Fiskere i farlig kamp mot oljeutvinning

Den lille fiskebåten glir rolig gjennom vannet i sumpen rett utenfor Barrancabermeja i den nordlige delen av Colombia.

Heten er nesten ikke til å holde ut og det er virkelig caliente, eller varmt på norsk. Og det i mer enn én forstand. Det er farlig her.

– Da vi var barn vasket vi klær med moren vår i elven. Noen ganger dukket det opp lik i vannet og vi løp forskrekket derfra, forteller leder for fiskerforeningen Fedepesan i delstaten Santander, Yuly Velazquez.

Bistandsaktuelt er ute med to kvinner som trosser farene i et konfliktområde hvor det befinner seg både paramilitære grupper, narkobanden Clan del Golfo og FARC-dissidenter.

Ifølge NGO-en Global Witness er Colombia det farligste landet å være miljøforkjemper i. I 2020 ble 65 miljøaktivister drept her. De fleste drapene er relatert til oljeutvinning og gruvedrift.

Men de er her likevel. Kvinnene som forsvarer livsgrunnlaget sitt.

Gir håp

Nå håper fiskerne at Colombias nye president, Gustavo Petro, som ble innsatt 7. august, skal stå på deres side i miljøkampen.

Han er Colombias første venstreorienterte president noen sinne, og visepresidenten hans er den kjente grasrot- og miljølederen, Francia Marquez.

Petro har ved flere anledninger gitt uttrykk for ikke lenger å ville tillate fracking i Colombia og at han ønsker å satse på energiomstilling. Bort fra olje og kull, og større satsing på grønn omstilling.

Gjennom årtier er det drevet oljeutvinning i Barrancabermeja-området, men det har ikke brakt med seg positiv utvikling, mener fiskerne. Bare dårligere veier, sykehus, skoler og forurensning.

De opplever at vannet i myra er forurenset og at det er områder der de ikke lenger kan fiske, siden noen av myrene er helt uttørket.

Liudmila Alemus (51) er fisker og bor helt nede ved San Silvestre-sumpen i nærheten av Barrancabermeja.

– Vannet er blitt forurenset og jeg har sett at fisken ikke lenger er like stor som før, sier hun.

– Det er mange trusler, særlig mot lederne for fisket, fordi de forsvarer fiskernes rettigheter når det gjelder fisket og forurensning av vannet.

Får politibeskyttelse

En av dem som har opplevd dette på kroppen er Yuly Velazquez. Fiskeriet er blitt for farlig for henne og hun ble nødt til å flytte fra sumpen.

I mai hendte det igjen. Hun forteller at hun var ute i båt sammen med andre fiskere da de ble beskutt fra land.

– Vi føler at det skjer hver gang vi anmelder et nytt forurensningsproblem, sier hun.

På grunn av overgrepene og truslene får hun hver dag besøk av politiets sikkerhetsenhet.

Mens vi er ute med fiskerne kjører båten forbi rør fra produksjonen til Ecopetrol, Colombias største oljeselskap. Vi ser hvordan bladene er farget kullsvarte og hvordan det ligger olje flere steder i vannet.

– Vi har organisert overvåknings- og oppfølgingsarbeid for å registrere og dokumentere alle disse forurensende materialene og oljeholdige massene, forteller Velazquez.

– Vi har vært vitne til dødeligheten blant fisk og ulik type flora og fauna, som skilpadder og mange andre arter. Så vi begynte å lage en oversikt hvor vi noterte de mest forurensede stedene.

Flere ganger har Velazquez levert offentlige klager om forurensning, samt korrupsjon i forbindelse med offentlige innkjøp og kontrakter mot oljeselskapet Ecopetrol.

Hun har også medvirket i et program om situasjonen på den kolombianske tv-stasjonen Caracol.

Og det er farlige anklager i Colombia. Det er farlig å stille seg til skue.

Anklages for forbindelser til ulovlige grupper

Ecopetrol er ved flere anledninger blitt satt i forbindelse med paramilitære grupper.

Blant annet skal selskapets sikkerhetssjef ha hjulpet en paramilitær gruppe i forbindelse med en massakre, og selskapet skal ha betalt penger til den paramilitære gruppen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC).

Dette er anklager som blant annet har kommet fram i forbindelse med rettssaken mot narkoforbryteren Otoniel, som har vært medlem av geriljagruppen EPL, den paramilitære gruppen AUC og som nå er en del av narkotikakartellet Clan del Golfo.

Grupper som fortsatt er aktive i området den dag i dag.

Selskapet avviser anklagene og understreker overfor Bistandsaktuelt at «i de 71 år det har eksistert hverken har hatt, eller tillat, noen forbindelse med ulovlige grupper».

Videre sier de at hverken selskapet, deres direktører eller administratorer har vært involvert i straffesaker i forbindelse med anklagene, men om arbeidstagere på andre nivåer har vært involvert er det ikke noe de kjenner til.

«Ecopetrol avviser på det sterkeste disse ubegrunnede uttalelsene fra kriminelle personer. Vi benekter kategorisk å ha betalt penger til ulovlige grupper, samt andre påstander om bruk av helikoptre og fly som eies av Ecopetrol til å transportere medlemmer av kriminelle grupper».

Colombias største oljeselskap

Ecopetrol, selskapet som kvinnene anmelder for forurensning og trusler mot miljøforkjempere, er det største oljeselskapet i Colombia, og har store internasjonale investorer som den britiske banken HSBC, de to spanske bankene Santander og BBVA, samt kanadiske Scotiabank og amerikanske Citi og JPMorgan.

En rapport fra Contraloría General de la República om kontroll av Ecopetrol omtaler overtredelser av miljølovgivningen knyttet til forurensning:

«På bakgrunn av rapporter om uforutsette hendelser som ECOPETROL S.A har registrert i raffineriprosjektet i Barrancabermeja, er det påvist at denne slags hendelser er gjentakende [...] På bakgrunn av det overstående er det tydelig at endring i vannkvaliteten påvirker tilgjengeligheten og mengden av fisk som finnes til rådighet for samfunnet i de mest berørte vannområdene (Caño del Rosario, Miramar mose, El Llanito mose, San Silvestre)».

Ecopetrol på sin side sier at utslippene er klassifisert som mindre alvorlige og at de ikke har forårsaket skader som krever rehabilitering av naturområder.

Ofre for krigen

Både Liudmilla Alemus og Yuly Velazquez er sterkt preget av den væpnede konflikten i Colombia, som har vart i årtier.

Begge har mistet familiemedlemmer, de er blitt fordrevet, de er blitt nødt til å leve med smerte og frykt.

Alemus så sin søster blir brutalt slått ihjel. Velazquez far ble skutt og drept i 2001 da han var ute og fisket. Det sies at det var paramilitære grupper som sto bak. To år tidligere døde hennes fem år gamle lillebror etter å ha blitt truffet av et streifskudd fra geriljagruppen FARC.

Det er den høye prisen lokalbefolkningen må betale for å leve blant væpnede grupper, i en narkotikakorridor.

Men én ting har alltid gitt henne ro, forteller Alemus.

– Uansett hvor jeg har bodd, så har jeg bodd ved vann. Vannet er liv for oss mennesker, for fiskene, for alt, sier hun.

Angrep og drapstrusler

De to fiskerne forteller oss om kjærligheten de har til vannet, for at vi skal forstå hvorfor de velger å sette livet på spill for å beskytte det.

De har lært yrket av sine foreldre og de har ført det videre til sine egne barn.

– Jeg har lært mye om fiske fra besteforeldrene mine. Mange av rettighetene deres ble krenket. De forsvarte miljøet fordi de måtte. Elven er vårt matkammer. Vi har alltid vært opptatt av å passe på den, så vi har mat i morgen også, sier Velazquez.

To dager etter at Bistandsaktuelt tok farvel med henne i juli 2022, ble hun utsatt for nok et angrep. Livvakten hennes ble truffet av en kule i ansiktet.

– Alt dette gjør oss redde. Vi mister vår ro, vi mister alt. Vi spiser ikke i fred, jeg sover ikke i fred, jeg går ikke ut for å hygge meg med familien min, forteller hun.

Hver mistenkelige bil, hver mistenkelige motorsykkel, enhver person som kikker på henne, får fagforeningslederen til å frykte et angrep.

– Likevel tenker jeg at det er verdt det. For hvis jeg ikke kjemper for vannet, og hvis de andre er redde, hvem skal gjøre det da?