Colombia: Fem år etter fredsavtalen, fortsatt hjemsøkt av vold og uro

Den Norske Nobelkomite ga samme år Nobels fredspris til Colombias president Juan Manuel Santos for hans innsats for å få slutt på den over 50 år lange borgerkrigen i landet. Krigen hadde da kostet minst 220.000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på flukt.

Fredsavtalen som ble inngått mellom den colombianske regjering og Farc-geriljaen for litt over fem år siden, var omdiskutert. Men freden endret drapsstatistikken dramatisk og førte til større optimisme og fremtidstro.

Den langvarige konflikten kunne direkte knyttes til i gjennomsnitt til 3.000 drap i året. Etter at avtalen ble inngått, falt tallet til 78 i 2017, ifølge en oversikt i den colombianske avisen Razon Publica.

Før fredssamtalene begynte i 2012 var det til sammen rundt 12.000 drap i året i Colombia. Mellom 2013 og 2016 falt dette tallet til rundt 9.000, opplyser Juan Carlos Garzon fra den colombianske tenketanken Ideas for Peace Foundation.

Store utfordringer

Fem år etter at fredsavtalen ble inngått, er det gjort mange viktige fremskritt. Men det gjenstår også store utfordringer, ikke minst knyttet til sikkerhetssituasjonen. Drapsstatistikken er på vei oppover igjen.

- Mellom januar og september 2021 ble det begått 10.500 drap, det er svært dårlig nytt, sier Garzon til nyhetsbyrået AFP.

Statistikken er urovekkende høy, ikke minst når det gjelder drap på menneskerettighetsforkjempere, kvinnelige ledere, urfolksrepresentanter, afro-colombianske lokalsamfunnsledere og tidligere Farc-soldater.

Mange voldelige grupper

Det store flertallet av Farc-soldatene står fortsatt ved valget de tok da de la ned våpnene. De vil leve et normalt liv. Men det finnes likevel tusenvis av motstandere av fredsavtalen.

Ifølge fredsforskningsinstituttet Indepaz er det 90 væpnede grupper med rundt 10.000 medlemmer som fortsatt er aktive i Colombia. Blant dem er tidligere medlemmer av Farc, medlemmer fra den marxistiske geriljagruppen ELN og høyreorienterte, halvmilitære grupper.

Noen av disse gruppene er motstandere av fredsavtalen, og mange av dem kjemper om kontrollen over narkoåkre, ulovlige gullgruver og lukrative smuglerruter.

Et farlig vakuum

Tidligere i høst advarte FN om at den forverrede sikkerhetssituasjonen er en «betydelig utfordring» for fredsavtalen.

- Nedbyggingen av Farc skapte et maktvakuum. Dette vakuumet benyttet andre, væpnede aktører seg av, sier Garzon.

Fredsavtalen, som ble undertegnet 24. november 2016, hadde som mål å bringe fred til et land som var traumatisert av mange tiår med vold. En særlig krevende utfordring var å finne balansen mellom hensynet til nasjonal forsoning og hensynet til rettferdighet for ofrene.

Starten ble da også vanskelig: Bare dager før signeringen avviste et snaut flertall (50,21 prosent) av colombianerne avtalen i en folkeavstemning.

Motstanderne fryktet blant annet at avtalen skulle få urettferdige konsekvenser, som at de verste forbrytelsene ikke skulle få konsekvenser og at ofre ikke skulle få kompensasjon. Tilbakeslaget krevde justeringer av dokumentet i siste liten.

Spesialdomstol

Rettferdigheten som ble lovet de mange hundre tusen ofrene i konflikten, er ennå ikke kommet.

Det er blitt etablert en spesialdomstol, som også har siktet tidligere Farc-sjefer for kidnapping av minst 21.000 mennesker og rekruttering av 18.000 mindreårige.

Høytstående militære tjenestemenn er også siktet for å ha drept rundt 6.400 sivile, angivelig tatt for å være geriljasoldater. De første tiltalene mot tidligere Farc-ledere og militære ledere er tatt ut, men ingen dommer er avsagt ennå.

Domstolen har myndighet til å tilby alternativer til fengselsstraff til folk som innrømmer sine forbrytelser og som vil gi erstatning til ofrene. Det er et system som mange frykter vil føre til at kriminelle kan gå fri.

- Fredsprosessen har gagnet de skyldige, men ikke ofrene for Farc, mener politisjef Luis Mendieta. Han ble selv holdt som gissel av Farc i tolv år.

- Vi samarbeider, men det var en krig som varte i over 50 år. Å løse problemene på noen få år, vil ikke være mulig, sier tidligere Farc-medlem Sandra Ramirez. I dag er hun senatsmedlem for Farc-partiet Comunes.

En høy pris

Mange tidligere Farc-soldater har selv måttet betale en høy pris: Rundt 293 har blitt drept siden undertegningen av fredsavtalen, enten av rivaliserende grupper eller av tidligere våpenbrødre.

Andre, som Farc-sjefen Ivan Marquez som i sin tid var med på å forhandle fram avtalen, har tatt til våpen igjen.

Avtalen har heller ikke bidratt til en slutt på Colombias enorme og svært voldelige narkotikatrafikk.

Fredsavtalen skulle blant annet bidra til kompensasjon for bønder som drev med ulovlig kokadyrking - slik at de kunne gå over til å dyrke lovlige avlinger. Men bønder sier de ikke har mottatt noen hjelp.

Kokain - en svøpe

Colombias myndigheter mener at mange av dem som i sin tid sluttet opp om fredsavtalen, har vendt tilbake til kriminaliteten. Blant annet gjelder det smugling og produksjon av kokain - som er en enorm belastning for landet.

Colombia er verdens største produsent og eksportør av kokain og er kjent for sine mange svært voldelige og nådeløse mafiabosser.

Også i byene, der man sliter med høy arbeidsledighet og fattigdom, er vold og kriminalitet et stort problem. Tidligere i høst utplasserte regjeringen rundt 1.500 soldater for å hjelpe politiet med å forebygge kriminalitet i byene.

Tidligere i år protesterte store menneskemengder mot regjeringens politikk, og protestene ble slått hardt ned av politi og soldater. Over 60 mennesker ble drept i sammenstøtene som fant sted i mai. Både FN, USA, EU og internasjonale menneskerettsgrupper fordømte bruken av vold.

Norsk engasjement

Norge var dypt engasjert i fredsforhandlingene som førte fram til avtalen for litt over fem år siden.

Den norske regjeringen mener at man nå må jobbe for å befeste og styrke oppnådde resultater, samt oppfordre til fortsatt internasjonal støtte til Colombia i de ti årene som gjenstår av perioden for gjennomføring av avtalen.

- Norge vil fortsette å støtte Colombia i gjennomføringen av hele avtalen, skriver regjeringen.