Årets første aktivist-drap i Colombia: 14-åring drept på miljø-patrulje
Fredag sist uke ble enda et navn lagt til listen over drepte rettighetsaktivister i Colombias: 14 år gamle Breiner David Cucuname fra urfolksgruppen Nasa. Han ble drept mens han var på miljøpatrulje i sitt eget nærområde.
Breiner gikk sammen med en av vennene fra småbyen Buenos Aires i Cauca-regionen. De to miljøvaktene, som kun var utstyrt med stokker, ble skutt ned av ukjente væpnede menn, opplyser det lokale urfolksrådet CRIC.
Den brutale hendelsen tyder på at den årlige drapsbølgen rettet mot ulike typer rettighetsaktivister vil fortsette også inneværende år.
I fjor ble minst 145 lokalsamfunnsledere og rettighetsaktivister drept i Colombia, ifølge en rapport fra landets ombudsmann for sivile rettigheter. Blant de drepte var 32 fra ulike urfolksgrupper, 16 var representanter for landsbygds- og bondeorganisasjoner og sju var fagforeningsrepresentanter.
- Væpnede grupper
- Vi tar avstand fra disse ugjerningene som i hovedsak må tilskrives kriminelle handlinger utført av illegale væpnede grupper sier ombudsmann Carlos Camargo i en pressemelding mandag denne uka.
Colombia undertegnet i 2016 en fredsavtale med geriljaorganisasjonen FARC, men volden i landet har fortsatt tross avtalens intensjoner om å skape fred, forsoning og økonomisk utvikling for alle deler av samfunnet.
- Amnesty International har ikke gått igjennom disse tallene, men på generelt grunnlag kan man si at ulike væpnede grupper og organisert kriminalitet i hovedsak står bak drap på menneskerettighetsforkjempere i Colombia, mens noe også kan tilskrives myndighetenes sikkerhetsstyrker, sier Frank Conde Tangberg i Amnesty Norge.
Han understreker samtidig at Colombias myndigheter også gjør en innsats for å få slutt på volden.
Skuddsikre vester
- Blant tiltakene er en nasjonal beskyttelsesenhet som tilbyr spesielt utsatte aktivister livvakt-tjenester, alarmtelefoner og skuddsikre vester, forteller Tangberg.
Han påpeker samtidig at dette ikke er en langsiktig bærekraftig løsning.
- Mennesker kan ikke leve hele sitt liv med slike tiltak og trusler hengende over seg. Det er viktige strukturelle endringer i samfunnet som må til for å endre situasjonen. Noen viktige tiltak som ble besluttet i fredsavtalen i 2016 må iverksettes, slik som frivillig avvikling av coca-plantasjer, mer statlig tilstedeværelse på landsbygda og avvikling av væpnede grupper, sier han.
Voldsbølge
De siste månedene har det skjedd en økning i voldshandlingene i landet. Internasjonale nyhetsbyråer mener volden skyldes kamper om territorial kontroll og narkokartellenes innflytelse. Colombia regnes som verdens fremste produsentland for kokain.
De regionene som hadde det høyeste antallet drepte i 2021 var områder der grupper kjempet om kontroll over narkotika-avlinger og illegale gruver.
President Ivan Duques regjering beskylder narkohandlere for å stå bak de fleste voldshandlingene.
- Det er dårlig grunnlag for å hevde, slik president Duque gjør her, at det stort sett er narkotikakarteller som står bak. Det er veldig sammensatte årsaker, og få av drapene blir oppklart. Lokale vitner tyder på at det er mange typer aktører involvert, inkludert paramilitære og statlige sikkerhetsstyrker, sier professor ved Senter for utvikling og miljø Benedicte Bull.
Protester ble slått brutalt ned
Latin-Amerika-kommentatoren mener fjorårets drapstall ikke er overraskende.
- Det drepes aktivister hele tiden. Det har mange ulike årsaker, men ofte handler det om konflikter om jord og kontroll med ulike ressurser. I år hadde man i tillegg store demonstrasjoner der mange ble drept. De er nok ikke regnet med i tallet som blir oppgitt av ombudsmannens kontor.
Det var i mai i fjor at protestaksjoner mot regjeringen ble møtt med brutale mottiltak fra politi og soldater. Mer enn 6o mennesker ble drept i sammenstøtene. Volden ble fordømt av FN, USA, EU og internasjonale rettighetsgrupper, skriver Al-Jazeera.
Tallet på drepte i Colombia i fjor er noe lavere enn året før da 182 rettighetsaktivister ble registrert drept.
