Stort vindmølleprosjekt stanset etter urfolkprotester

Siemens, Vestas, Isagen. Mange steder i ørkenlandskapet skinner logoer fra store energiselskaper – flere av dem europeiske. Vi befinner oss i La Guajira – Colombias forblåste «ville vest» – som ligger i det nordøstlige hjørnet på grensen til Venezuela.

Her er det støvete og varmt, med kaktuser, busker og geiter. Med en atmosfære av ingenmannsland virker det som det perfekte området for å sette opp de 16 vindparkene som er lisensiert – med totalt rundt 1000 vindturbiner. 

Men La Guajira er ikke noe ingenmannsland. Regionen er hjemsted for urbefolkningen wayuu, en av de største urfolksgruppene i både Colombia og Venezuela, med rundt 270 000 mennesker. 98 prosent bor i La Guajira og territoriene deres utgjør over én million hektar.

Noe som kjennetegner wayuu-folket, er deres nære forhold til sine døde. En wayuu spør ikke hvor du er fra, de spør hvor dine døde ligger begravet.

Og det er nettopp kirkegårder og de døde sjelenes reise som står i sentrum for noen av konfliktene mellom wayuu-folket og vindparkene som settes opp i området.

Nylig har protester mot den planlagte vindmølleparken Windpeshi ført til at det italienske multinasjonale selskapet Enel Green Power har stanset byggeplanene i området. 

Panorama har møtt noen av naboene til det avblåste prosjektet.

- Strid om territorier

De ble drevet fra hjemmet sitt i februar i år og bor nå i Riohacha, regionshovedstaden i La Guajira, der de har fått tilbud om husly av den lokale regjeringen.

Leyjill Hanna Gonzalez Ipuana (32) måtte flykte fra landsbyen Chimorrotchi i begynnelsen av februar sammen med syv andre familier.

Hun forteller at innbyggerne i nabolandsbyen begynte å angripe Chimorrotchi mot slutten av fjoråret.

– De skjøt mot husene våre og angrep moren min. De var rundt tjue personer, tungt bevæpnet. Disse våpnene og kulene ble kjøpt for penger fra vindparken. Det er det som skjer når vindparken begynner å frigjøre penger til lokalbefolkningen, forteller Leyjill fra en plaststol i sitt midlertidige hjem.

Ifølge selskapet Enels nettsider skulle Windpeshi-vindparken bestå av 41 vindturbiner som skulle generere over 1000 gigawatt årlig, noe som kunne dekke det årlige behovet for omtrent 500 000 husstander. Men nå er planene blåst vekk av den sterke vinden i La Guajira.

– Vi har aldri hatt lignende problemer tidligere. Med med vindparkene kom konflikter og ødeleggelser, forteller Leyjill.

Ifølge 32-åringen skyldes konflikten at nabolandsbyen har solgt deler av territoriet sitt til Enels vindparkprosjekt og nå vil ha nytt land der de kan bosette seg. Eller for å kunne selge enda mer land til et av de mange energiselskapene som er interessert i wayuuenes vindfulle områder.

Leyjill mener nabolandbyen har nytt godt av pengene de har tjent på vindparken. 

– Det er det disse multinasjonale selskapene gjør. De kjøper land eller inngår en avtale med de lokale for å kunne sette opp vindturbiner på wayuu-folkets territorium. Og så begynner folk å tro at jo mer territorium de har, jo mer penger kan de få fra disse selskapene, sier Leyjill.

Hun tror flere av dem gikk til innkjøp av våpen med pengene, som hun igjen mener har ført til at de er blitt drevet vekk fra hjemmene sine.

– Disse selskapene så ikke på oss wayuuer som folk, bare som noen som sto i veien for dem og prosjektet deres, hevder Leyjill.

Panorama har ikke hatt mulighet til å uavhengig verifisere detaljene i historiene som fortelles, men at det oppstår konflikter mellom grupper i La Guajira over territorium og ressurser som følge av vindparkene, er ikke nytt.

Leyjill forteller at hun og de andre bestemte seg for å forlate hjemmene sine etter at hennes 52 år gamle tante ble skutt og drept hjemme hos seg selv i februar i år. Først oppholdt innbyggerne seg i bushen i flere dager i frykt for flere angrep. Til slutt endte de opp med å søke trygghet i Riohacha.

Hun legger skylden på Enel. Hadde det ikke vært for de store selskapene, ville ikke dette ha skjedd, tror hun. 

Det er mye penger som står på spill, det er folket i La Guajira klar over. Vindparkene skaper også mange arbeidsplasser. Men de skaper først og fremst splid.

– Vi er ikke det eneste tilfellet i La Guajira, det er mange tilfeller av konfrontasjoner og konflikter over territorium, selv innenfor samme familie. Vi er naboer, men siden disse selskapene kom og solgte propagandaen om vekst og å være en inntektskilde for La Guajira, er det vi som har måttet lide. Vi har ikke tjent på det, tvert imot. Vi går tom for land, vi er hjemløse og vi har mistet familiemedlemmer, forteller Leyjill.

«Skader selskapets gode navn»

Og eksemplet fra Chimorrotchi er ikke unikt – det er flere eksempler på drap og urfolksgrupper som er blitt fordrevet i forbindelse med konsesjonene for de 16 planlagte vindparkene i La Guajira, blant annet dokumentert av organisasjonen Indepaz.

Leylill forteller at Enel begynte med de første besøkene for rundt tre år siden, og at de først ingikk avtaler med naboene, som nå har tvunget dem til å forlate hjemmene sine.

– De sa aldri noe om at dette ville bli konsekvensene av denne typen prosjekter. Tvert imot ga de inntrykk av at det var positivt at vi måtte jobbe sammen, sier Leylill.

Hun er bekymret for at eksemplet fra landsbyen hennes bare er en av mange konflikter rundt byggingen av parkene.

– Jeg vil ikke at andre skal måtte oppleve det samme som oss, det er en fryktelig situasjon å være i.

Selskapet Enel ser ganske annerledes på saken. Konfrontert med anklagene fra Leyjill og resten av landsbybeboerne, svarer Enel i en e-post at selskapet «på det sterkeste avviser» denne informasjonen, som også ble spredt i sosiale medier. De skriver videre at påstandene som ble fremsatt, «ikke stemmer, er ubegrunnede og skader dessuten ikke bare selskapets gode navn, men påvirker også selve urfolkssamfunnene, og utdyper forskjellene og de historiske kampene mellom klanene».

De legger til at Enel er villig til å gå i dialog med alle som er interessert i å delta i utviklingen av vindturbinprosjektet.

– Selskapet vil fortsette å engasjere seg i sosiale dialoger for å ta opp alle samfunnsproblemer, ønsker og uenigheter, heter det i e-posten.

– Ikke bra for oss urfolk

En annen nabo til Enels nå skrinlagte vindpark er Luis Arturo Barliza Epieyo, en 48 år gammel wayuu-leder. Stedet hvor han bor sammen med 17 andre mennesker, har det symbolske navnet casa electrica – det elektriske huset.

– Ankomsten av vindparken som nabo har ikke brakt med seg noe godt. Jeg aner ikke hvem de er og hvor de kommer fra, men jeg vet at energiselskapene tjener mye penger, sier han til Panorama.

Også han har hørt om klankonflikten i Chimorrotchi, og viser oss en video av de angitte angrepene på smarttelefonen sin.

– Det er på grunn av pengene fra vindparkene, sier Maria Freiles Usayu, Luis Arturos kone.

Også Luis Arturo er bekymret:

– Vi pleide å stå sammen som familier, som mennesker, men det gjør vi ikke lenger. Nå håper vi regjeringen kan hjelpe slik at det ikke fortsetter, sier wayuu-lederen.

Han er også sint på energiselskapene, som han mener tilbyr altfor lite som kompensasjon for byggingen av vindparkene:

– De ønsker å vinne over urbefolkningen ved å tilby noen millioner pesos. Det er ingenting i forhold til de store prosjektene. Men mange har ingen anelse om disse beløpene og aksepterer tilbudet, sier Luis Arturo.

Han forteller at han og familien har mottatt 13 millioner colombianske pesos i erstatning, som tilsvarer omtrent 30 000 norske kroner.

– Det vi ser rundt omkring, er disse store konfliktene mellom familier som massakrerer hverandre. Vi ønsker bare å leve i fred og ro, ikke i konflikt. Denne situasjonen er ikke bra for oss urfolk. Bedriftene og myndighetene kommer, og de tilbyr ikke det samme til alle. Det bør være likt, mener Arturo.

Familier i andre områder av La Guajira forteller om lignende erfaringer. Ifølge Joanna Barney, som er forsker ved et colombianske instituttet for fred og utvikling (Indepaz), kommer ikke vindkraften wayuuene til gode, og flere har ikke engang tilgang til strøm.

Til nyhetsbyrået AFP sier Barney at det meste av vindkraften vil eksporteres, enten til det nasjonale strømnettet eller nye grønne hydrogenanlegg. 

De mangeårige protestene er noe av grunnen til at Enel nå har valgt å ikke gjennomføre det planlagte vindprosjektet.

Lei av «respiratorene»

Side om side med vindparkene lever lokalbefolkningen i mange tilfeller uten tilgang til strøm. Den første vindparken som ble åpnet i La Guajira – Jepírachi – åpnet allerede i 2004.

Nå vil Colombias venstreorienterte president Gustavo Petro, som tiltrådte i august i fjor, satse hardt på grønn energi. Regjeringen hans har lagt frem en plan som skal skape grunnlaget for energiomstillingen, hvor La Guajira er utpekt som selve sentrum for fornybar energi. Ifølge departementet for gruver og energi er vindhastigheten i delstaten La Guajira dobbelt så høy som verdensgjennomsnittet.

Planen er å bygge til sammen 57 vindparker med 3000 vindmøller de neste ti årene.

Dermed skal vindenergi blant annet erstatte kull, olje og gass, som det tradisjonelt har vært mye av i La Guajira.

Men spørsmålet er hva den grønne overgangen betyr for naboene, og hvilken pris wayuu-folket betaler.

Denis Velásques Uriana (58) fra landsbyen Maleen er en av dem som er berørt av vindparken La Guajira 1, eller Jouktai-parken, som betyr vind på wayuu-folkets språk wayuunaiki.

Parken ble innviet av forrige president Iván Duque tidlig i 2022. Det var et prestisjeprosjekt for den daværende regjeringen. Men den 58 år gamle wayuu-kvinnen føler seg overveldet av den grønne overgangen.

– Folk her trenger penger – av nødvendighet. Og bedrifter utnytter den situasjonen, sier hun.

Hun er lei av «respiratorene», som befolkningen kaller dem.

– Dette har vært planlagt siden 2014, men det var veldig stille om det. Jeg oppdaget først dette med disse vindturbinene da de kom for å installere dem. De sier at jeg ikke er blitt hørt fordi jeg er utenfor innflytelsessfæren, forteller Denis mens hun ser bort på vindturbinene, som står noen få hundre meter unna.

Støyen fra vindturbinene høres tydelig her utenfor huset hennes, og om kvelden lyser de opp det ellers bekmørke området.

– Hvis ikke jeg er i innflytelsesområdet, vet jeg ikke hvem som er det. Og her har det ikke vært noen forhåndshøring. Og det må være noe med at det var ett selskap som startet prosjektet og nå har et annet tatt over. Så de sier bare at det ikke er deres feil eller ansvar.

Vindmøllene står rett ved siden av kirkegården der wayuu-folket holder begravelser for sine kjære. De kan ofte vare i flere uker, der folk også sover rett utenfor kirkegården. 

Det er en stor belastning for Denis og resten av innbyggerne i området, forteller hun. 

– Wayuuene som kommer herfra, men som har flyttet til andre steder, kommer alltid tilbake hit med sine døde. Det spiller ingen rolle om de bor i andre byer eller i andre land – kroppen må alltid tilbake hit til La Guajira. Dette er vårt evige hjem, og her vil vi hvile for alltid, sier Denis.

Og La Guajira har hatt mange eksterne interessenter i flere tiår. Området byr også på landets største kullreserver og huser en av verdens største kullgruver – Cerrejón. 

Vindparken Guajira 1, Denis' nye nabo, bidrar ifølge det kolombianske gruve- og energidepartementet med 20 megawatt, som tilsvarer forbruket til drøyt 33 000 familier. Vindparken strekker seg over 5,5 hektar.