Valget i Brasil:
10 utfordringer for et sensasjonelt comeback for Lula
Det var på mange måter sensasjonelt at tidligere president Lula tok en knepen seier i presidentvalget i Brasil i går. Resultatet som viste 50,8 prosent til Lula og 49,2 til Bolsonaro var ganske godt innenfor det meningsmålingene forutså. Men det er første gang en utfordrer til en sittende president i Brasil har vunnet et valg. Det er også første gang noen president har fått en 3. valgperiode.
Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er selvsagt også første gang en president har blitt valgt bare to år etter han satt fengslet. Det fikk caipirinha-glassene til å fylles og sambaen til å bryte løs i gatene. Men utfordringene står i kø for Lula. Her er 10 av dem.
1. Å unngå vold og uro frem til presidentinnsettelsen
Den første utfordringen er å unngå at landet oppløses i vold og uro før innsettelsen 1. januar. Sittende president Jair Bolsonaro har i flere år signalisert at han kommer til å utfordre et knepent valgresultat. Tonen er blitt noe spakere i det siste, men han har store grupper tilhengere blant militære og politiet, og antall våpen i omløp har doblet seg under Bolsonaro. Det betyr at det er mange grupper som kan stå for uro og vold i tiden som kommer.
2. Å navigere kongress og senat
Kongressen og senatet ble valgt i første valgomgang 2. oktober og ble historisk høyredreid. Det var ikke bare Lulas Arbeidernes Parti (PT) som ble taperne, men sentrum og sentrum høyre. Ytre høyre har aldri før vært så sterkt. Det er et godt signal at kongressens mektige talsmann Arthur Lira var raskt ute med å gratulere Lula, men å få igjennom politiske endringer blir ingen enkel sak.
3. Å holde sin egen koalisjon samlet
For å vinne 2. valgomgang samlet Lula en koalisjon som er bredere enn det PT noen sinne har samlet. Her er både gamle venner og fiender. Fremst blant de siste er visepresident Geralo Alckmin som flere ganger tidligere har vært Lulas hovedmotstander i presidentvalg. I koalisjonen er også viktige næringslivsledere, sammen med Lulas kjernetropper – sosiale bevegelser, inkludert de jordløses bevegelse. Det skal gode balansekunstner til å gjøre alle disse til lags.
4. Å styre delstater
Sammen med siste runde i presidentvalget var det 2. omgang i 12 delstatsvalg. Her tapte Lula i viktige São Paulo, og at statene som rommer den største delen av Brasils befolkning nå er styrt av Bolsonaro tilhengere.
5. Å forholde seg til militære og politi
Det er ingen hemmelighet at Bolsonaro har stor støtte hos de militære. Ikke siden diktaturet har vi sett at militæret har flere posisjoner i regjering og statsapparat som under Bolsonaro. At trafikkpolitiet organiserte over 500 trafikkkontroller, mot valgdomstolens forbud, på valgdagen er også et tydelig tegn på hvor lojaliteten ligger. Over halvparten ble organisert i Lula-bastionen Nord-Øst og det skapte lange køer og frykt for at valgresultatet ville tippe i Bolsonaros retning. Nå må Lula klare å få kontroll med de væpnede styrkene.
6. Å hindre korrupsjon
Måten man har skaffet seg et styringsrom gitt et såpass svakt mandat i tidligere tider i Brasil har vært igjennom korrupsjon og stemmekjøp i kongressen. Under Lulas forrige regjering satte man i gang den store korrupsjonsopprullingen som etter hvert felte ham selv, samtidig som korrupsjonen florerte. Motstanden som Lula nå opplever blant folk flest henger blant annet sammen med at PT blir assosiert med korrupsjon. Nå må Lula styre et fragmentert og polarisert land, uten å ty til gamle knep. Det skal bli vanskelig.
7. Brasilianere er blitt mer konservative
Bolsonaros oppslutning har ikke bare å gjøre med en klart splittende og populistisk retorikk og politikk. Det har også å gjøre med at brasilianere er blitt mer konservative, og særlig mer verdi-konservative, som igjen henger sammen med religiøse endringer. Over en tredjedel er nå tilhengere av karismatiske evangeliske kirker, noe som ikke bare har gitt seg utslag i økning i motstand mot abort og homofili, men også gitt større rom for religiøse og ikke fakta-baserte forestillinger om politikk.
8. Økonomi i oppoverbakke
Som de fleste andre land verden sliter Brasil med inflasjon og økonomisk uro. Etter en dramatisk nedtur etter pandemien, som ikke bare tok liv av over 600 000 brasilianere, men også bremset økonomien, går noen piler nå i riktig retning. Brasil er både mat- og oljeeksportør og tjener på høye råvarepriser. Men Brasil er også sårbar for blant annet økte gjødselpriser og en del av matvareproduksjonen står i fare. Brasil er også svært sårbar for svingninger i Kinas økonomi, og der går pilene nedover.
9. Fattigdom og sult øker
Det Lula virkelig vil bli målt på er om han klarer å bremse økningen i fattigdom og sult. Hans slagord da han ble valgt første gang i 2002 var «Null sult». Han klarte å levere på det ved hjelp av høye råvarepriser og et innovativt kontantoverføringsprogram. Det kan bli langt vanskeligere å få det til nå, men forventningene blant Brasils fattige er høye, og populariteten hans kan stupe raskt om han ikke leverer.
10. Miljø og klima og forholdet til omverdenen
Å bremse avskogingen i Amazonas er ikke bare en utfordring for Lula, men for hele verden. Under Bolsonaro har avskogingen økt med 70 prosent på grunn av nye konsesjoner og manglende bevilgninger til myndigheter som skal hindre ulovlig aktivitet. Hele den vestlige verden forventer nå at Lula tar grep. Han vil nyte godt av at Brasil endelig kommer ut av 4 års isolasjon med Bolsonaro, og kan vente seg både bistand og politisk støtte. Men Lula har lokale eliter, landbrukslobbyen, deler av de militære og ulovlige aktører mot seg på hjemmefronten, og skal jobbe hardt for å levere raskt.
Det blir med andre ord ingen langvarig fest for Lula. Hans seier er slutten på en skitten valgkamp, men det er begynnelsen på en enda hardere kamp for å endre Brasil. På vegne av demokratiet, Brasils fattige og kloden vår kan vi bare håpe at den gir resultater.