Bistanden trenger tydelige prioriteringer og et land som kjemper for likestilling

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Kaj-Martin Georgsen

Generalsekretær i Care Norge

Utviklingsorganisasjoner er inne i en viktig tid med å endre maktstrukturer og sikre lokalt ledet utvikling. Care har sammen med en håndfull andre organisasjoner tatt initiativ til Pledge for Change, som setter tanken om å flytte makt til lokale nivåer ut i livet. Flere organisasjoner har nå sluttet seg til dette.

Det bør samtidig være en debatt om hvordan utviklingspolitikken skal endres for å bidra til å flytte makt. Og nettopp en slik debatt startet etter at generalsekretær i SOS-Barnebyer Norge ble intervjuet av Panorama.

I intervjuet sa generalsekretær Aarak at «sterke føringer fra den som bevilger pengene, ofte blir et stort problem» når norske midler, bevilget ut fra norske verdier og føringer, skal tilpasses målet om lokalt ledet utvikling.

Aarak hevdet blant annet at hun har møtt mange nasjonaldirektører som er fortvilte over at de må gjennomføre likestillingstiltak, samtidig som de står overfor langt mer prekære problemer lokalt. «Likestilling er viktig og vi vil gjerne fremme likestilling, men hva da når problemet lokalt er sult? spør de».

Rettigheter under press

Til tross for at likestilling er en universell menneskerettighet, er det sterke motkrefter i flere land. Vi så det under Trumps styre i USA, som er en viktig giver.

Rapporten til Det europeiske forumet for seksuelle- og reproduktive rettigheter, dokumenterte i 2021 en enorm økning i pengestrømmer til kampanjer og tiltak mot likestilling. På rundt ti år har det vært en økning fra 22 millioner dollar til 96 millioner, sannsynligvis er det bare toppen av isfjellet.

En betydelig andel av internasjonale policydokumenter på matsikkerhet, inkluderer heller ikke kjønnsperspektivet, ifølge Care Internationals rapport.

Vi utrydder ikke sult uten likestilling

Norge kan og bør kjempe mot disse kreftene. Som land kan Norge danne allianser og påvirke andre. For å lykkes, trengs det en tydelig politikk med klare strategier og forventninger.

Det er besluttet at likestilling skal være et tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Regjeringen skriver: «Hvis ikke disse hensynene ivaretas, så undergraves bistandsinnsatsen». Likevel er det fortsatt et stykke til at ambisjonene er godt nok ivaretatt i bevilgninger og konkrete tiltak. Og forhåpentligvis vil UDs nye politiske handlingsplan for likestilling gi enda mer fart og retning. Det vil kunne gjøre at flere relevante samarbeidspartnere, globalt og lokalt, blir prioritert.

For vi kommer ikke til å lykkes med de store utfordringene uten å styrke innsatsen for likestilling. De økende sultproblemene blir for eksempel ikke løst uten at vi også jobber med strukturell diskriminering, som gjør at kvinner utelates i verdikjeden i produksjon av mat. Kvinner spiser sist og minst.

Også i det humanitære arbeidet, bør Norge ha tydelige prioriteringer som giver. Vi vet at kvinner er mer utsatt i kriser, og dessverre er det mange givere som ikke har et kjønnsperspektiv i sine føringer. Det er heller ikke alltid like godt utviklet i alle hjelpeorganisasjoner.

Norge bør derfor ha en lederrolle for at kjønn blir integrert i internasjonal nødhjelp.

Les også: Debattene vi har berøringsangst for i bistanden

Strategier er nødvendige

Care Norge opplever at de langsiktige ambisjonene og strategiene fra myndighetenes side, bidrar til at vi kan jobbe strukturert og over tid med partnere.

Vår erfaring er ikke at lokale organisasjoner må endre planer og prioriteringer fordi det skjer skifter i Oslo. Norad driver ikke detaljstyring om hvordan arbeidet utformes lokalt.

Norad anno 2023 er en kompetanseorganisasjon, som vi har stor nytte av å diskutere med. Vi opplever at de gjør vårt likestillingsarbeid bedre, samtidig som de kontrollerer og følger opp resultatene. Tydelige politiske prioriteringer gir et fundament for dette.

I en verden hvor skremmende mange bruker makt og penger til å bekjempe kvinners rettigheter, trengs det land som sier at likestilling er viktig og skal prioriteres. Det er ikke et problem at det er tverrgående hensyn som en føring for milliardene som bevilges. Det er tvert imot et klart og viktig signal om at Norge fortsatt kan og vil utgjøre en forskjell i kampen for likestilling.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.