Byråkraten: Øyvind Eggen om begrepet som bør ta nattesøvnen fra enhver bistandsbyråkrat

Før han ble leder for Kunnskapsbanken i Norad, jobbet Øyvind Eggen (53) som forsker og leder. Nå er han ansvarlig for et budsjett på rundt 800 millioner kroner – og over hundre avtaler med ulike kunnskapsmiljøer. 

– Hvordan starter du dagen?

– Jeg starter gjerne rundt klokken 07.30 med å lese og sende e-poster hjemmefra, før jeg sykler til jobb for dagens møtemaraton, som vanligvis starter klokken 09.00.

– Hva er det beste med jobben din? 

– Interessante samtaler med gode kolleger som både kan mye og vil mye. Og som relativt ny byråkrat kjenner jeg fortsatt litt på at det er noe spesielt med å representere staten. I internasjonale møter bruker vi «Norge» i førsteperson. Det føles både litt stort og helt feil. «På vegne av mamma, naboen og fem millioner andre som jeg ikke har spurt. Hilsen Øyvind.»

– Og hva liker du minst?

– At jeg ikke kan engasjere meg på selvstendig grunnlag i offentlig debatt om hva jeg jobber med. Vi har ytringsfrihet, men når det skal kombineres med rolleforståelse og lojalitet, blir det fort ganske tamt. Dette er også et problem for samfunnet, som går glipp av mye kunnskap fra det som ofte er landets beste kompetansemiljøer i sine fagfelt.

– Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

– Ikke så ofte, men jeg plages av at det er penger øremerket å være til nytte for fattige mennesker og jeg er ikke sikker på om vi bruker dem på best mulig måte. Økonomifagets begrep «alternativkostnad» kan ta nattesøvnen fra en bistandsbyråkrat om vi tar det på alvor: Selv om vi bruker bistandspenger på «nest beste måte», har det en pris som «betales» av noen fattige, som ikke opplever like mye forbedring som de kunne ha opplevd om vi hadde brukt penger på enda bedre bistand.

– «Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det? 

– I Kunnskapsbanken kaller vi byråkratiet for «grått gull». Vi støtter byråkratier i mange titalls land, og det er nok de kjedeligste institusjonene vi samarbeider med. De faller helt i skyggen av høyrøstede sivilsamfunnsorganisasjoner og bedrifter som skryter av innovasjon. Men jeg tror likevel dette er det viktigste vi gjør i bistanden. Byråkrater er kanskje samfunnets viktigste menneskelige ressurs når vi gjør jobben vår – og største problem når vi svikter. 

– Det som bekymrer meg, er at byråkratiet blir mer traust og kjedelig over tid: mer regelstyring, mindre bruk av faglig skjønn, flere kryssende hensyn som gjør det vanskelig å ta modige valg. Av uforståelige grunner virker vi tidvis mer opptatt av perfekte prosedyrer og nær plettfrie dokumentene som ingen leser, enn av hvordan vi løser våre oppdrag med konsekvenser for enormt mange mennesker.

– Er du stolt over å være byråkrat? 

– Ja! Og av alle byråkratjobber er ingen stoltere enn å være bistandsbyråkrat i Norad. Jeg er overbevist om at ingen annen del av statsbudsjettet skaper så mye velstand og velferd per krone, og få andre forvalter like mye penger per ansatt.

– Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

– Nå bekrefter jeg kanskje noen fordommer, men det som skaper mest følelser hos meg, er når vi ikke klarer løse oppgavene våre godt nok på grunn av organisatoriske forhold. Enhver byråkrat må leve med begrensninger gitt av politisk styring, formelle regler og for få ansatte, men organisasjon er vårt eget ansvar og det må vi klare.

– De siste månedene har jeg også vært ganske opprørt over fravær av debatt om at et av verdens rikeste land, som tilfeldigvis også er blant de som indirekte tjener mest på krigen, har valgt å finansiere store deler av sin respons på Ukraina-krisen med penger som var tiltenkt folk og samfunn i verre kriser. Jeg forstår godt hvorfor det blir slik, det er bred politisk enighet og som byråkrat lever jeg svært godt med å følge opp, men fortviles over at det er så lite offentlig engasjement om spørsmålet.

– Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

– Jeg har hatt flere drømmejobber, inkludert høyt profilerte stillinger som forsker og leder. Men da jeg stod ved et veiskille for et par år siden, valgte jeg Norad. Da var jeg i dialog om en spennende lederstilling et annet sted, og det ga meg anledning til å tenke nøye gjennom spørsmålet. Jeg konkluderte med at Norad har det viktigste samfunnsoppdraget og de beste folka, og jeg vil være med. Men må ærlig innrømme at mange andre jobber ville vært gøyere.

– Helt på tampen: Dine beste lesetips?

– For ikke-byråkrater: Gul bok av Zeshan Shakar. Nydelig fortelling og god kulturanalyse av statsforvaltningen. For byråkrater anbefaler jeg å lese original forskning om det du jobber med. Forskningsoppsummeringer bestilt av byråkratiet svarer bare på spørsmål som byråkratene selv har stilt, og bekrefter ofte byråkratens verdensbilde. Original forskning åpner for nye spørsmål og mer verdifull innsikt.

Vet du om en byråkrat som bør være med i spalten? Send oss en e-post på post@panoramanyheter.no