Fem viktige valg i Afrika i 2024

For første gang på 30 år risikerer regjeringspartiet i Sør-Afrika å få mindre enn 50 prosent av stemmene. I Sør-Sudan er det frykt for at valget, dersom det avholdes, vil ledsages av omfattende vold mot sivile. Valgene i Ghana og Senegal vil kunne befeste en positiv demokratisk utvikling, men kan også føre til en del uro. I Mosambik er det fare for at regjeringspartiet igjen undergraver demokratiet for å sikre seg grep om gassrikdommene i landet.

2024 er et viktig valgår i mange deler av verden. 41 prosent av verdens befolkning vil delta i nasjonale valg i år. Valgene i både USA og India vil få stor innvirkning på afrikanske land på sikt. Trolig går 17 afrikanske land til valg av president og parlamentet i 2024. Ifølge Freedom House, det USA-baserte forskningsinstituttet som arbeider for demokrati, er bare noen få av disse landene velfungerende demokratier.

Må unngå politisk krise

 – Jeg tror de viktigste valgene er i Ghana og Senegal, kyststatene som grenser opp mot konfliktområdene i Sahel. Det siste Vest-Afrika trenger er politisk uro og konflikt i kyststatene som har vært de mest stabile i regionen. Vi vet at jihadistene prøver å trenge inn nord i Ghana, Benin, Togo, og i Elfenbenskysten. Politisk uro kan få store regionale implikasjoner, sier Nupi-forsker Morten Bøås til Panorama nyheter.

– Det siste denne regionen trenger er en større politisk krise i Senegal, som tross alt har vært et rimelig stabilt land gjennom hele sin historie som en uavhengig stat, sier Afrika-eksperten.

– Ghana har nok ikke det samme konfliktpotensialet som valget i Senegal kan ha. Men valgene i disse kyststatene er altså noe mer avgjørende nå enn de det vært på en stund.

Senegal - uklart om opposisjonens muligheter

Valget i Senegal er berammet til 25. februar. Det blir et omstridt valg. President Macky Sall har sittet i to perioder og stiller ikke til gjenvalg. Han har sørget for at det blir et reelt valg, men der regjeringen forsøker å hindre at en ledende opposisjonskandidat blir hovedutfordrer. I august bestemte parlamentet at personer som er blitt straffedømt, men som er blitt benådet, kan stille til valg. Det betyr at Khilifa Sahl, tidligere borgermester i Dakar og Karim Wade sønnen til en tidligere president, begge kan stille. De er blitt benådet for henholdsvis mislighold av offentlige midler, og for ikke å ha betalt en bot. I begynnelsen av desember avgjorde retten at Ousmane Sounko, som ble dømt tidlig 2023 for å «ha undergravet moralene» må får lov til å stille til valg. Det er uklart om regjeringen igjen vil forsøke å gå rettens vei for å hindre ham fra delta i valget. Den første rettsrunden mot Sounko utløste voldelige protester fra hans tilhengere som mente rettssaken var politisk motivert. Han skal være populær blant mange av landets ungdommer.

Ghana - håp om fornyelse

I Ghana avholdes valget 7. desember. Landet gjeninnførte flerparti-demokrati i 1992. Makten har vekslet mellom New Patriotic Party (NPP) og National Democratic Congress (NDC). Valget skjer på en tid da landet sliter økonomisk, og landet har vært preget av omfattende protester. Den sittende presidenten Nana Akufo-Addo må vike plassen etter to perioder. Kandidaten til regjeringspartiet New Patriotic Party er vise president Mahamudu Buwumia. Opposisjonspartiet National Democratic Congress har valgt John Mahama som utfordreren, men han har tapt to tidligere valg.

De seneste ukene har det dukket opp store reklameplakater i flere byer med en maskert mann og budskapet «Ledelse for en ny generasjon #thenewforce. Det nye partiet vil nok presentere seg som noe nytt, men observatører tror ikke det vil klare å endre det politiske landskapet.

– En tredje kraft vil ha vanskelig for å hevde seg og uroe NC eller NPP innen de neste 12 månedene, sier professor Samuel Adu-Gyamfi til Semafor.

Sør-Afrika - frihetspartiet mister sin glans

Sør-Afrikas befolkning går til urnene i mai. Etter 30 år med frihet begynner store deler av befolkningen å tvile på om det regjerende partiet, Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC), evner til å redusere gapet mellom fattige og rike. Partiet til Nelson Mandela sliter, og flere meningsmålinger tyder på at for første gang risikerer ANC å få under 50 prosent av stemmene i parlamentsvalget, og samtidig miste kontroll over flere provinser. Stadig flere unge velgere bruker heller ikke sin stemmerett. Flere opposisjonspartier til høyre for regjeringspartiet har gått sammen i en valgallianse. På ytre venstre forsøker det populistiske Economic Freedom Fighters (EFF) å hindre omtale av indre splittelser og anklager om korrupsjon og rasisme. Samtidig ble det nylig etablert et nytt parti oppkalt etter ANCs tidligere væpnede fløy, og som har fått støtte fra tidligere president Jacob Zuma.

– Dette valget vil kunne markere en ny fase i Sør-Afrikas demokratiske reise. ANCs grep om makten svekkes og velgerne beveger seg bort fra lojalitet i retning av å stille krav om bedre offentlige tjenester, skriver den tidligere sørafrikanske diplomaten Mohamed Cassimjee i den britiske tankesmien Chatham House.

Parlamentet i Sør-Afrika velger landets president.

– Sør-Afrika-valget er viktig for sørafrikanerne og for regionen, men landet spiller ikke en veldig viktig rolle i kontinentets politikk, sier Bøås.

Mosambik - strid om gassrikdom

I Mosambik avholdes valget 9. oktober. Lokalvalgene i 2023 førte til protester og opptøyer etter at regjeringspartiet Frente de Libartacao de Mocambique (Frelimo) ble erklært valgvinner i alle de største byene, unntatt Beira. Sivilsamfunnsorganisasjonen Senter for offentlig integritet (CIP) mente at Frelimo under valget hadde fusket med valglister med tusenvis av ikke-eksisterende velgere, og manipulert resultater.

Når president og parlamentsvalget holdes senere i år vil de samme problemstillingene gjøre seg gjeldene. Frelimo er rammet av flere omfattende korrupsjonsskandaler, men har et godt grep om både næringsliv og statsapparatet. Toppsjiktet i partiet og sikkerhetstjenestene vil heller ikke gi fra seg makt ettersom de endelig vil kunne nyte godt av gassutvinningen nord i landet. Frelimo har ennå ikke bestemt hvem som blir deres presidentkandidat. Valget skjer på bakgrunn av et islamistisk opprør helt nord i landet.

– Mosambik er jo interessant for sørlige Afrika-regionen, fordi det har vært et jihadisk opprør i det nordlige Cabo Delgado-provinsen. Denne type grupper både livnærer seg og vokser på ustabilitet. Enda større spenninger mellom regjeringspartiet Frelimo og opposisjonen Renamo vil de kanskje kunne dra nytte av. Men vi er usikre på hvor sterke jihadistene er etter at rwandiske tropper ble satt inn mot opprøret, sier Bøås.

Sør-Sudan - fare for nye flyktninger

Valget i Sør-Sudan skal etter planen avholdes i desember. Det har ikke vært holdt valg i Sør-Sudan etter at landet fikk sin uavhengighet. Valgene er blitt utsatt flere ganger på grunn av konflikter i landet. Fredsavtalen som formelt gjorde slutt på borgerkrigen mellom tilhengere av visepresident Reik Machar og president Salva Kiirs Mayardit etablerte en overgangsregjering, og bestemte at valgt skulle holdes i 2023. Det er utsatt til 2024.

Lederen for FN-operasjonen i Sør-Sudan (UNMISS), Nicholas Haysom, sier at landet ennå ikke er klar til å holde frie, rettferdige og sikre valg. Landet mangler fortsatt en klar grunnlov, valgregistrering, sikkerhetsplan, en veltrent og samlet sikkerhetsstyrke, og en måte å løse tvister og uenighet om valgresultater.

– Med stor politisk vilje er det likevel mulig å få til, sa Haysom nylig til FN-ambassadører. 

Bøås påpeker at dersom det blir valg i Sør-Sudan vil det kunne føre med seg mye uro.

– Det vil neppe ha store implikasjoner utenfor landet, men kan føre til nye flyktningstrømmer sørover til Kongo eller Uganda.

Fortsatt demokrati-engasjement 

Bøås mener flere afrikanske ledere bør lære av George Weah i Liberia som i fjor høst tapte et valg der det haglet med påstander om valgfusk, men han valgte likevel å gå av.

– Det har vært mye snakk om det nye demokratiske underskuddet i Afrika, og at demokrati som styringsform og idé er på vikende front i Afrika. Men når du ser på engasjementet rundt flere av valgene i Afrika, ikke minst i DR Kongo 20. desember i fjor, der det har vært massive valgmøter, er det fortsatt slik at folk investerer i demokrati, sier Bøås.

Han tror heller ikke at der er en generell avvisning av demokrati som styringsform, selv i land som Niger, Burkina Faso og Mali der militærjuntaer styrer.

– Det vi ser i sårbare stater at det har vært konflikter over lengre tid. I samtaler med kollegaer i Mali, Niger og Burkina Faso legger de vekt på at selv om det er en del av bybefolkning som stiller seg bak de militære kuppmakerne så betyr ikke det nødvendigvis at de avviser demokrati som den foretrukne styreformen. Det er bare at de føler at den nasjonale krisen er så dyp at det ikke fungerer med den gamle korrupte politiske klassen som de har sittet i med i lengre tid, sier Bøås.

Andre afrikanske valg i 2024:

25. februar 2024: Komorene – President 

Innen juni 2024: Mauritania – President + senatet

August 2024: Rwanda – President + nasjonalforsamling

November 2024: Somaliland – President

2024: Algerie – President

2024: Botswana – Nasjonalforsamling + lokalvalg

2024: Tsjad – President + nasjonalforsamling + lokalvalg

2024: Guinea Bissau – President

2024: Mali – uvisst om det finner sted

2024: Mauritius – Nasjonalforsamling

2024: Namibia – President + nasjonalforsamling

2024: Tunisia – President