New York-erklæringen: Skulle halvere avskogingen, i stedet har den økt
«Gjennombrudd for regnskogbevaring», het det fra Statsministerens kontor da Erna Solberg – og 150 andre regjeringssjefer og ledere for norske og internasjonale selskaper – høsten 2014 underskrev The New York Declaration on Forests (NYDF). Fem år senere har avskogingen økt.
Vi har mer data, mer kunnskap og flere verktøy enn noen gang. Det kan hjelpe både myndigheter og selskaper med å bli mer målrettede i arbeidet med å stoppe avskogingen
Det gjøres ikke nok for å ta vare på tropisk skog verken av skogland, giverland eller fra næringslivet
- I dag har stater, selskaper, organisasjoner og urfolk svart på utfordringen fra FNs generalsekretær om nye konkrete tiltak for å kutte i klimagassutslippene, sa Erna Solberg under FNs klimakonferanse en septemberdag for fem år siden.
- Vi har ikke noe annet valg enn å handle nå, sa Solberg fra talerstolen i New York.
Statsminister fremhevet, blant annet, at det er viktig å beskytte regnskogen for å stabilisere klimaet - og lovet at Norge vil fortsette å bidra til å bevare regnskog:
- The New York Declaration on Forests tar sikte på å stoppe tropisk avskoging i løpet av de neste femten årene. For at dette skal lykkes, må vi alle spille vår rolle.
«En tåkete visjon»
Gjennom The New York Declaration on Forests (NYDF) forpliktet private selskaper, stater, organisasjoner og urfolk seg til å stanse all avskoging innen 2030.
Med ti konkrete mål skal tiltakene skissert i NYDF-dokumentet bidra til å spare atmosfæren for mellom 4,5 og 8,8 milliarder tonn CO2 årlig innen 2030. Til sammenlikning var Kinas utslipp på nær 10 milliarder tonn CO2 i 2012.
De som underskrev erklæringen lovet også å bidra til tre delmål innen 2020:
- Avskogingen skulle halveres
- Avskoging fra produksjonen av jordbruksvarer skulle stoppes
- 1,5 millioner kvadratkilometer tidligere avskogede områder skulle gjenplantes
Men ingen av delmålene vil nås, ifølge en rapport som lanseres i dag.
Forfatterne bak NYDF Assessment Partners-rapporten mener NYDF-målene nå ligner mest på «en tåkete visjon» - og påpeker at landbruksnæringen har en stor del av skylda for ødeleggelsene av klodens regnskoger.
- Les også: «Vill vest» bidrar til økt avskoging
Rapporten viser til at land som Brasil og DR Kongo har bidratt vesentlig til de dystre avskogingstallene. I referanseperioden 2002 til 2013 var det et gjennomsnittlig årlig tap av tropisk skog på 3 millioner hektar per år. Etter New York-erklæringen har det i snitt vært et årlig tap på 4,3 millioner hektar regnskog, ifølge rapporten.
- Har akselerert
- Siden 2014 har avskogingen - spesielt av regnskog og urskog - akselerert med en uholdbar hastighet. Dette er viktig å løfte fram, nå, før det er for sent - fordi regnskog er en viktig del av klimaløsningen. Vi er helt avhengig av å stoppe avskogingen og gjenplante trær for å gjenopprette noen av klodens aller viktigste økosystemer, sier Ingrid Schulte fra tenketanken Climate Focus til Bistandsaktuelt.
Schulte er koordinator for - og en av forfatterne av - rapporten som viser til at det har vært høyest avskoging i Brasil, Bolivia, Colombia og Peru de siste fem årene.
Peru og Colombia har underskrevet erklæringen, men det har ikke Bolivia og Brasil. Til gjengjeld har myndighetene i tre store delstater i den brasilianske delen av Amazonas skrevet under; Acre, Amazonas og Amapa.
Schulte peker også mot den sentralafrikanske regnskogen for å understreke at utviklingen der gjør at man må handle raskt:
- DR Kongo har hatt økt avskoging de siste årene. At også nye områder er under press betyr bare at vi må intensivere innsatsen; at vi må handle før det er for seint.
Hun innrømmer at budskapet i rapporten er relativt dystert, men påpeker likevel at det er gjort mye viktig arbeid for redde klodens regnskoger det siste tiåret.
- Rapporten tegner et mørkt bilde, men det er viktig å si at det har vært fremskritt. Med hardt arbeid er skogbevaring løftet opp på den internasjonale agendaen. New York-erklæringen har bidratt til det, og det finnes også positive utviklingstrekk, sier Schulte trekker fram et av de få lysglimtene i rapporten:
Lyspunkt på avskogings-kartet
«Indonesia er det eneste lyspunktet på avskogings-kartet», heter i rapporten, som fremhever at indonesiske myndigheters grep for å stoppe avskogingen står i sterk kontrast til brasilianske myndigheters tilnærming til skogbevaring.
- Bare i juni-måned økte avskogingen i Brasil med 88 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det viser hvor sårbart dette landskapet er om det ikke finnes politisk vilje til endring, sier Schulte og fremholder at landbrukssektoren som ofte rydder skog for å få plass til industriell produksjon av varer som biff, soya- og palmeolje bidrar stort til avskogingen.
- De siste fem årene har tredekke tilsvarende Storbritannias areal forsvunnet. Tross en rekke anstrengelser for å stoppe utviklingen, har ikke tiltakene resultert i en systemisk endring i hvordan vi produserer og forbruker.
Hun er enig i at mange selskaper har gjort mye for å bidra til redusert avskoging.
- Dessverre har det ikke vært nok. Vi ser at bare åtte prosent av selskapene som undertegnet erklæringen har vedtatt en null-avskogings-policy.
Schulte påpeker likevel på at man ikke kan forvente at næringsaktører skal eller kan «gjøre hele jobben» på egenhånd.
- De er også avhengig av god politikkutforming. Det er essensielt at vi alle - organisasjoner, multinasjonale selskaper og myndigheter - går sammen for å snu den negative trenden.
Gjennombrudd for regnskogbevaring?
Rapporten hevder manglende skogforvaltning, inkludert lover som beskytter skogen i skoglandene er en viktig årsak til den dystre utviklingen, men det påpekes også at manglende regulering av innkjøp i «forbruksland» er del av forklaringen.
- Gjennombrudd for regnskogbevaring, var budskapet fra den norske Statsministerens kontor da New York-erklæringen ble undertegnet. Hva tenker du om en slik uttalelse i lys av denne rapporten?
- New York-erklæringen var et gjennombrudd den gang, og er fortsatt viktig, nettopp fordi den har bidratt til en bredere samtale om disse utfordringene.
Men Schulte og de andre rapportforfatterne mener at finansiering til å bevare skog - som beviselig er en viktig løsning for å nå målene i Parisavtalen - har uteblitt:
Ifølge rapporten står nemlig investeringer for å bremse avskoging i regnskogland for mindre enn 1,5 prosent av de 256 milliarder dollarene som er bevilget av multilaterale institusjoner og giverland for å takle klimaendringer siden 2010.
- Vi har ikke klart å endre de økonomiske motivene som gjør skogødeleggelse mer lønnsomt enn skogvern. For å stoppe avskogingen trengs et massivt internasjonalt skifte. Vi må redusere tilbud og etterspørsel etter varer som ødelegger skogen og investere i bedre politikk og styresettstrukturer, sier Schulte.
- Fra ord til handling
- New York-erklæringens 2020-mål ser ut til å være langt utenfor rekkevidde Er du likevel optimistisk for å nå 2030-målene?
- Selv om det overordnede bildet ser dystert ut, finnes det gode eksempler på fremgang: Flere bedrifter har begynt å iverksette tiltak for å håndtere avskogingstrusselen i sine forsyningskjeder, og flere viser nå større åpenhet om egen næringskjede. Fra myndighetshold i «innkjøpsland», spesielt i EU, øker diskusjonene om å stoppe import av varer som bidrar til avskoging.
Schulte mener de fem årene som har gått siden New York-erklæringen har gitt mye god kunnskap som må brukes aktivt frem mot 2030.
- Vi har mer data, mer kunnskap og flere verktøy enn noen gang. Det kan hjelpe både myndigheter og selskaper med å bli mer målrettede i dette arbeidet. Reduksjonene i avskogingen i Indonesia - der blant annet en sterk skogvernpolitikk bidro til suksess - er en god indikasjon på at det er mulig å oppnå målene, men det vil kreve rask og kollektiv handling.
- Så hva er ditt budskap til de som underskrev erklæringen?
- At de må gå fra ord til handling. Tiden overmoden for å ta grep.
- Statsminister Erna Solberg (H) har ikke hatt anledning til å stille til intervju ifm denne saken. Statsministerens kontor (SMK) henviser til klima- og miljødepartementet (se sidespalte).
