Åpner ikke Amazonasfondet for hjelp til koronasyke

Amazonasfondet rommer norske bistandspenger som skulle vært brukt til tiltak for å beskytte regnskogen i Brasil. På grunn av uenighet mellom norske og brasilianske myndigheter er pengesekken snørt igjen. Norge har også stoppet nye utbetalinger til verdens største regnskogland.

Samtidig preges Brasil av koronapandemien. Befolkningen i Amazonas, og særlig urfolk, ser ut til å rammes spesielt hardt. I et intervju med Bistandsaktuelt nylig tok den brasilianske politikeren Plinio Valerio til orde for å bruke penger fra Amazonasfondet til å etablere feltsykehus for å avhjelpe den akutte situasjonen lokalt.

Valerio sitter i det brasilianske senatet for sentrum-høyre-partiet PSDB og er valgt fra delstaten Amazonas. Han pekte særlig på en spesifikk kommune i delstaten med høy andel urfolk og mange koronasyke som et aktuelt sted for et feltsykehus.

Forslaget får imidlertid intet gehør hos Rotevatn. Den norske klima- og miljøministeren er bekymret for situasjonen i Brasil generelt og spesielt for urfolk i Amazonas. Samtidig peker han på at Norge ikke har noen innflytelse over konkrete tildelinger fra fondet og viser til den fastlåste situasjonen rundt skogpengene fra Norge til Brasil.

- Amazonasfondet er satt opp for å støtte Brasils strategi for å redusere avskogingen. Norge har ikke en direkte innflytelse på prioriteringene til fondet. Samtidig er midlene i fondet frosset etter at Brasil i fjor endret oppsettet for og styringen av Amazonasfondet. Det betyr at det ikke er muligheter for å sette av midler til nye tiltak, påpeker Rotevatn i en epost til Bistandsaktuelt.

Har omdisponert bistandsmidler

Ifølge Rotevatn har Norge allerede, helt uavhengig av pengene i Amazonasfondet, omdisponert bistandsmidler for å avhjelpe situasjonen for urfolk i Amazonas. Han viser til at urfolk i regionen er truet på flere fronter.

- Fra vår side støtter vi allerede flere urfolksorganisasjoner i Brasil, og har gjort det i lang tid. Vi har siden i mars jobbet innenfor de avtalene vi har for at organisasjonene skal kunne øke innsatsen for å få ut informasjon om smitteverntiltak på flere språk, tettere overvåkning av smittesituasjonen og til økt vakthold i urfolkområder, heter det i eposten fra klima- og miljøministeren.

Til nå er 650 000 kroner disponert til disse formålene, ifølge departementet. Rotevatn er bekymret for hvordan koronapandemien påvirker urfolk i Amazonas:

- De er allerede hardt rammet av covid-19, og er nå også i ferd med å miste flere av sine ledere, sentrale forvaltere av medisinsk kunnskap, kultur og historie. Samtidig er de truet av at flere ønsker å ta seg inn i deres områder ulovlig, påpeker han.

6,4 milliarder ubrukt på bok

Konflikten rundt Amazonasfondet skriver seg fra i fjor, da brasilianske myndigheter endret sammensetningen av styringsorganene for fondet uten å spørre de to giverlandene Norge og Tyskland først. Dette mente Norge var et avtalebrudd, og krevde stans i videre utbetaling av ubrukte midler i fondet.

Ifølge nettavisa Development Today står det nå 5,1 milliarder kroner ubrukt i fondet, som forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Dette er penger som ikke er bevilget til noe formål.

I tillegg rommer fondet også penger som er vedtatt brukt til nye prosjekter, men som ikke er utbetalt. Dersom disse pengene regnes med, er det ubrukte beløpet 6,4 milliarder kroner, ifølge avisa. Den oppgir at 94 prosent av dette beløpet er penger bevilget fra Norge.

I forrige måned la det brasilianske romfartsinstituttet INPE fram reviderte tall som viste at omfanget av avskogingen i Brasils del av Amazonas økte til mer enn 10 000 kvadratkilometer i fjor. Det er det høyeste på ti år og en økning på 34 prosent fra året før. Tallene gjelder skogåret 2018/2019, som går fra august 2018 til juli 2019.