Regjeringen nådde ikke norsk bistands 1-prosentmål i fjor
Til tross for økonomisk vekst i fjor, og til tross for at Norge ga mer penger til humanitær innsats enn noensinne, klarte ikke regjeringen å opprettholde målet om å gi én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand, ifølge Development Today.
Publisert
Sist oppdatert
Den norske oljedrevne økonomien vokste raskere enn noensinne i fjor, samtidig som nivået på bistand falt til under én prosent. Det skriver Development Today.
Regjeringen har lovet å holde bistanden på én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), men kom til kort med tre milliarder kroner i 2021, ifølge nettavisen. Dette til tross for at reviderte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norges BNI vokste med svimlende 22 prosent i fjor.
Veksten skyldes hovedsakelig rekordhøye olje- og gasspriser mot slutten av fjoråret og gjenåpningen av samfunnet – og dermed at nedgangen under pandemien ble hentet inn. Med skyhøye petroleumsinntekter i kjølvannet av krigen i Ukraina fortsetter Norges økonomi å vokse, og gapet mellom økonomisk vekst og bistandsnivå kan vedvare inn i 2022.
– SSB har BNI-tall tilbake til 1978. I denne perioden på over 40 år har veksten aldri vært høyere, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB Pål Sletten.
0,93 prosent
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) offentliggjorde rett før påske sine foreløpige bistandstall for 2021.
De viste at Norges offisielle utviklingsbistand falt med 11,6 prosent sammenlignet med 2020. Til tross for økt støtte til pandemibekjempelse, og til tross for at Norge ga over 40 milliarder kroner – det høyeste beløpet noensinne – til bistand i fjor, stupte altså bistandsnivået fra 1,11 prosent av BNI i 2020 til 0,93 prosent i 2021.
Men det norske bistandsnivået var fortsatt det nest høyeste blant OECD-giverne, kun slått av Luxemburg, skriver Development Today.
UDs positive fremstilling
Nettavisen skriver videre om Utenriksdepartementets positive fremstilling av OECDs bistandstall. I en pressemelding la UD vekt på at den samlede bistanden fra OECD-landene lå på 179 milliarder amerikanske dollar, en økning på 4,4 prosent fra året før.
Pressemeldingen nevner ikke den kraftige reduksjonen av det norske bistandsnivået.
Snarere opplyser departementet at bistanden økte fra 39,5 milliarder kroner i 2020 til 40,1 milliarder i 2021, og at «Norge skal være stolte av å gi mer bistand enn noen gang midt i pandemikrisen». Statssekretær i UD Bjørg Sandkjær sier at «den enorme nedgangen» skyldes at inflasjonsmålet som OECD bruker i sin utregning er forskjellig fra den «mer vanlige» konsumprisindeksen.
OECD bruker en såkalt «BNP-deflator» for å måle et lands reelle brutto nasjonalprodukt (BNP). Denne indeksen måler inflasjon over hele økonomien og inkluderer alle varene som produseres i en økonomi. Dette er forskjellig fra konsumprisindeksen, som er begrenset til en kurv med varer og tjenester.
UDs Sandkjær sier at OECD beregnet at inflasjonen for 2021 var «15 prosent på grunn av den høye prisøkningen på råvarer Norge produserer mye av, som olje og gass, elektrisitet og fisk».
Den norske bistanden økte med 1,6 prosent i fjor, og holdt dermed ikke tritt med inflasjonen basert på konsumprisindeksen, som lå på 3,5 prosent. Altså krympet bistanden når man tar høyde for indeksen.
Vanskelig å forutse
Avisen skriver at SSBs oppdaterte BNI for 2021 utgjør 4 334 milliarder kroner, og at Norges BNI følgelig vokste med 788 milliarder kroner i fjor. For å nå målet på én prosent av BNI skulle norsk bistand vært på 43,34 milliarder kroner i fjor.
Ifølge statssekretær Sandkjær var den betydelige økningen i økonomien vanskelig å forutse. Bistandsbudsjettene fastsettes vanligvis i august året i forveien basert på anslag på BNI.
Bistandsbudsjettet for 2022 ble altså fastsatt før den store veksten i norsk økonomi, som i stor grad skyldtes høye olje- og gasspriser på slutten av fjoråret.
– Vi justerer ikke i løpet av året eller senere. Det er solid styring av finansbudsjettet, men det betyr at det kan være avvik i [bistandsnivået] i den ene eller den andre retningen på slutten av året», sier statssekretær Sandkjær.
Selv om det ikke er gjort nye BNI-anslag for 2022, anslås BNP å vokse med 3,6 prosent. Dersom man bruker BNP-vekst som indikator, kan BNI bli 4 500 milliarder kroner i år. Da vil årets bistandsbudsjett igjen ligge tre milliarder under énprosentmålet.
Til sammen vil underskuddet for 2021 og 2022 kunne havne på over seks milliarder kroner.
15 prosent reduksjon i Sverige
I løpet av fjoråret ga söta bror 0,92 prosent av bruttonasjonalinntekt i bistand, og landet nådde dermed heller ikke målet sitt om å gi én prosent av BNI. Det tilsvarer også en reduksjon på 15 prosent fra 2020 til 2021. Det melder svenske Global Bar Magazine , som i likhet med Development Today baserer seg på de ferske tallene fra OECD.
Sveriges bistandsminister Matilda Ernkrans skal ha forklart nedgangen med at BNI utgår fra «budsjetteringstilfellet, ikke utfallet som man først vet ved årets slutt». Men selv om man justerer tallet for den delen som «burde» tilhøre 2021, så ville ikke Sverige ha nådd énprosentmålet, melder det svenske utviklingsmagasinet.
OECD-landene
Samtidig som det ble gitt under én prosent i Norge og Sverige, var den internasjonale bistanden rekordhøy. Det var Italia, Slovenia, Irland og USA som sto for den største økningen i sine bistandsbudsjetter, ifølge Global Bar Magazine.
Samlet sett ga OECD-landene i gjennomsnitt likevel bare 0,33 prosent av BNI til bistand, som er under halvparten av FNs mål om 0,7 prosent. Norge og Sverige ga derfor mer enn gjennomsnittet for OECD-land og FNs mål, og var blant de tre landene som ga mest. På toppen troner Luxemburg med sine 0,99 prosent. Blant de andre nordiske medlemmene utgjorde Finlands bistand 0,47 prosent og Islands 0,28 prosent av BNI.
