Samme dag som Russland invaderte Ukraina besøkte nestlederen i det sudanske militærrådet Mohamed Hamdan Dagalo Moskva. Forbindelsene mellom de to landene og lederne ble ytterligere styrket 9. februar i år da Russlands utenriksminister besøkte Dagalo i Sudans hovedstad Khartoum.

Maktkamp i Sudan:

Militslederen som utfordrer Sudan-kuppets toppgeneral

Brutale metoder og manglende respekt for menneskerettigheter og demokrati kjennetegner de to sterke militære lederne bak maktkampen i Sudan. Like fullt hevder begge i disse dager at de ønsker å bringe Sudan tilbake til demokratisk styre. Ingen vet foreløpig hvem som vil gå seirende ut av den militære kampen.

Publisert Sist oppdatert

På den ene side står hærgeneralen Abdel Fattah al-Burhan, på den andre hans nestsjef og militsleder Mohamed Hamdan Dagalo, også kjent som Hemedti eller «Lille Mohammed».

Sistnevnte har gått gradene i det militære og politiske systemet fram til han i dag er en av Sudans mektigste og rikeste menn.

Etter å ha livnært seg som kamelselger i Darfur-regionen ble virksomheten og familien hans utsatt for plyndring og drap. 60 familiemedlemmer skal ha blitt drept. Det førte til at han så seg nødt til å ta til våpen og alliere seg med den arabiske militsen Janjaweed, en klanbasert militsnettverk med base i Darfur og deler av Tsjad som i hovedsak var rekruttert fra familier og klaner som drev med kamel-handel.

Ekstrem brutalitet

Kamelhandleren Dagalo, som kun hadde tre års skolegang, gjorde rask karriere innen militsen, skriver Al-Jazeera. Da Sudans daværende president og diktator Omar al-Bashir som hadde gjort avtale med Janjaweed om å bekjempe opprørske ikke-arabiske folkegrupper i Darfur ble Dagalo utnevnt til kommandant. Opprøret hadde startet i februar 2003.

Med ekstrem brutalitet gikk Janjaweed løs på opprørsgrupper, men også sivilbefolkningen i områder som ble ansett for å støtte dem. Perioden er kjennetegnet av svært omfattende menneskerettighetsovergrep mot sivile. Amerikanske myndigheter har anslått at mellom 200.000 og 400.000 sivile ble drept i løpet av en tre-årsperiode. Janjaweed beskyldes også for å ha stått bak voldtekt av kvinner og deportasjoner i stort omfang. På basis av ugjerningene i Darfur reiste Den internasjonale straffedomstolen i 2008 en tiltale om folkemord mot president al-Bashir.

Etter hvert ble deler av Janjaweed-militsen innlemmet i den sudanske hæren. I august 2013 ble militsen deretter omstrukturert til den styrken man i dag kjenner som Rapid Support Forces (RSF). Det offisielle hovedmålet var fortsatt å bekjempe opprørsgrupper i Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen, men RSF ble allerede måneden etter satt inn mot demonstranter i hovedstaden Khartoum.

Minst 185 drepte

Minst 185 demonstranter og andre sivile ble drept. De fleste var skutt I hodet eller brystet, fastslo menneskerettighetsorganisasjoner. Hundrevis av andre ble såret og mer enn 800 arrestert, mens demonstranter også ble utsatt for tortur og seksuelle overgrep.

I 2015 ble styrken underlagt den ordinære militære maktstrukturen med rapportering direkte til president al-Bashir.

«Mens han steg i gradene vokste Hemedtis økonomiske interesser med al-Bashirs hjelp, og familien hans økte sine eierinteresser i gullgruver, kvegdrift og infrastruktur», forteller Adel Abdel Ghafar, direktør for programmet for utenrikspolitikk og sikkerhet ved Middle East Council on Global Affairs til Al-Jazeera.

Men Hemedtis lojalitet til sin tidligere sjef uteble da al-Bashir trengte den som mest. Dagalo deltok i maktspillet i kulissene da al-Bashir ble kastet i 2019 etter nærmere 30 års autoritært styre. Militslederen inntok deretter posisjonen som nestleder i det militære overgangsrådet som overtok etter al-Bashirs fall, der hærgeneral Abdel Fattah al-Burhan var leder.

Kamperfaring fra Darfur

Al-Burhan har det til felles med Hemedti at han også har tjenestegjort ved fronten i Darfur der han var regional kommandant. Han reiste senere til Egypt og Jordan der han både knyttet kontakter og fikk viktig militær kursing. I 2018 ble han utnevnt til nasjonal kommandant i hæren og inntok ulike viktige militære posisjoner. Innen de massive folkelige protestaksjonene oppsto i februar 2019 hadde han blitt utnevnt til generalløytnant.

Både general Abdel Fattah Abdelrahman al-Burhan (bildet) og hans nestleder Mohamed Hamdan Dagalo var tilstede under en militær eksamensseremoni i Khartoum 22. september 2021. Foto: Mahmoud Hjaj / Anadolu Agency / NTB

Deretter kom det til en enighet mellom sivile politiske ledere og de militære lederne om en overgang til en sivil regjering som ledet landet i to år før det skjedde et nytt militærkupp.

Dette kuppet skjedde 25. oktober 2021 da den sivile statsminister ble fratatt makten. Etter store folkelige protester ble den samme statsministeren deretter innsatt som leder for en overgangsregjering rundt fire uker etter, som ledd i en avtale mellom de militære og sivile politiske partier.

Minst 117 drept

Perioden siden har vært preget av omfattende folkelige protester mot de militæres innflytelse og krav om reelt demokrati. Omfattende demonstrasjoner i 2022 ble brutalt slått ned av sikkerhetsstyrker.

Human Rights Watch anslår at minst 117 mennesker mistet livet i perioden fra og med kuppet i oktober 2021 til september 2022.

I desember 2022 ble det – etter måneder med forhandlinger – inngått en avtale med deler av opposisjoen om at det skulle dannes en sivil overgangsregjering.

Både RSF-leder Hemedti og hærgeneral al-Burhan har jevnlig kommet med uttalelser som tilsynelatende tilslutning til en slik sivil overgang. Tross ulike løfter om valg og overgang til sivilt styre har gjennomføringen av avtalen blitt utsatt. De to militære lederne har samtidig forblitt i sine sentrale maktposisjoner – med tilgang til omfattende økonomiske ressurser fra sine næringslivsengasjementer.

5. desember i fjor var avtalen mellom de militære lederne og deler av opposisjonen om overgang til sivilt styre undertegnet. Både general al-Burhan og leder av Rapid Support Forces Mohamed Hamdan Dagalo var til stede sammen med sivile ledere. Foto: Mohnd Awad / EPA / NTB

Hva strides de om?

Nå er det disse to som leder hver sin militære styrke som kjemper om makt og privilegier i landet. Samtidig har de tidvis kommet med uttalelser som kunne tyde på at det var betydelige uenigheter mellom partene.

Det hele toppet seg sist lørdag da det kom til kraftige kamper mellom RSF og hæren flere steder i landet. Hemedti sa i et telefonintervju med Al-Jazeera samme dag at RSF var blitt presset til konfrontasjon. I intervjuet omtaler Hemedti hærsjefen al-Burhan som en kriminell, at han står bak et kuppforsøk og sier at han må stilles til ansvar.

Et mulig motiv bak de pågående krigshandlingene er uenighet om hvor raskt RSF skal hel-integreres i den sudanske hæren. RSF har ønsket å utsette dette i ti år, mens hærsjefen har ment at det kun bør ta to år - et krav som deles av sivile ledere.

Kamp-erfaring fra Jemen

Anslagene for de to sidenes militære styrke er usikre. Institute for Strategic Studies anslo i 2007 at Sudans hær og luftvåpen hadde om lag 109.000 soldater. New York Times anslår på sin side at RSF i dag har om lag 70.000 soldater under våpen. Det bidrar til Hemedtis tro på at hans soldater kan måle seg med Sudans hær. Erfaring fra den brutale krigen for den Saudi-ledete koalisjonen i Jemen, der tusener av RSF-soldater deltok, bidrar også til ytterligere selvbevissthet.

Men et problem for Hemedti og RSF er at Sudans militære også rår over et luftvåpen, noe som er blitt benyttet til bombing av RSFs stillinger de siste dagene.

En usikker alliert for Hemedti og RSF er Russland og den private leiesoldatgruppen Wagner. Samtidig som vestlige land var opptatt med å fordømme Russlands invasjon i Ukraina, besøkte Hemedti og en sudansk delegasjon Moskva 23. februar i fjor for å ha samtaler om utvidede økonomiske forbindelser mellom de to landene.

Ifølge New York Times har Wagner-gruppen hatt oppdrag med å vokte gullgruver i Sudan samtidig som de har støttet RSF med militær utstyr.

Powered by Labrador CMS