Presidentkandidater trues på livet:
– Frykten for døden følger oss

Frykten for attentat spøker hele tiden i bakgrunnen for valgkampen der venstresiden har en reell sjanse til å ta makten for første gang i et land der en rekke presidentkandidater har endt sin karriere i en skur av kuler.

Det er under to uker igjen til presidentvalget, som finner sted søndag 29. mai.

I det 20. århundre ble fem presidentkandidater drept av motstandere, av narkokartellene eller av paramilitære i forståelse med staten. Tre fra venstresiden og to liberale.

I over 50 år var Colombia åsted for en borgerkrig mellom staten og venstregeriljaen FARC, som endelig tok slutt med fredsavtalen i 2016.

Men selv om voldsnivået er betydelig redusert, er Colombia fortsatt preget av en kompleks væpnet konflikt som inkluderer narkosmuglere og en rekke væpnede grupper.

Døden er følgesvenn

– Frykten for døden følger oss. Stadig kommer den til meg som et glimt, når jeg er i en folkemengde, når jeg er på en talerstol eller når et torg er fullt av folk. Noen kunne skyte fra hvor som helst, sa presidentkandidat Gustavo Petro i februar.

Tidligere denne måneden måtte den 62 år gamle senatoren, tidligere geriljasoldat, avlyse et arrangement etter at hans stab mottok «sikker informasjon» om en attentatplan to paramilitære sto bak.

To dager senere dukket han opp i Cúcuta bak skuddsikre skjold. Hans livvaktstyrke på 60 menn er forsterket, mens lokale sikkerhetsstyrker hjelper til under hans mange reiser.

Stor fare for attentat

– Faren for attentat er svært høy. De vil ikke bare prøve å drepe kandidaten Petro, men det er også høyst sannsynlig at de vil prøve å drepe ham om han blir president, sier professor Felipe Botero ved Andes-universitetet.

Petros visepresidentkandidat, Francia Márquez, har også fått drapstrusler.

Petros motkandidat, konservative Federico Gutiérrez, snakker ofte om sin bekymring, ikke bare for Petro, men også for seg selv. Han hevder å ha fått trusler fra den siste gjenværende geriljagruppa i landet, ELN.

Fem kandidater drept

I Colombias historie er det særlig én dato som huskes, 9. april 1948, da den liberale kandidaten Jorge Eliecer Gaitán ble skutt og drept på åpen gate i Bogotá.

Drapet utløste en blodig væpnet konflikt som over et halvt århundre senere ennå ikke var over.

Fire tiår deretter ble fire presidentkandidater drept – kommunisten Jaime Pardo Leal i 1987, liberale Luís Carlos Galán i 1989 og to venstrekandidater, Bernardo Jaramillo og Carlos Pizarro, i 1990.

Tre motiver

Alexander Gamba ved Santo Tomás-universitetet sier det er tre motiver for et mulig attentat mot Petro.

For det første er det mange profesjonelle voldsmenn i Colombia, som de flere titalls leiesoldatene som deltok i drapet på Haitis president i fjor.

For det andre sier Petros motstandere at en seier for ham vil være en «enorm nasjonal katastrofe», noe som bidrar til en stemning der et attentat av noen kunne betraktes nærmest som en patriotisk handling.

Og for det tredje har det aldri vært et politisk skifte i landet der venstresiden har vunnet fram, og høyresiden setter stadig likhetstegn mellom venstresiden og det væpnede opprøret.

– I et land som Colombia, så preget av politisk vold og med en rekke drap av sosiale ledere, tar vi alle trusler mot Petro på alvor, sier en av hans rådgivere, Alfonso Piedra.

For sin del hevder regjeringen til avtroppende president Ivan Duque at Petro er et av de mest beskyttede menneskene i landet.

Voldelig narkokartell

I et land der mange landsbyer er under trusler og flere titalls mennesker blir drept hver uke, er en av gruppene som sprer frykt i landet under valgkampen, Colombias største narkokartell.

Gulfklanen, som står for 30 til 60 prosent av all kokainen – 700 tonn, som eksporteres fra landet, krever hevn etter at deres sjef, kjent som Otoniel, nylig ble deportert til USA.

For å vise styrke gjennomførte klanen en såkalt væpnet streik som tvang butikker og skoler til å stenge og stanset all transport i 141 av Colombias 1100 kommuner.

Har drept mange

Myndighetene sier at klanen har tatt livet av åtte mennesker, inkludert fem politifolk, den siste uka.

Men ifølge JEP, en enhet opprettet i forbindelse med fredsavtalen, er det virkelige tallet mye høyere. De sier at 24 mennesker er drept, at 178 kommuner ble berørt av den væpnede streiken, at det var 22 angrep på sikkerhetspersonell, og at 200 kjøretøy, inkludert mange lastebiler, ble brent.

Da Otoniel ble pågrepet i fjor, erklærte Duque at krigen mot Gulfklanen var over. Men sju måneder senere opererer gruppa stort sett straffefritt under ledelse av de nye lederne, Siopas og Chiquito Malo.

Kartellet vokser

Myndighetene vet ikke hva de skal gjøre, og det de har gjort, har hatt liten effekt, sier Kyle Johnson ved Conflict Response Foundation, som sier at kartellet nå har tilstedeværelse i 241 kommuner, 31 flere enn i fjor, og har 3200 medlemmer.

Under den væpnede streiken siktet kartellet først og fremst mot Nord-Colombia, som hittil har vært lite berørt av volden som herjer i sør, der kartellene, venstregeriljaen og andre væpnede grupper kjemper om ressursene.

Héctor Espinoza, guvernør i Sucre-provinsen, sier at klanen også utkjemper en cyberkrig og truer folk på WhatsApp og Facebook, slik at de ikke tør gå ut.

Petro kritiserer

Dermed forsøker klanen å få den colombianske staten til å framstå som svak, mens de selv har makten. Det fører til at volden som herjer trass i fredsavtalen, stadig er et viktig bakteppe foran valget 29. mai.

Gustavo Petro, som leder på meningsmålingene, kritiserer myndighetene for den manglende sikkerheten. Han går inn for et moderat kollektivt amnesti, der narkosmuglere får garantier mot å forlate den lønnsomme narkohandelen, mens Gutiérrez er tilhenger av en hard respons.