Militærkupp på moten igjen i Afrika

Siden 60-tallets uavhengighetsbølge har soldater i mange afrikanske land vist forakt for folkets valgte representanter. Når Nigers president Mohamed Bazoum nå er avsatt, ifølge kunngjøringen på riksdekkende TV onsdag kveld, følger det derfor et kjent mønster.

Det var oberst Amadou Abdramane, ved siden av ni andre militæroffiserer, som leste opp kunngjøringen om at Nigers grenser er stengt, og at det er erklært nasjonalt portforbud. I tillegg skal alle statlige institusjoner ha blitt stengt. 

– Vi – militæret og sikkerhetstyrkene – har besluttet å sette en stopper for regimet til president Bazoum, sa obersten, ifølge NTB.

Portforbudet skal gjelde inntil noe annet blir kunngjort, ifølge de militære. Soldatene advarer samtidig mot enhver form for utenlandsk inngripen. De sier også at de vil sørge for at presidenten har det bra.

Soldatene sier at de handlet på bakgrunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet, og dårlig sosial og økonomisk styring. I løpet av torsdag erklærte stabssjefen for hæren at de sluttet opp om kuppet for å unngå en dødelig konfrontasjon mellom hæravdelinger som kan medfører et blodbad og gå ut over sikkerheten til befolkningen

Bazoum ble demokratisk valgt i 2021 til å lede et av Afrikas fattigste og mest kupp-utsatte land. 

Vestafrikanske Niger er nemlig et av de mest ustabile landene i verden. Det har vært fire statskupp siden løsrivelsen fra Frankrike i 1960 og et betydelig antall kuppforsøk.

Den avsatte president Mohamed Bazoum framholder i en melding at demokratiet vil bestå i Niger.

– De kostbare seirene vil bli forsvart. Alle nigerere som elsker demokrati og frihet, vil sørge for det, skriver han på X, tidligere kjent som Twitter.

Utenriksminister Hassoumi Massoudou sa til TV-kanalen France 24 at det fortsatt er den valgte regjeringen som er den legitime og lovlige myndigheten i landet. Han la til at den avsatte presidenten er ved god helse. På meldingstjenesten X oppfordrer Massoudou alle demokratiforkjempere og patrioter i landet til å vise motstand, og han sier han er trygg på at befolkningen vil stå imot kuppmakerne, ifølge NTB.

Syvende kuppet siden 2020

Dette er det syvende militærkuppet i Vest- og Sentral-Afrika siden 2020. Det kan ytterligere forvanske vestlige lands innsats for å hjelpe land i regionen med å bekjempe islamistopprøret som har spredd seg fra Mali det siste tiåret. Niger har vært en nær alliert av USA og Frankrike i kampen mot jihadistene, og en alliert av EU for å hindre migrasjon over Middelhavet til Europa.

En studie gjort av to amerikanske forskere påpeker at det har vært 200 forsøkt på militærkupp i Afrika siden 1950-tallet. Nesten halvparten av disse har vært vellykkede, noe som vil si at de har vart mer enn syv dager, skriver BBC.

Mali er styrt av soldater som nok en gang sier at de vil styre landet mot demokratiske valg. I mellomtiden har de valgt å satse på støtte fra russiske leiesoldater tilknyttet Wagner-gruppen. De har også bedt FNs fredsbevarende styrker om å forlate landet. Franske soldater har allerede trukket seg ut.

Etter at Libyas sterke mann og kuppmaker fra 1969, Moamar Gaddafi ble styrtet av opprørsgrupper i 2011 med fly- og våpenstøtte fra blant annet Norge, USA, Storbritannia og Frankrike, har det pågått kamper mellom den FN-anerkjente regjeringen og andre væpnede grupper. Det er formelt våpenhvile i landet, men arbeidet med å få til nye demokratiske valg går tregt.

I Burkina Faso har militæret sikret seg makten ni ganger – og bare ett av forsøkene var mislykket. Det nåværende militærstyret har sittet siden september i fjor. Nøden i landet har økt og islamistiske opprørere herjer i stadig større deler av landet.

I Guinea stormet soldater presidentpalasset i september 2021.

I Tsjad overtok et militærråd makten etter at president Idriss Deby ble drept på slagmarken. Rådet ble ledet at Debys sønn, Mahamat Idriss Deby.

Soldatregimer

I Sudan ble president Omar al-Bashir, som selv hadde kommet til makten gjennom et kupp, styrtet av hæren i kjølvannet av omfattende folkelige protester. Men det lovede demokratiet er uteblitt. Regjeringshæren har siden april kjempet i gatene i mange byer mot den paramilitære gruppen Rapid Support Forces. Dette har skapt en humanitær katastrofe.

Egypt har nesten i alle år siden 1950-tallet vært ledet av tidligere soldater. Feltmarskalk Abdel Fattah el-Sisi ledet kuppet mot den valgte regjeringen i 2013, og ved neste valg (der store deler av opposisjonen satt fengslet) året etter tok av seg uniformen og ble president. Hæren har eierinteresser i nesten alle de viktigste firmaene i landet, og har på ingen måte gitt fra seg makten

Byttet uniform med dress

Flere land i Afrika har formelt sivilt styre, men er ledet av folk med militær bakgrunn – ofte veteraner fra landets borgerkrig eller frigjøringskamp. Noen er reelle demokratier, men i flere av dem har sikkerhetstjenestene stor makt og en nær relasjon til regjeringspartiet.

I Zimbabwe grep militæret inn i 2017 for å fjerne president Robert Mugabe fra makten. Året etter ble det holdt nyvalg. Men ZANU-PF, som nok en gang vant, har bestandig vært tett sammenvevd med de militære styrkene. Den nye presidenten og visepresidenten var begge tidligere generaler som bare valgte å gå i dress.

Rwandas president Paul Kagame var lederen for Rwanda Patriotic Front, som erobret makten etter folkemordet i 1994. Eliten fra frigjøringsbevegelsen har stålkontroll over hele maktapparatet, og sikkerhetstjenestene er del av undertrykkelsesapparatet.

Ugandas president Yoweri Museveni er også en gammel soldat som vant makten på slagmakten. I dag er Uganda et demokrati med store svakheter. Musevenis sønn, som håper å overta makten, har valgt en militærkarrière. Hans bror har vært general og har fortsatt sterke bånd til sikkerhetsapparatet.

Eritrea ledes av Isaias Afewerki som med hard hånd ledet uavhengighetskampen mot Etiopia. Militæret kontrollerer alle sider ved landet – det er tvungen verneplikt som går over i langvarig samfunnstjeneste. Næringslivet i landet styres av sikkerhetstjenestene.

Selv om Etiopia har et sivilt styre, er president Abiy også tidligere soldat og etterretningsoffiser, og soldater har spilt en sentralrolle i landets moderne historie

Regjeringspartiene i Mosambik, Namibia, og Angola har alle tidligere vært kjempende frigjøringsbevegelser, men den militære profilen er blitt svakere og demokratiske krefter rår. 

I Sør-Afrika har regjeringspartiet ANC bakgrunn som frigjøringsbevegelse, men var aldri en mektig militærbevegelse, og landets demokrati bygger på en liberal grunnlov.

Snudde ryggen

Nigeria, Afrikas kanskje mektigste land, gikk fra å være militærjunta til å bli en demokrati ved valget i 1999. Generalene tok av seg uniformene, og sivile kom etter hvert inn i ledelsen. Soldater som hadde sittet i regjeringskontorer ble gradvis pensjonert.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har også Ghana lagt en lang periode med stadige militære maktovertagelser bak seg. 

Nigeria og Ghana har de senere årene vært sterk kritikere av militære maktovertagelser i Vest-Afrika.

Fordømmelse

FNs generalsekretær fordømmer militærets påståtte maktovertakelse i Niger og er bekymret for sikkerheten til den avsatte president Mohamed Bazoum.

Generalsekretær António Guterres ber om umiddelbar stans i alle handlinger som undergraver demokratiske prinsipper. Han ber alle parter avstå fra vold og respektere rettsstaten, ifølge FN-sjefens talsperson Stephane Dujarric.

– Guterres fordømmer på det sterkeste den ukonstitusjonelle endringen av Niger sitt styre, som ble kunngjort onsdag. Han er svært opprørt over pågripelsen av president Mohamed Bazoum og er bekymret for hans sikkerhet og hans ve og vel, sier Dujarric.

– FN står sammen med den demokratiske valgte regjeringen og folket i Niger, står det avslutningsvis i uttalelsen.

Kuppet er fordømt av både AU, EU, FN og Ecowas. EU og FN har torsdag krevd at presidenten umiddelbart løslates.

– Alle anstrengelser må gjøres for å gjenopprette konstitusjonell orden og rettssikkerhet. Presidenten må løslates betingelsesløst, uttaler FNs menneskerettighetssjef Volker Türk.

Norge fordømmer

Norge fordømte kuppforsøket onsdag ettermiddag, og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier politisk stabilitet i landet er viktig for Niger selv og for Sahel-regionen.

– Denne regionen har de siste årene vært preget av militære maktovertakelser uten at det har gitt økt sikkerhet for sivilbefolkningen eller bedring av levekår. Ulike terrorgrupper har faktisk styrket sin stilling i landene ledet av militærjuntaer, sier Huitfeldt i en pressemelding.

Hun sier Norge støtter arbeidet til Den afrikanske union (AU) og Det vestafrikanske økonomiske fellesskapet (Ecowas) for å sikre et fortsatt demokratisk styresett i Niger.