Et viktig steg mot varig fred i Colombia

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Martha Skretteberg

Generalsekretær i Caritas Norge

Rett før nyttår inngikk regjeringen i Colombia en seks måneder lang våpenhvile med fire store væpnede grupper. Det kan bety en tryggere hverdag for sivile som befinner seg i Colombias konfliktsoner, og er et viktig steg mot slutten på den over 60 år lange konflikten.

Men for å lykkes med å få ned voldstallene og sikre den videre fredsprosessen, må regjeringen også få med geriljagruppen Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) i avtalen, og sørge for at våpenhvilen faktisk etterleves de neste seks månedene.

Økt vold tross fredsavtale

Da fredsavtalen med den største geriljagruppen, Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), ble signert i 2016 var det et historisk gjennombrudd.

Men avtalen har ikke klart å forhindre økt vold og konflikt, særlig ikke i de mest isolerte områdene av landet. Blant annet på grunn av maktvakuumet som oppstod etter at FARC la ned våpnene.

Ved utgangen av 2022 var det 94 massakre, 189 drap på sosiale ledere, 42 drap på tidligere FARC-soldater og flere titalls ulike væpnede grupper, ifølge tall fra Indepaz – instituttet for studier av utvikling og fred.

De fem som ble invitert til å inngå våpenhvile med regjeringen er ELN, to dissidentgrupper etter den demobiliserte FARC-geriljaen, det største narkotikakartellet i Colombia og de såkalte selvforsvarsgruppene i Sierra Nevada.

Mens ELN har svart at de er villige til å diskutere forslaget om våpenhvile under forhandlingene de har med regjeringen, har de fire andre gruppene allerede akseptert en våpenhvile, ifølge regjeringen.

Til sammen organiserer de fem gruppene over 15 000 soldater i flere hundre av landets kommuner. Derfor kan våpenhvilen, om den opprettholdes, ha stor positiv effekt på den alvorlige humanitære og økonomiske situasjonen i landet som har bidratt til en forverring av levekår og økt konflikt.

Våpenhvilen må etterleves

Den katolske kirken er blant dem som peker på våpenhvilen som et viktig tiltak for å lette på siviles lidelser. Likevel advarer kirkens representant Hector Fabio Henao om at en våpenhvile ikke er det samme som at fiendtlighetene opphører i forhandlingene med ELN.

For eksempel har man foreløpig ikke blitt enige om en våpenhvile mellom de ulike væpnede gruppene. Noe som gjør at sivile fortsatt kan havne i kryssilden for kamper dem imellom.

I tillegg er det helt avgjørende å få med ELN på en våpenhvile dersom en virkelig skal bedre folkets hverdag.

Ifølge Henao, som har arbeidet for fred i Colombia gjennom to tiår, er det viktig å sikre at våpenhvilene etterleves.

Sammen med kirken har FN tatt på seg ansvaret for å overvåke våpenhvilen. Men det er også viktig å få nasjonale aktører på banen, som kan skaffe verifiserbar og troverdig informasjon om hva som skjer i konfliktområdene. Denne informasjon må utvilsomt komme fra lokalsamfunnene selv, og her kan kirkens nettverk spille en viktig rolle.

Folket i sentrum

Våpenhvilene skjer ikke i et vakuum, men er en del av strategien «Den totale freden» som president Gustavo Petro lanserte da han ble innsatt som president i fjor. Et ledd i strategien er at ulike væpnede grupper inviteres til å delta i forhandlinger og dialog.

Våpenhvilene kan her ses på som et forsøk på å skape tillit mellom partene for å fasilitetere for samtalene.

Dersom en lykkes med våpenhvilene, vil lokalsamfunnene og kirken nok en gang få en nøkkelrolle. For regjeringens fredsstrategi setter for første gang folket i sentrum for de politiske forhandlingene. Her skal de som er rammet hardest av konflikten, få komme med innspill på hvordan regjeringen skal lykkes med å få en endelig slutt på den langvarige konflikten. Gjennom våre samarbeidspartnere i Colombia vil Caritas Norge jobbe for å sikre nettopp dette.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.