Et rop om rettferdighet fra Malawi

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Denne uka setter verdens politikere seg ned for å snakke om hva vi skal gjøre for å minske klimaendringene og skadene de fører til.

Under møtet i Sharm el-Sheikh vil støtte til klimatilpasninger og tap og skade til land som er spesielt sårbare for klimaendringene bli et viktig tema.

I forkant av COP27 annonserte regjeringa at de skal øke klimafinansieringpotten og tredoble støtten til klimatilpasninger. Dette skjer samtidig som Norge nekter å stoppe nye oljefelt.

Sterke møter med bønder

Vi er to fra Malawi og to fra Norge som jobber med et solidaritetsprosjekt mellom organisasjonene Network for Youth Development og Spire. Prosjektet handler om klimarettferdighet.

Siden august har vi reist rundt i Malawi og snakket med bønder om klimaendringer og klimarettferdighet. Her møter vi unge bønder som har mistet eller fått avlingene sine redusert. ­­

Regntiden er ikke lengre forutsigbar og nedbør kommer flere måneder senere enn forventet. Jorda er merkbart mindre fruktbar enn tidligere, og det er vanskelig å få avlingene til å gro.

Dette gjelder bønder som ikke har en minimumslønn, som mangler tilgang til et rettferdig marked, og som ikke får tak i gjødsel fordi prisene stadig stiger.

Alt dette skjer samtidig som klimaendringene fører til økt matusikkerhet.

Malawi i krise

Malawi er et land der 80 prosent av befolkningen er bønder, samtidig som en tredjedel av befolkningen lever i matusikkerhet.

Ved flere gårdsbesøk har vi stått i åkere med avlinger som ikke har overlevd økte temperaturer. Bønder forteller at de ikke kan gjøre mer enn å håpe at den neste veksten de velger klarer seg bedre enn den forrige. Tilpasning er utfordrende, spesielt fordi mange bønder ikke har tilgang til informasjon om klimaendringer.

Fedness Thole, en av prosjektdeltakerne fra Malawi, forteller:

«Hvert år opplever bønder tørke og flom som ødelegger for matproduksjon som igjen resulterer i økt matusikkerhet. Klimaendringer i Malawi fører til økt fattigdom. Flommene fører til hjemløshet, høyere dødelighet og økning av kjønnsbasert vold. Når klimaendringer rammer landbruket, påvirkes hele Malawis utvikling.»

Les også: UNESCOs verdensarv truet: Kontroversielt prosjekt ved Malawisjøen får grønt lys

Norge må ta klimaansvar

Selv om Norge nå lover å bidra mer til klimatilpasning- og finansiering, vil dette likevel ikke være nok. FNs miljøpanel sier at støtten til klimatilpasning bør økes drastisk, og gjerne tidobles.

Norge er den syvende største oljeeksportøren i verden og har tjent seg rike på en industri som har ført til klimakatastrofer i land i Sør, som Malawi.

Tidligere i år ble Malawi truffet av syklonen Ana som førte til store skader på infrastrukturen, spesielt på strømtilførselen og tilgangen til rent vann.

Bare i år har sykloner skylt bort over hundre tusen hektar med avlinger. Samtidig har Equinor annonsert åpningen av Wisting-feltet, et oljefelt i Barentshavet.

Grace Tapel Mwasi, den andre malawiske prosjektdeltakeren, har derfor en klar beskjed til Norge:

«Norge må stå til ansvar for sitt bidrag til klimaendringene. Klimaendringene har alvorlige konsekvenser for Malawi. Det er ikke nok med finansiering til treplanting, for treplanting adresserer ikke de største urettferdighetene Norge har begått mot land som Malawi når det gjelder klima.»

Den nyeste rapporten til FNs klimapanel viser nemlig at klimahandling aldri har vært mer viktig enn nå.

Det er menneskene som bidrar minst til global oppvarming som blir hardest rammet.

Stemmer fra sivilsamfunnet i land i Sør får sjeldent stor plass under klimatoppmøter. Dette må endres, for det er nettopp unge mennesker i land som Malawi som føler klimaendringene på kroppen.

Les også: Nå går det mot lysere tider i Malawi

Gjeldskrisa hindrer klimatilpasning

For at malawiske bønder skal kunne fortsette å dyrke mat, må de få mulighet til å iverksette klimatilpasningstiltak. Klimatilpasning koster penger Malawi ikke har.

Malawi er et av mange land som befinner seg i en gjeldskrise. I 2021 utgjorde gjeldsbetjeningen 31 prosent av statens inntekter, og i 2022 gikk 72 prosent av nedbetalingene til private kreditorer.

Vi mener gjeldssletting må bli et større tema på COP27 enn det har vært tidligere år.

Så lenge land som Malawi sitter med høy gjeld, sliter de med å implementere tiltak for klimatilpasninger. De har derfor få muligheter til å investere i den største og viktigste sektoren der hoveddelen av befolkningen jobber, nemlig landbruk.

Thole forklarer: «Da syklonen traff, ødela den mye av infrastrukturen vår. Det har vært vanskelig å bygge den opp igjen uten å måtte ta opp enda mer lån. Samtidig er grunnen til at politikk ikke blir implementert at en stor del av økonomien vår går til nedbetaling av gjeld til rike land som Norge. Med den gjelden Malawi står i nå, er klimatilpasning utrolig vanskelig. Gjeldssletting er essensielt for å oppnå klimarettferdighet.»

Les også: Kina er ikke verst i klassen i Afrika

Ikke tid til mer prat

På COP27 må støtten til klimatilpasning og tap og skade økes ytterligere.

Klimafinansiering kan ikke bli en hvilepute. Oljenasjonen Norge bør gå i bresjen for å kutte egne utslipp, i solidaritet med landene som rammes hardest av klimaendringene.

Økt støtte til klimafinansiering- og tilpasning må komme i tillegg til gjeldssletting.

Samtidig som politikere og andre aktører skal sitte på et møterom i Sharm el-Sheikh de neste ukene, skal bønder i Malawi vente på regnet. Om det er en ting som er sikkert her i Malawi er at det trengs handling. Det trengs nok finansiering. Og det trengs nå.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.