-Kongo. Siden har flyktningene selv fått barn. Det er disse barna som i dag utgjør flertallet av de kongolesiske flyktningene i leiren.

I det vi forlater den lille markedsplassen hører vi en stemme bryte igjennom summingen av prat og pruting og barnas fnising over at en «muzungu» går forbi.

Vi snur oss og ser. Tjue meter unna lyser Chantal Kiza Tshombes ansikt opp i mengden som et bud om bedre tider.

Så roper hun:

– Be for oss, Norvegién, ikke glem å be for oss!

Les mer:

Flyktninger og internt fordrevne i Kongo har mindre mat og trangere kår