En gryende ny verdensorden

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Erik Solheim

tidligere FN-topp og norsk miljø- og utviklingsminister, nå seniorrådgiver i World Resources Institute.

Vi i Norge og Vesten forstår ofte ikke at nær alle andre land ser med motvilje på Vestens makt. Det er ikke vanskelig å finne briter som mener kolonitida var en fin periode, der Storbritannia bygde jernbane i India og «lærte inderne demokrati». Kinesere og indere husker bedre at britene førte krig for å gjøre flest mulig kinesere til opiumsmisbrukere og sikret titalls millioner indere en for tidlig død.

USA mener seg berettiget og forpliktet til å heve pekefinger mot menneskerettsbrudd i andre land. Land i sør ser et annet USA – krigsmaskinen som har baser over hele kloden, som aktivt har støttet utallige diktaturer og som drepte millioner av fattige mennesker i unødige selvvalgte kriger i Vietnam, Irak, Afghanistan, Guatemala, Angola og mange andre steder.

Beslutningen i Johannesburg for en drøy uke siden om å utvide BRICS må sees i dette lyset – som et kraftfullt slag mot en USA-ledet verdensorden. De store utviklingslandene vil ha slutt på en verden som med Indias utenriksminister Jaishankars ord «overlater for mange nasjoner til nåden av for få».

Kanskje vil historikere se BRICS-utvidelsen som øyeblikket da USAs verdensdominans endelig forvitret? BRICS er uansett en av de viktigste institusjonene i det multipolare systemet som vil være det 21. århundres verdensorden. De opprinnelige BRICS-nasjonene – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – står for 42 prosent av verdens befolkning og 32 prosent av verdensøkonomien.

Når BRICS nå utvides med Egypt, Argentina, Etiopia, Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Iran, bringer det ny dynamikk til det internasjonale landskapet og gir styrke til utviklingsland i en verdensorden som inntil nylig var dominert av USA og de andre vestlige landene. Særlig viktig og symbolsk er Saudi-Arabias medlemskap. Med sine enorme finansielle ressurser gjør Saudi-Arabia BRICS mindre avhengig av Kina økonomisk. Det unnslipper heller ingen at vi lever i en ny verden når USAs kanskje mest trofaste allierte i snart et århundre velger nye partnere. At Saudi-Arabia lot Kina mekle fred med Iran, var en knyttneve i magen til USA.

Speiler en multipolar verden 

BRICS fikk sin nåværende form i 2010, med opptak av Sør-Afrika. BRICS ble til i det unipolare øyeblikket etter den kalde krigen da USA alene dominerte verden. BRICS var en reaksjon på det amerikanske militærets ensidige kampanjer i Irak og andre steder. BRICS var enda mer et svar på vestlig økonomisk dominans og vestlig motstand mot reform av Verdensbanken og andre finansinstitusjoner under deres kontroll. 

Sammen med G20, Belt and Road Initiativet, Shanghai Cooperation Organization, Asian Infrastructure Investment Bank og andre institusjoner, er BRICS en del av et bredere rammeverk som gjenspeiler det 21. århundres verden, en multipolar verden hvor alle kritiske spørsmål som for eksempel miljø, klima, terrorisme, regionale kriger, økonomisk utvikling og pandemier krever internasjonalt samarbeid.

Disse institusjonene gjenspeiler behovene i en verden i rask endring og gir et svar på det svært langsomme reformtempoet i FN og de globale finansinstitusjonene. Vi trenger en FN-ledet verdensorden, men FN er nå på sidelinja i nær alle kritiske globale spørsmål. FN forblir låst fast i nær 80 år gammel historie. Ingen hovedkvarter for noen betydelig FN-institusjon er lokalisert i Øst- og Sør-Asia hvor halvparten av menneskeheten bor. De ansatte i FN er overveldende fra Vesten. Verdens mest folkerike land, India, er ikke medlem av FNs Sikkerhetsråd, mens mellomstore land som Frankrike og Storbritannia har plass fordi de for nesten 80 år siden var store kolonimakter.

BRICS startet med visjonen om å skape en mer rettferdig verdensorden, med en sterk representasjon for det globale sør. I de første årene var fokuset på å fremme økonomisk vekst. I dag er dette utvidet til sikkerhet, helse, utdanning, miljø, terrorbekjempelse og mye annet. 

Alternativ til dollar 

Siden i fjor har verden sett en sterk bevegelse fra det globale sør for å skape et alternativ til amerikanske dollar som den globale valutaen, og BRICS har vært i forkant med å fremme ideen om de-dollarisering av verden. 

I 2015 opprettet BRICS New Development Bank, som har hovedkontor i Shanghai. Den tidligere brasilianske presidenten Dilma Rousseff er president. Sammen med Asian Infrastructure Investment Bank utgjør den et supplement til, og en annen fortelling enn de vestdominerte bankene. 

BRICS kan gi inntrykk av å være en kunstig gruppe fordi BRICS-nasjonene har lite til felles annet enn motvilje mot at Vesten dikterer verden. De representerer forskjellige versjoner av menneskelig sivilisasjon med forskjellige politiske systemer. De ligger på fire forskjellige kontinenter. Økonomisk er Kina mye større enn resten. Det som førte dem sammen, var ønsket om en mer rettferdig verdensorden med en sterkere stemme for Sør. Men BRICS har vist bemerkelsesverdig motstandskraft og et kontinuerlig momentum. 

Flere ønsker medlemskap

Minst 20 land banker på døra til BRICS. I praksis betyr det at alle store utviklingsland ønsker å bli medlemmer. Alt tyder på at Indonesia, Vietnam, Mexico og mange andre blir tatt opp i årene som kommer. 

Den største utfordringen for BRICS er indre spenninger, spesielt forholdet mellom India og Kina. Hvis det nåværende sure forholdet mellom verdens to mest folkerike land fortsetter, vil det svekke kraften i BRICS. Det vil gjøre det lettere for USA å splitte blokken. Andre land er viktige, men Kina og India er gigantene som gir BRICS tilstrekkelig kraft.

Ingen BRICS-nasjon har sluttet seg til de vestledede sanksjonene mot Russland. Alle de opprinnelige BRICS landene utenom Russland støtter Ukrainas territorielle integritet. BRICS-nasjoner er blant de mest sannsynlige kandidatene som fredsmeklere når konflikten en gang kommer til en forhandlet løsning. 

Ledende på grønn utvikling

Et interessant område for et sterkere BRICS-fotavtrykk er miljøet. Jeg deltok i et BRICS-miljøministermøte i Tianjin for noen år siden. Dette forumet spiller en viktig rolle i å fremme miljøsamarbeidet mellom BRICS-statene. Indias statsminister Narendra Modi foreslo nylig at BRICS tar ledelse i global utvikling av grønne jernbaner. BRICS-medlemmene er verdensledende innen grønn utvikling. Kina alene står for 60-80 prosent av global solenergi, vind, vannkraft, elbilproduksjon og høyhastighetstog. Brasils president Lula har nettopp satt Brasil i forsetet for å beskytte Amazonas. Han har redusert avskogingen til laveste nivå på sju år, etter bare noen måneder som president. India vil snart være den nest største solenerginasjonen i verden etter Kina, og lanserer grønne planer hver eneste dag.

Richard Haas, presidenten for den amerikanske tenketanken Council for Foreign Relations, oppsummerte nylig USAs utenrikspolitikk etter den kalde krigen. Han sa at USA hadde «sløst bort» muligheten for en bedre verden, hovedsakelig på grunn av ønsket om å dominere verden og ufølsomhet overfor andre.

Uansett hva det 21. århundre bringer av utfordringer og konflikter, er én ting sikkert. De vil alle måtte løses i en multipolar sammenheng, gjennom samarbeid mellom mange og vidt forskjellige nasjoner. BRICS har en nøkkelrolle å spille i det landskapet. Kanskje kan USA også finne sin plass som en ledende, men ikke dominerende makt? Tidas utfordring er dialog og respekt. Vi må respektere hverandre og finne felles grunnlag gjennom dialog.