Bulldozerne stod klare da Maryam (30) ble kastet ut hjemmefra. Nå skal kinesisk selskap bygge motorvei

Like ved den internasjonale flyplassen i Nairobi ligger det et enormt område, der folk har bosatt seg mer eller mindre uformelt gjennom en årrekke. Men for fem år siden startet kenyanske myndigheter, i samarbeid med rundt 40 organisasjoner og sivilsamfunnet, et av verdens største slum-oppgraderings-prosjekter.

Innbyggerne i Mukuru, som i årevis har levd langs gjørmete veier, uten et fungerende vann- og sanitærsystem, skal endelig få slippe den stinkende kloakken. Det skal bli asfalt på veiene, helsetjenester og gratis vann. Mange er positive til utviklingen, men da Bistandsaktuelt dro til området fikk vi også se baksiden av medaljen.

I én del av Mukuru kom vi i kontakt med mange som er kastet på gata av kenyansk politi, fordi et kinesisk selskap skal bygge ny motorvei gjennom rett gjennom området.

Utviklingsprosjektet har gjort tusenvis av familier hjemløse.

En gjørmete sti

En asfaltert vei går gjennom området hvor små bedrifter og familiehjem ligger tett i tett. Det lukter bensin, grillet kylling og fritert fisk. For kort tid siden var veien en smal gjørmete sti, nå renner regnvann ned i et ny-konstruert avløpssystem.

Langs veien står det vannpumper hvor familiene kan fyller vann, gratis. Og strøm-tilgangen er forbedret, et nytt sykehus og rundt 1000 toaletter er ferdigbygget.

– I alle år har vi betalt for vannet. Nå kan vi spare nesten 400 shilling (rundt 30 kroner; red.anm) i måneden. For meg som er hjemmeværende med tre barn, er det mye penger, sier Martha Wagechi (24).

Hun har bodd i Mukuru i ni år, og har vært vitne til hvordan området er totalforvandlet.

– Vi har det mye bedre nå, sier Wagechi.

Mukuru-slummen ble i 2017 definert som et spesial-planleggingsområde (SPA) av den sittende regjeringen. Det er et pilotprosjekt, ledet av paraplyorganisasjonen Muungano-alliansen, som jobber med å reformere Kenyas uformelle bosetninger.

Planen for området er blitt til gjennom et samarbeid mellom 40 organisasjoner, institusjoner, sivilsamfunnet og landets myndigheter. Målet er å gjøre slummen til et regulert boligområde, med god infrastruktur og forbedrede helse- og sanitærforhold.

Og befolkningen i Mukuru har stått sentralt i planleggingen.

– Det har vært mange utviklingsprosjekter i Kenya, men alle er blitt gjennomført uten at innbyggerne har fått komme med innspill. Det unike med dette prosjektet er at beboernes stemmer ligger til grunn for utviklingen, sier John Muchi, fra Akiba Mashinani Trust, en av organisasjonene bak prosjektet.

Han har jobbet tett med myndighetene for å utvikle området.

– Folk har i alle år betalt urealistisk høye priser for vann og strøm til private karteller, sier Muchi.

Skyhøye strømutgifter

Beboere i Mukuru har betalt opp mot 140 prosent mer i strømutgifter enn folk som er tilknyttet det nasjonale strømnettet, fremgår det av «An integrated Area Development Plan», signert Akiba Mashinani Trust. For vann har folk betalt opp mot 170 prosent mer per kubikkmeter enn beboere utenfor slummen, viser rapporten.

– Nå vil innbyggerne både spare penger og få forbedret livskvalitet, sier Muchi.

Det rundt 650 dekar store området er inndelt i tre soner: Mukuru Kwa Njenga, Kwa Reuben, Viwandani. Mesteparten av arealet er privateid. På 1980-tallet hadde myndighetene planer for området, der forretningsfolk fikk to år på seg til å etablere virksomheter. Da utviklingen ble forsinket, begynte folk utenfra å bosette seg her. Og befolkningen vokste raskt.

Nå bor det rundt 400 000 mennesker her, ti prosent av hovedstadens innbyggere.

Beboerne har i alle år levd med trusler om utkastelse, da de fleste er leieboere uten kontrakter. Utviklingsprosjektet har vært utfordrende å etablere, fordi folk har vært redde for å miste hjemmene sine.

En falleferdig bro krysser en kloakk-renne og fører videre til området Viwandani. Her møter vi David Mwangi som har bodd i Mukuru hele sitt liv. Han eide et lite hus før SPA-prosjektet startet, men huset ble revet for å gi plass til en ny, asfaltert vei.

– Jeg ble fortvilet. Hvordan kan en sette i gang et utviklingsprosjekt som skal være til folks beste, og så forlange at de gir bort hjemmet uten kompensasjon? spør Mwangi.

I dag leier han et hus, men holdningen til SPA-prosjektet er endret. Mwangi har blitt med i en lokal organisasjon som driver opplysningsarbeid om gigantprosjektet.

– Det er ingenting som kan stoppe myndighetenes planer, så det nytter ikke å være negativ. Det er bedre å jobbe for at dette skal bli til noe godt, sier han.

Titusener hjemløse

Vi går gatelangs, og den nyasfalterte veien blir igjen til en leirete, smal gangsti, før vi havner i området Mukuru Kwa Njenga. Her ser alt helt annerledes ut.

Fra hovedveien Catherine Ndereba ser vi ut over et stort område der alle husene er fjernet. Gule bulldosere durer frem og lager store hull i bakken. Et titalls mennesker står i sola og ser på hvordan maskinene fjerner kvadratmeter etter kvadratmeter av området. En av dem er Maryam Yussuf (30).

Hun står på stedet som var familiens hjem, i mer enn ti år.

– Her var soverommet vårt, her var inngangsdøra, sier hun og peker.

Hjemmet forsvant for noen uker siden da gravemaskiner vekket familiene grytidlig.

– Jeg prøvde å protestere, men politifolkene sa at de ikke hadde tid til å diskutere. Der sto jeg, sammen med de to døtrene mine og så på hvordan huset vårt forsvant.

Yussuf er en av rundt 15 000 familier som siden oktober i fjor har mistet hjemmet fordi det skal bygges en ny motorvei. Det er det kinesiske statseide China Road and Bridge Corporation som bygger og finansierer den 27 kilometer lange veien som skal gå fra den internasjonale flyplassen via sentrale forretningsområder og finere boligstrøk.

Milliardprosjektet er del av «China Belt and Road Initiative».

Veien, som har en prislapp på nesten 600 milliarder dollar, blir bygget for å lette trykket på byens hovedpulsåre, A8. Nå jobbes det iherdig med å fullføre veien før presidentvalget i august.

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange som har mistet sine hjem, men kritikere av prosjektet antyder at det kan dreie seg om opp mot 75 000 mennesker.

Tårene kommer når Maryam tenker på dagen da livet ble snudd på hodet.

– Vi kjente huseieren godt. Han sa aldri noe om at de skulle fjerne huset vårt. Den dagen mistet vi alle eien-delene vi hadde. Det eneste jeg eier nå, er klærne jeg har på meg.

Nå bor Maryam og døtrene i et lite telt like ved det gamle huset. Fremtiden aner hun lite om, og hun har ikke mottatt lovnader om kompensasjon for alt hun har mistet.

– Mannen min tar strøjobber og tjener ca 200 shilling per dag. Det kommer til å ta mange år før vi har råd til å skaffe oss et nytt sted å bo, sier hun.

En by for det 21. århundre

Av kritikere kalles milliardprosjektet «en vei for de rike», men Kenyas president forsvarer prosjektet og sier den er «for alle innbyggernes beste».

– Veikonstruksjonen, dreneringen og sanitæranleggene som bygges, vil i løpet av to år gjøre Nairobi til en by fra det 21. århundre. En by som tar vare på befolkningen på en god måte, sa president Uhuru Kenyatta da han nylig besøkte området.

For de som hadde sitt hjem her, føles ikke prosjektet som et framskritt. Diana Mwa-juma (24) glemmer aldri dagen hun kom hjem til det som kun var skallet av et hjem.

– Vegger og tak var borte. Tingene våre forsvunnet. Det eneste som lå igjen var et pledd. Det var fryktelig å se hvordan alt vi hadde bygd opp plutselig var borte, sier hun.

Hun trykker hånda til den tre år gamle sønnen i sin og går gatelangs i området som ser ut som en ødemark.

– Det er ingen som har tilbudt meg hjelp. Jeg har hørt at enkelte har fått mat av organisasjoner, men jeg har ikke sett noe til den hjelpen, sier alenemoren som nå bor med barna hos sin søster, der storfamilien nå deler ett enkelt rom.

Den travle Catherine Ndereba-veien går rett gjennom området der tusenvis av hus nå er fjernet. På avstand ser stedet ut som et gapende hull mot horisonten, der høye bolighus med mange etasjer reiser seg. På en av husveggene henger det en skoleuniform.

– Vi hadde en stor butikk og masse business. Da myndighetene kom og fjernet husene, ble kundene borte, sier Javan Ojwang.

Familiebedriften er en av hundrevis av små butikker som i dag ikke får økonomien til å gå rundt. Han peker på området hvor butikken pleide å ligge.

– Hvis dette var et bra prosjekt, kunne de vel ha informert oss om prosessen. Ikke et menneske her i området fikk informasjon om hva som skulle skje, sier Ojwang.

Forsvarer myndighetene

Josphat Augose (49) er en lokal leder Mukuru. Han jobber med konfliktløsning og for-svarer myndighetenes bygging av den nye motorveien.

– For det første er dette ikke et nytt prosjekt. Det var en stor vei her flere tiår tilbake. Nå ønsker myndighetene å reetablere veien. Hva er galt med det? sier Augose.

Han mener myndighetene har gjort forsøk på å informere folk.

– Folk kastet steiner på politiet, så de måtte forlate området. Da de kom tilbake, måtte de bruke tvang fordi ingen ville lytte til dem, sier Augose.

Ifølge en rekke rettighetsorganisasjoner besvarte politiet motstanden med å skyte minst tre personer. En av dem døde på sykehus kort tid etter hendelsen. Formannen er selv huseier i området og eier 80 rom som han leier ut.

– Eieren av området, ga folk en sjanse til å sikre seg areal i området og har gitt lovlige dokumenter til alle som har kjøpt tomt. Problemet med folk her er at de kun tenker på dagen i dag og ikke ser på muligheter frem i tid, sier huseieren.

Frykt for fortsatt utvikling

Menneskerettsorganisasjoner og andre kritikere av prosjektet mener at det må være mulig å finne balansen mellom utvikling og det å ivareta menneskerettighetene.

«Vi fordømmer tvangsutkastelsene i Mukuru Kwa Njenga. Evakueringen er blitt utført ved bruk av hensynsløs makt og uten kompensasjon», heter det fra Amnesty Kenya.

Utkastelsen av familier har ført til skepsis mot utviklingsprosjekter.

– Folk er full av frykt og mistillit. De snakker om utvikling, men tusenvis har mistet sine hjem over natten, og myndighetene har ikke lovet kompensasjon til noen. Hvordan kan dette egentlig forklares? spør Hilda Ajema retorisk.

Hun er journalist ved radiostasjonen Ghetto FM i Mukuru, og sier hun har vært vitne til at minst fire personer har mistet livet i forbindelse med tvangs-utkastelsene.

– Myndighetene ba lokale folk om å hjelpe med å fjerne blikktak. Det er livsfarlig arbeid som har kostet flere liv, men familiene har ikke blitt kompensert, sier Ajema.

I september sendte paraplyorganisasjonen Muungano-alliansen, som leder SPA-prosjektet i Mukuru, ut en pressemelding der de fordømmer utkastelsen av folk:

«Vi fordømmer på det sterkeste de pågående utkastelsene i Mukuru kwa Njenga. Fra 17. november 2021 har minst 18 988 hus-stander eller 75 952 individer blitt hjemløse – husene deres er jevnet med jorden».

De understreker at utviklingsprosjektet i Mukuru ikke har noe med tvangsflyttingen av folk i området Kwa Njenga å gjøre. «Det er viktig å merke seg at området der det har foregått utkastelser ikke var en del av det nye bolig-prosjektet i regi av Mukuru SPA. Området ble ikke inkludert i SPA, fordi landeieren, Orbit Chemicals, huseierne og den lokale administrasjonen hevdet at de hadde egne utviklingsplaner».

Stanser utkastelser

Presset fra menneskerettsorganisasjoner, aktivister og andre kritikere har ført til at myndighetene nå har lovet å stoppe tvangsutkastelsene.

– Vi vil at alle som er fordrevne skal tilbake umiddelbart. Vi har fått ordre om å stanse all aktivitet i Mukuru kwa Njenga frem til alle har blitt gjenbosatt, sa innenriksminister Fred Matiang'i i et møte med byledere i Mukuru tidligere i januar.

Av de rundt 20 beboerene i Mukuru som Bistandsaktuelt snakket med, er det ingen som tror på myndighetenes løfter.

– Folk kommer fra ulike politiske partier og lover hjelp til folket. Det er lett å forstå at dette handler om det kommende valget, sier radiojournalist Ajema.

På en sofa midt ute på et område som nettopp er jevnet med jorden, sitter en kvinne, en av mange alenemødre her som ikke aner hva fremtiden vil bringe.

– Jeg forstår ikke at det er tillatt å ta hjemmene fra folk på denne måten. Det føles helt uvirkelig at livet liksom forsvant over natten, sier hun.

• Bistandsaktuelt har søkt å få en kommentar til denne saken fra China Road and Bridge Corporation, uten å lykkes.