Håp og forventninger til ny grunnlov

– Vi trenger bedre muligheter for å lykkes, sier grønnsakshandler Agatha Swai.

Det styrende partiet i Tanzania, Chama Cha Mapinduzi (CCM), har besluttet å fortsette arbeidet med å lage en ny grunnlov.

Swai mener at den nye loven burde åpne for at de rike må betale høyere skatt, for å hjelpe de fattige i landet.

– I dag er det et dårlig forretningsklima. Vi betaler veldig mye skatt, sier hun.

Håpet er at en ny grunnlov vil bedre maktbalansen, begrense presidentens makt, minke spenningene mellom fastlandet og Zanzibar og sikre en uavhengig valgkommisjon.

– Chama Cha Mapinduzi insisterer på at en ny grunnlov er nødvendig, sa partiets talsperson Shaka Hamdu Shaka til pressen denne uka.

Allmektig president

Et framtredende og kritisert trekk med den nåværende grunnloven, er at statsoverhodet har svært omfattende makt.

President Samia Suluhu Hassan, som tiltrådte i mars 2021 etter forgjengeren John Magufulis død, overtok et splittet land. Hun har likevel lykkes i å skape en følelse av optimisme, og har tatt til orde for forsoning og nasjonal enhet.

En av presidentens løfter da hun kom til makta var å komme opposisjonslederne i møte.

Under Magufuli ble politiske aktiviteter forbudt, og opposisjonslederne ble møtt med trakassering.

Anklaget for terrorisme

Tross optimismen sier analytikere, som den populære tv-kommentatoren Jenerali Ulimwengu og menneskrettighetsaktivisten Onesmo Olengurumwa, at arbeidet med en ny grunnlov har brakt presidenten på kollisjonskurs med opposisjonen, som har lovet ikke å delta i framtidige valg og krever grunnlovsreform.

I juli 2021 ble Freeman Mbowe, leder for Tanzanias største opposisjonsparti CHADEMA, arrestert i det han skulle til å tale til et forum for grunnlovsreform. Mbowe ble anklaget for terrorisme.

– Dette er noe av det en ny grunnlov må forholde seg til. Den må tydelig beskytte demokratiske prinsipper. Hvis vi hadde en sterk grunnlov ville ikke Freeman Mbowe blitt anklaget for terrorisme, sier John Kasembe, som bor i Sinza i Dar es Salaam.

Arven fra ettpartistaten

Den nåværende grunnloven stammer fra 1977, da Tanzania var en ettpartistat. Den støtter opp under ettpartistyre, som har vært et definerende trekk ved landets politikk, sier analytikere.

Arbeidet med grunnlovsreform har imidlertid skapt håp og er forventet å gå inn på grunnleggende spørsmål som forholdet mellom fastlands-Tanzania og Zanzibar, beskyttelse av menneskerettigheter og borgerrettigheter.

– Dette er en veldig dristig avgjørelse. Det vil bety mye for ettermælet til president Samia Hassan, som Tanzania første kvinnelige president som har oppfylt mange tanzanianeres ønske om en ny grunnlov, sier Bob Wangwe, generalsekretær for organisasjonen Tanzania Constitutional Forum (JUKATA), til Bistandsaktuelt.

Han mener en ny grunnlov vil markere starten på en ny epoke, der presidenten ikke lenger vil kunne begå maktovertramp som å utpeke folk i nøkkelstillinger uten parlamentets godkjennelse.

– Vi har kjempet utrettelig for denne dagen. Nå trenger vi politisk vilje til å gjennomføre forandringene som er nødvendig.

Lang vei mot ny lov

Grunnlovsreformene i Tanzania begynte allerede i 1991, da en kommisjon utnevnt av presidenten ga råd om overgangen fra ettpartistyre til flerpartidemokrati.

I 2010 gjenopptok daværende president Jakaya Kikwete prosessen. Det førte til at et utkast til en ny grunnlov ble lagt fram for debatt.

Det ble holdt en avstemning om den foreslåtte nye grunnloven i 2015, men prosessen stoppet opp da Magufuli kom til makta og erklærte at dette ikke var en del av hans agenda.

Selv om Tanzania lenge har vært relativt politisk stabilt, sier observatører at en ny grunnlov er nødvendig for å hanskes med utfordringer som korrupsjon, ulikhet og godt styresett.

Redde for å stå til ansvar

Den politiske kommentatoren Andrew Mushi tror flere generasjoner av politiske ledere har nølt med å innføre den nye grunnloven av frykt for at de selv ville kunne bli stilt til ansvar for feil de har gjort.

– Når vi har en ny grunnlov vil den fremme mer ansvarlighet blant politiske ledere – inkludert presidenten, visepresidenten og statsministeren, som nyter godt av straffefrihet, sier Mushi.

Han mener den nåværende grunnloven gir presidenten for mye makt og forstyrrer maktbalansen internt i regjeringen.

Den nåværende grunnloven slår fast at det er forbudt å igangsette eller fortsette noen straffesak mot presidenten så lenge vedkommende sitter ved makta.

Den sier også at lederen for valgkommisjonen skal utpekes av presidenten uten noen politisk konsultasjon.

– Den nye grunnloven bør fjerne presidentens mulighet til å utpeke lederen for valgkommisjonen.

Wangwe råder regjeringen til å bruke det eksisterende utkastet til grunnlov, som har flere paragrafer som tar sikte på å begrense presidentens makt.

Presidenten vil for eksempel ikke lenger kunne oppløse parlamentet dersom det ikke vedtar en lov etter ett veto.

Store forventninger

På gata i Dar es Salaam er det store forventninger til en ny grunnlov.

Emmanuel Shayo, en elev fra Kijitonyama High School, tror den nye grunnloven kan bidra til lik fordeling av ressurser.

Særlig er han opptatt av gassressursene, som er ventet å bringe økonomisk velstand til landet.

– Mange unge mennesker i regionen der det er gjort gassfunn er fattige og arbeidsløse. De trenger også sin del av den nasjonale kaka, sier han.

Shayo mener den nye grunnloven bør fjerne politikk som neglisjerer enkelte regioner, eller som fratar ungdom mulighet for utdanning.

En annen mann som Bistandaktuelt møter på gata håper på et bedre økonomisk klima for Tanzania.

– Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skulle få på plass en ny grunnlov, sier Samson Kilungwe.

– Våre ledere burde respektere folkeviljen.