Kronikk:
Kunsten å beskytte demokratiet
En vind av misnøye, ustabilitet og demokratisk forvitring har blåst over Brasil. Nå er det tid for handling.
Doktorgradsstipendiat i sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Brasils ferske president Luiz Inácio Lula da Silva visste at han kom til å måtte stå overfor uforutsette hendelser i sin tredje presidentperiode. Og allerede 8. januar, bare syv dager etter at han tiltrådte, skjedde det.
Tusenvis av den høyrepopulistiske ekspresidenten Jair Bolsonaros tilhengere kom til hovedstaden Brasilia for å ta seg inn i store politiske institusjoner: presidentpalasset, den lovgivende forsamlingen og høyesterett.
Helt siden korrupsjonsskandalene i 2014, som ble avdekket gjennom politioperasjonen Lava Jato, har eksperter hevdet at demokratiske institusjoner er svekket i Brasil. Disse anklagene ble sterkere under Bolsonaro. Det ble stilt spørsmål om mulig demokratisk tilbakegang under valgkampen, hvor Bolsonaro hevdet at valget var iscenesatt slik at han kom til å tape, og at han derfor ikke ville godkjenne et eventuelt valgnederlag.
Søndagens storming var et uttrykk for den store politiske splittelsen som finnes i det brasilianske samfunnet. Det faktum at Bolsonaro ikke formelt har erkjent nederlaget i andre valgrunde og flyktet til USA da Lula skulle innsettes, har gitt ytterligere vind i seilene til den politiske misnøyen blant ekspresidentens tilhengere.
Les også: Favela Brazil Xpress
Kunne vært unngått
Ethvert lands etterretning har ansvar for å varsle om mulige trusler gjennom å forutse hva som kan komme til å skje. Med pågående protester siden oktober, og tusenvis av «bolsonaristaer» som har hatt leir utenfor hærens hovedkvarter, kunne man tenkt seg at den brasilianske etterretningen (ABIN) ville kommet med en advarsel slik at staten kunne innført flere sikkerhets- og forsvarstiltak.
Vi må derfor spørre oss selv hvorfor det ikke tidligere ringte i alarmklokkene for ABIN, og hvorfor det ikke ble iverksatt flere forebyggende tiltak?
Disse spørsmålene står foreløpig ubesvarte, men basert på hendelsene den siste tiden, kan vi trekke to hovedkonklusjoner som begge peker i samme retning:
1. Lulas regjering vil bestå. Ledere verden over har gitt ham enstemmig støtte, og de brukte ikke lang tid på å fordømme Bolsonaro-tilhengernes vold. Selv om det kan virke som en ren internasjonal formalitet, viser det at Lulas regjering anerkjennes og at forsøket på destabilisering fra Bolsonaro mest ekstreme støttespillere mislyktes.
2. Viktigere, så har han støtte blant mange brasilianere. De som stemte på Lula i oktober, støtter fortsatt regjeringen hans. Opprørerne tilhører derimot en liten minoritet, og vil bidra til en svekket og mindre samlet opposisjon samt en svekket posisjon for Bolsonaro selv. Den brasilianske staten har derfor nå klart å få full kontroll over situasjonen og har erklært «føderal sikkerhetsintervensjon» i Brasilia frem til 31. januar.
Les også: Lula gjenåpnet Amazonasfondet, norske milliarder tas ut av fryseren
Reformer får vente
Foreløpig kan og bør Lula regjere i fred, vel vitende om at regjeringen hans overvant en mislykket, men skadelig storming. Brasil står likevel overfor nok av andre utfordringer – hovedsakelig på det sosiale og økonomiske plan. For at regjeringen også skal overvinne disse, må den iverksette tiltak for å forhindre ethvert annet «bolsonarista»-opprør, i tråd med både demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Lulas regjering vil etter alt å dømme forsøke å lette på misnøyen som har herjet i befolkningen de siste månedene. Han vil ta nytt lederskap over velferdsprogrammer som den tidligere regjeringen droppet, og bygge broer, med særlig fokus på samarbeid med guvernørene som ikke tilhører eller støtter Arbeiderpartiet (PT) eller Lulas nåværende koalisjonsregjering.
I tillegg er det et pressende behov for at regjeringen gjør endringer i etterretningen ABIN for at regjeringen skal kunne handle raskere og forebygge bedre i fremtiden.
Brasilianere må nok likevel vente litt lenger før disse endringene skjer og de ser noe til deres sårt tiltrengte sosiale, politiske og økonomiske reformer. For akkurat nå har regjeringen nok å gjøre med roe ned bolsonaristene, stille menneskene bak angrepene til ansvar og finne dem som har finansiert angrepene.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
