Meninger
En bistandspolitikk som blir lagt merke til
Har det noen gang tidligere skjedd at en norsk regjering har lagt fram et så dårlig bistandsbudsjett at FNs generalsekretær kastet seg på telefonen for å snakke Norges statsminister til rette?
Stortingsrepresentant, Krf
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det skjer i alle fall med det første reviderte budsjettet (RNB) til Støre regjeringen. Kuttene i langsiktig utviklingsbistand til helt sentrale FN organisasjoner som lå inne i regjeringens RNB forslag, ble møtt med både sjokk, vantro og irritasjon i FN-systemet, blant sivilsamfunnsorganisasjoner og i flere hovedsteder. Norge har tjent tusenvis av ekstra milliarder på grunn av økte petroleumspriser, i kjølvannet av krigen i Ukraina. Likevel velger den norske regjeringen å kutte i langsiktig bistand for å dekke inn kostnadene knyttet til mottak av flyktninger fra Ukraina. Derfor er ikke lengre Syria og Etiopia de største mottakerne av norsk bistand, men Norge selv. Stemmer fra sivilsamfunnet sier rett ut at Norge framstår som en krigsprofitør og at dette er usolidarisk av Norge.
«Consistent partner»
Norge er en «consistent partner» til FN og FNs arbeid, var slagordet som ble brukt for å sikre Norge et plass rundt bordet i sikkerhetsrådet. Regjeringens budsjettforslag har bidratt til at dette utrykket for tiden mest brukes med en ironisk undertone. Det har rett og slett svekket Norges internasjonale omdømme. Samtidig gir Norge andre giverland den beste unnskyldningen for å redusere egen innsats: -Dersom Norge ikke har råd til å opprettholde sine bidrag, hvem har da råd?
At dette gjøres i en tid der det er større behov for bistand enn noen gang de siste tiårene gjør det enda mer uforståelig. Koronapandemien, klimakrise og nå krig midt i verdens kornkammer bidrar til økt fattigdom, matvarekrise og økonomisk tilbakegang i mange land.
Viktig skadebegrensning fra SV
Sosialistisk Venstreparti skal ha ros for å ha prioritert å få tilbakeført en stor del av pengene regjeringen kuttet i forhandlingene om RNB. Jeg vil ikke kritisere innsatsen i forhandlingsrommet, da vi ikke kjenner detaljene rundt dette. Men, jeg undres likevel over at man ikke satte en full tilbakeføring av pengene til langsiktig fattigdomsbekjempelse som en inngangsport for å i det hele tatt starte forhandlinger. Dette er penger som brukes ute, og vil på ingen måte påvirke inflasjon og rentenivå her hjemme. Regjeringens opplegg handler ikke om økonomisk ansvarlighet, kun om manglende internasjonal solidaritet.
KrF legger denne uken fram sitt alternative budsjett, og vil her tilbakeføre alle de 4 mrd. kronene som regjeringen ville ta fra internasjonal fattigdomsbekjempelse. I tillegg vil vi ytterligere styrke innsatsen for klimatilpasning og matsikkerhet.
Det er trist å se hvordan Arbeiderpartiet forlater sin gode tradisjon på utviklingsfeltet. De har bidratt med lederskap fra «WHO Gro» og «Vaksine Jens», men står igjen med «Kutte-Jonas». Regjeringens bistandspolitikk blir lagt merke til internasjonalt, men dessverre med negativt fortegn. Den er mer beryktet enn berømt.
