Klimaaktivister under en aksjon mot hovedkvarteret til selskapet BlackRock i New York 26. oktober. Økt selskapsskatt for å finansiere klimatiltak var ett av kravene.

COP27:

Unge klimaaktivister er lei av og frustrerte over «tomt klimasnakk»

Nyhetsbyrået AP har spurt over 130 unge klimaaktivister om framtida. Svarene er frykt, frustrasjon og sinne. De har få forventninger til klimatoppmøtet i Egypt.

Publisert

Klimaendringenes generasjon mener at politikerne snakker for mye, lytter for lite og handler enda mindre. Og de er bra lei. Klimatoppmøter gir dem lite håp.

– I stedet for å snakke om hvordan de skal løse klimakrisen, forhandler verdens ledere om hvordan de skal fortsette å forurense, mener Mitzy Violeta, en 23 år gammel urfolksaktivist fra Mexico.

– Ungdomsbevegelsene har innsett at løsningen ikke vil komme fra de internasjonale samlingene, som den som finner sted i Egypt, sier Violeta.

18 år gamle Jasmine Wynn fra miljøgruppen Treeage, sier hun er opprørt over politikernes passivitet.

- Vi ønsker ikke lenger å bo i en verden der alt bare går ut på å kjøpe, bruke og kaste, sier den meksikanske klimaktivisten Mitzy Violeta.

Frustrerte og engstelige

Utsiktene til en framtid med varmere og mer ekstremt vær gjør unge klimaaktivister frustrerte og engstelige, viser spørreundersøkelsen.

De fleste av dem mener likevel at streikene og protestene deres har en effekt. Men noen har valgt i frustrasjon og sinne å gå lengre i å fange offentlighetens oppmerksomhet, blant annet gjennom aksjonene mot kjente kunstverk.

Eksperter forventer at det vil bli mer av slike dramatiske aksjonsformer.

– Mange vil gjøre det som er nødvendig. De brenner jo for klimasaken, sier aktivist og psykolog Margaret Klein Salamon. Hun driver Climate Emergency Fund, som økonomisk støtter noen av «in-your-face» -aksjonene.

– De er så lidenskapelige. Noe skyldes selvfølgelig ungdommelighet, men lidenskapen er også drevet fram av virkeligheten. De ønsker en konfrontasjon om det som virkelig skjer.

Under en av de mer tradisjonelle protestene i New York i september fortalte 14 år gamle Truly Hort at hun er redd for fremtiden.

– Problemet er at ledere snakker om hva de håper å gjøre, men det er ikke mange av dem som virkelig tar grep, sier hun.

16 år gamle Lucia Dec-Prat, som deltok i den samme protesten, forteller også at hun er bekymret.

– Én ting å bekymre seg for fremtiden, én annen ting er hva man kan gjøre med det, sier hun.

Dec-Prat er usikker på hvor mye det hjelper å gå ut i gatene og protestere.

– Jeg føler ærlig talt at voksne ikke lytter til oss.

Det går for sakte

Flere av ungdommene svarer at regjeringer og internasjonale organisasjoner går for sakte fram for å bekjempe klimaendringer.

Et stort flertall av de spurte aktivistene er enige i Greta Thunbergs karakterisering av klimaforhandlinger som «bare prat og ingen handling».

– Så heller enn å lage støy for å bidra til «bla bla bla», må vi lage støy for handling. Vi må drive fram handling, mener 25 år gamle Jevanic Henry fra St. Lucia i Karibia.

– Penger spiller ingen rolle fordi vi ikke kommer til å ha noe sted å bo, understreker Aniva Clarke, en 17 år gammel aktivist fra Samoa.

– Dette er sannsynligvis det største problemet som mange verdensledere egentlig ikke fokuserer på, sier Clarke.

Samoa svært utsatt for effektene av klimaendring. Stigende havnivå og hyppigere sykloner er en svært reell trussel for øystaten i Stillehavet.

FN-sjefen roser

Samtidig som mange ungdomsaktivister ikke føler at de blir lyttet til, er FNs generalsekretær António Guterres opptatt av å rose verdens ungdom for innsatsen som han mener ansporer forhandlere til å gjøre mer.

Samfunnsforsker Dana Fisher fra University of Maryland, som studerer miljøbevegelsen og ungdomsaktivister, påpeker da også at ungdommer har fått viktig taletid i FN -forsamlinger, andre viktige politiske arenaer som den amerikanske kongressen og under tidligere klimaforhandlinger.

– Unge mennesker har fått mye mer å si bare i løpet av mitt voksne liv, sier Fisher. Hun tror mange er frustrert over at de nettopp har fått muligheten til å snakke, men at det ikke har gitt reelle resultater eller endringer i politikken.

– Når det ikke skjer noe, blir de veldig frustrerte, mener hun.

Ingen tro på møtet i Egypt

Da Greta Thunberg talte under et kulturarrangement i London, sa hun at klimakonferanser som den i Egypt ikke vil føre til en meningsfull endring.

– Med mindre vi bruker møtene som en mulighet til å mobilisere, for å folk ti å innse hvilke svindel det er og at systemene faktisk svikter oss, påpekte hun.

Den framtredende ungdomsklimaaktivisten Vanessa Nakate fra Uganda, har vært både på utsiden som aktivist som startet Rise Up Movement og senere på innsiden som UNICEF-ambassadør for klimaendringer.

– Spørsmålet må være: Hva skal lederne gjøre? Hva bør regjeringer gjøre, sier Nakate, som mener at det i realiteten er ungdommene som er de aktive.

De rike må betale

De unge aktivistene er ikke i tvil om hvem de mener må betale regningen i kampen mot klimaendringer: de rike, industrialiserte nasjonene som historisk sett har sluppet ut langt mer klimagasser enn fattigere land.

Rike land har lovet å betale fattige land for å gjøre dem i stand til å tilpasse seg orkanene, flommene og tørken som er blitt verre av klimaendringer, men så langt har de ikke oppfylt løftet om overføring av 100 milliarder dollar.

Mens investorer på Wall Street skryter av at de investerer penger inn i såkalte grønne fond, klandrer mange unge klimaaktivister selve markedskapitalismen for å bidra til økte klimautslipp.

Mange av de unge klimaaktivistene mener derfor at målrettede aksjoner mot selskaper og bedrifter er en effektiv taktikk i kampen mot en varmere klode. Nylig arrangerte ungdomsaktivister en demonstrasjon mot det multinasjonale fondsforvalterselskapet BlackRocks hovedkvarter i New York.

– Klimaendringer og kapitalisme er tett sammenvevd, sa 17 år gamle Oscar Gurbelic under demonstrasjonen.

Endrer egne liv

Mange av ungdommene sier de er villige til å gjøre endringer i sine egne liv for å ta ansvar for å redusere utslipp.

De flyr og kjører mindre og går mer. En stor del av de spurte aktivistene sier at de sannsynligvis vil få færre barn på grunn av klimaendringer. Mange har redusert aktivitetene i hverdagslivet fordi det enten betyr sløsing eller bidrar til forurensning. Flertallet forteller at de dropper visse aktiviteter minst en gang i uken fordi det enten er sløsing eller forurensende.

– Vi ønsker ikke lenger å leve i en verden der vi bare konsumerer, bruker ting og kaster dem, understreker Violeta fra Mexico.

I likhet med andre protestbevegelser er det uenighet om hva som er mest effektiv – å jobbe innenfor eller utenfor systemet.

Noen aktivister AP snakket med, velger å samarbeide med regjeringer, internasjonale organisasjoner og ideelle grupper for å øke bevisstheten om klimarisikoen deres lokalsamfunn står overfor. Andre jobber kun på grasrotnivå og utfordrer maktapparatet.

Selv om generasjonen de tilhører er historiens best utdannede, ønsker mange av dagens unge aktivister å ta en pause i utdanningen for å konsentrere seg om klimatiltak.

Andre, som Jevanic Henry, ønsker å slå yrkeslivet sammen med klimaaktivisme. Han har jobbet for regjeringer og ideelle organisasjoner med klimaspørsmål.

– Jeg prøver å være så optimistisk som mulig, sier han. Men han forteller samtidig at han er preget av frykt for framtiden.

Vil bli mer aggressivt

– Vi kommer til å se at flere og flere mennesker blir opprørte og frustrerte og villige til å bruke mer aggressive metoder, tror samfunnsforsker Fisher.

– Problemet er at protestene på et tidspunkt kan bli voldelige, legger hun til.

Den siste tiden har man altså sett aksjonister kaste suppe eller lime seg fast til kjente kunstverk, som hittil ikke har tatt skade av aksjonene.

– Disse aksjonene kommer som følge av økt frustrasjon, mener psykolog og aktivist Klein Salamon.

– Vi har prøvd alt, demonstrasjonstog, lobbyvirksomhet, skrive brev, ringe. Og vi er fortsatt bare ikke der vi skal være, sier hun.

Den ugandiske klimaaktivisten Vanessa Nakate, som også er goodwill-ambassadør for Unicef, oppfordrer USAs president Joe Biden til å betale erstatning til de menneskene i verden som er mest berørt av klimaødeleggelser.
Powered by Labrador CMS