Asylsøkere fra Cuba går nå en usikker fremtid i møte

31 år gamle Rodriguez og 27 år game Hernandez ble tvunget til å flykte fra Cuba i kjølvannet av masseprotestene i 2021 for å unngå rettsforfølgelse. En svært uvanlig fluktrute tok dem til Serbia på Balkan-halvøya, der de søkte om politisk asyl.

Menneskerettighetsaktivisten Rodriguez og kunstneren og kunstlæreren Hernandez sier at de egentlig ikke hadde noe valg.

De to kompisene valgte Serbia fordi det var ett av svært få land i verden som ikke krevde innreisevisum for cubanere. Den muligheten finnes ikke lenger. Myndighetene i Beograd har satt foten ned for visumfri innreise og dermed lukket en vei inn til Europa som cubanere har brukt i flere tiår.

Press fra EU

Beslutningen ble fattet etter påtrykk fra EU, som Serbia gjerne vil bli medlem av. Regjeringen i Beograd ble også tvunget til å innføre lignende visumkrav for reisende fra land som Burundi, India og Tunisia, alle land som har stor migrasjon til den 27 land store blokken.

For Rodriguez betyr beslutningen at cubanere som ham har svært få muligheter dersom de ønsker å flykte fra kommunistregimet på Cuba og den forkrøplede økonomien i landet.

– Cuba ligner mer og mer på en slags konsentrasjonsleir, der den eneste utveien er å dø i stillhet og ikke klage. Mange tilfeller er humanitære saker eller flyktningsaker, og nå blir døra lukket. Hva skal skje med disse menneskene?

Det vennlige forholdet mellom Cuba og Serbia går tilbake til den tiden da Serbia var en del av det tidligere kommunistiske Jugoslavia. Et lite cubansk samfunn fant fotfeste i Serbia. I forrige måned var Cubas president Miguel Diaz-Canel på offisielt besøk i Beograd, på et tidspunkt da Serbias populistiske president Aleksandar Vucic hadde gjennomlevd uker med gateprotester mot hans autokratiske styresett.

I skjul

Rodriguez forteller at han levde i skjul på Cuba i flere måneder for å unngå arrestasjon. I februar 2022 kom han seg omsider med et fly til Beograd via Frankfurt. Det var flukt eller fengsel, sier han i et intervju med AP.

– I over seks måneder lekte jeg gjemsel med sikkerhetspolitiet, og jeg fortsatte kampen for menneskerettigheter, sier han. Nå er han blitt innvilget asyl i Serbia, og søknaden til vennen Hernandez er under behandling.

Den serbiske advokaten Nikola Kovacevic har bistått Rodriguez under asylsaken. Han sier at endringene i Serbias asylpraksis vil utsette migranter fra Cuba, Afrika og Asia for lange, farlige og kompliserte fluktruter til Europa.

– Dette var den tryggeste veien til beskyttelse. Nå eksisterer den ikke mer. Den er stengt og lukket. Valgene for disse menneskene blir stadig færre, sier Kovacevic.

Stridstema i EU

Migrasjonsaktivister har gjentatte ganger kritisert EU for å stenge grensene og på ulovlig vis skyve migranter tilbake dit de kom fra, samtidig som flere hundre dør under overfarten fra Nord-Afrika over Middelhavet eller fra Vest-Afrika til Kanariøyene.

I forrige måned ble EU-landene enige om en reform av asyllovene og en ny fordeling av ansvar for migranter som tar seg inn i Europa uten lovlige papirer. Ungarn og Polen nekter å undertegne, en markering som viser at asyl og innvandring er omstridte temaer i EU.

Protestene på Cuba i juli 2021 var de mest omfattende på mange tiår. Et stort antall mennesker ble buret inne etter masseopptog i protest strømutkoblinger og mangel på mat og medisiner under pandemien.

Rodriguez var et framtredende medlem av en gruppe som jobbet for menneskerettigheter og var svært aktiv i sosiale medier. Hernandez forteller at han mistet jobben som kunstlærer i Havanna fordi han publiserte karikaturer i et regimekritisk satirisk magasin.

Utreisebølge

Han sier at hans familie og de fleste av hans venner har flyktet under en større utreisebølge de senere årene. De fleste drar til USA, mens Europa, og særlig Spania, har vært en mulighet via Moskva eller Serbia.

I første halvår 2023 har 56 cubanere uttrykt ønske om å søke asyl i Serbia, et tall som er ventet å falle betydelig etter innføringen av de nye reglene. Advokat Kovacevic sier at antallet cubanere som har brukt Serbia som vei inn til Europa, er nærmest ubetydelig sett i forhold til de mange migrantene fra ulike nasjonaliteter som bruker ruten over det vestlige Balkan.

– Serbias avslappede visumpolitikk har reddet liv. Det er ikke noe verdighet igjen for en som flykter. Men du kommer i det minste direkte i sikkerhet og kan søke om asyl. Det er mye bedre enn å krysse 15 grenser for bare å bli banket opp, dyttet tilbake, utpresset og ydmyket, sier han.