Hva skjer med fredsprosessen i Colombia?

Da fredsavtalen ble inngått med FARC i 2016, var det mange som så på den med håp om en bedre fremtid. Men trass viktige fremskritt, er det nå flere som advarer mot muligheten for en fornyet konflikt. Trusler, angrep og drap er hverdagskost. Det rammer spesielt sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, så vel som tidligere FARC-soldater. Hele 1231 sosiale ledere og menneskerettighetsaktivister og 284 eks-soldater fra FARC har blitt drept etter at avtalen ble signert ifølge INDEPAZ, et colombiansk institutt for fred og utvikling.

Hardest rammet er dem som kjemper for miljø- og landrettigheter. Over halvparten av alle drap på miljøforkjempere i 2020 ble begått i Colombia ifølge Front Line Defenders. De fleste av dem tilhører urfolksgrupper, og det på tross av at urfolk utgjør knapt 4 prosent av den totale befolkningen i Colombia.

Hvorfor øker volden?

Noe av årsaken til den økende volden er knyttet til FARCs demobilisering. I flere av de områdene hvor geriljagruppen dominerte var staten fraværende. Da FARC la ned sine våpen oppstod det et maktvakuum, og staten stod ikke parat til å flytte inn. I stedet kom det nye væpnede grupper til som sloss om å kontrollere FARCs territorium. Ofte med sivile i kryssilden.

Dessuten har implementeringen av flere viktige tiltak i fredsavtalen stoppet opp. Særlig under president Iván Duque. Som resultat har lokale ledere og forkjempere måttet stå fremst i kampen for å få gjennomført det som står i avtalen. Noe som igjen gjør dem sårbare ovenfor væpnede grupper.

På toppen av det hele har pandemien forverret situasjonen. Strenge karantenekrav, reiserestriksjoner og lignende har vært tvunget frem på voldelig vis av væpnede grupper. Statens respons har vært et større militært nærvær, men det har bare bidratt til å eskalere situasjonen. Militært personell har også flere ganger blitt anklaget for overgrep mot sivile.

Våren 2022 skal det avholdes valg i Colombia. Mange frykter at dette vil være nok en faktor som bidrar til mer vold.

Bred misnøye

Den 28. april i år brøt det ut store nasjonale protester. Den utløsende årsaken var regjeringens forslag til ny skattereform. Det tok imidlertid ikke lang tid før demonstrasjonene også tok opp en rekke strukturelle problemer, slik som drap på sosiale ledere og mangel på straffeforfølgelse, stor økonomisk ulikhet, økt fattigdom, diskriminering av kjønn og etniske grupper, narkotikaproblemet, og mangel på tilgang til goder som utdanning, helse og arbeid. Flere av disse problemene har også blitt forverret under pandemien.

Men den colombianske regjeringen syntes ute av stand til å forstå demonstrantenes frustrasjoner og motiver. De omtalte demonstrantene som vandaler og terrorister og roste politiets håndtering. Det til tross for at det kom rapporter om omfattende menneskerettighetsbrudd fra politiets side, inkludert drap og vold mot demonstranter, ulovlige arrestasjoner og voldtekt av kvinner.

Etter hard kritikk i etterkant av demonstrasjonene har president Duque blant annet lovet å sette i gang en politireform.

Dialog er nøkkelen

De harde frontene under vårens demonstrasjoner har bidratt til å ytterligere polarisere det politiske klimaet i Colombia. Men det har også vært forsøk på samtaler mellom partene både på lokalt og nasjonalt plan, der blant annet Caritas Colombia har hatt en viktig støttefunksjon. Ifølge Hector Fabio Henao, direktør av Caritas Colombia, er nettopp samtale mellom et bredt segment av samfunnet nøkkelen til å komme seg gjennom denne vanskelige fasen av fredsprosessen:

«Det som blir viktig for oss fremover er å styrke den sosiale dialogen, muligheten for at de ulike sosiale gruppene møtes, anerkjenner hverandre, identifiserer seg med hverandre for å kunne komme frem til en avtale om hva som blir landets fremtid.»

Den katolske kirken er spesielt godt posisjonert for et slikt arbeid. Både på grunn av sin tilstedeværelse i ulike lokalsamfunn, selv der staten ikke er, og på grunn av tilliten de nyter der.

Vi i Caritas Norge har gjennom de siste tiårene samarbeidet med den katolske kirken i Colombia om en rekke freds- og forsoningsprogrammer. Sammen med våre partnere har vi klart å mobilisere sivilsamfunn, fredsnettverk, samt politiske og religiøse ledere til støtte for fredsprosessen. Denne mobiliseringen mener vi er grunnleggende for å oppnå en rettferdig og varig fred.

Fredsavtalen og veien videre

Dersom vi skal få bukt med den økende volden og misnøyen i det colombianske samfunnet, må vi også fremme videre implementering av fredsavtalen. Da FNs spesialrepresentant til Colombia, Carlos Ruiz Massieu, var på besøk i Norge i august fokuserte han spesielt på tre punkter:

For det første er det viktig å effektivt iverksette de tiltakene som finnes for å beskytte sosiale ledere, menneskerettighetsforkjempere og eks-soldater fra FARC. Særlig opp mot det kommende valget.

For det andre haster det å få fortgang med implementeringen av landsbygdreformen. For gjennom disse tiltakene vil en kunne inkludere samfunn preget av fattigdom og vold i den økonomiske gjenreisningen etter pandemien.

For det tredje må en ivareta sikkerheten og matsikkerheten til familiene som er med i programmet der formålet er å erstatte dyrking av illegale vekster slik som kokain med dyrking av kaffe, kakaobønner eller lignende.

Til slutt er det viktig å huske på å se fredsprosessen i et langsiktig perspektiv. Fem år har gått, men implementeringen av fredsavtalen skal fortsette i ti år til. Her er det helt essensielt at Norge, sammen med det internasjonale samfunnet, fortsetter å støtte opp under fredsprosessen i Colombia hele veien. For signeringen av fredsavtalen var ikke slutten på fredsprosessen, men heller bare begynnelsen.