Civita og utviklingsministeren strides om norsk satsing på FNs bærekraftsmål

– Bærekraftsmålene er altfor ambisiøse og omfattende for et enkelt lands utviklingspolitikk, og bør derfor ikke ligge til grunn for bistanden, mener Hans Jacob Huun Thomsen, prosjektleder i Civita.

Høsten 2023 fikk tankesmien støtte fra den USA-baserte stiftelsen Open Philanthropy til et prosjekt om bistand- og utviklingspolitikk. Målet er å bidra til økt diskusjon om norsk utviklingspolitikk og komme med refleksjoner og løsninger til hvordan den kan forbedres. 

I den anledning ble det denne uken publisert et notat som tar for seg debatten om effektivitet i norsk bistand og diskuterer dilemmaer og løsninger for en bedre bruk av norske bistandsmidler.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)  er glad for Civitas engasjement.

– Alle målområdene i bærekraftsagendaen er rammet av manglende progresjon, om enn i varierende grad. Den sørgelige forfatningen på måloppnåelsen bør være en vekker for oss alle. Her må vi gjøre mye, på mange områder. Vi må jobbe smart og vi må jobbe sammen, sier Tvinnereim til Panorama.

Ønsker færre prosjekter

– Antall prosjekter, land og partnere en av hovedutfordringene ved norsk utviklingspolitikk. En åpenbar løsning er å redusere antallet for å få mest mulig igjen for norske penger og kompetanse, sier Thomsen til Panorama.

Han mener at norsk bistand fremdeles er svært fragmentert til tross for gjentatte løfter om geografisk og tematisk konsentrasjon, som blant annet var en prioritert oppgave under Solberg-regjeringen. Han viser til at ifølge Norads oversikt har Norge i skrivende stund 1.639 prosjekter, fordelt på 100 land og 869 partnere.

Færre bærekraftsmål

Civita-prosjektlederen stiller seg kritisk til «Norges umettelige behov for antall mål i bistanden». Han mener det er et feilspor at Norge helt siden 2015 har knyttet utviklingspolitikken til alle 17 av FNs bærekraftsmål.

– Bærekraftsmålene er altfor ambisiøse og omfattende for et enkelt lands utviklingspolitikk, og bør derfor ikke ligge til grunn for bistanden,  sier Thomsen.

– Det er vanskelig å se hvilke mål som er styrende for norsk utviklingspolitikk, og det vanskeliggjør nødvendige prioriteringer. Dersom norsk politikk skal bli mer effektiv, er det nødvendig å forene seg om noen få, entydige mål. Det er vanskelig å vurdere effektiviteten uten en klar idé om hva bistanden skal oppnå.

Den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet er helt uenig.

– I oppløpet mot 2030, hjelper det ikke om vi fra norsk side kaster selve håndboken for helhetlig samfunnsutvikling som bærekraftsagendaen er, slik Civita ser ut til å ta til orde for. Da bretter vi opp ermene i stedet, sier Tvinnereim.

– Helhetlig tilnærming er krevende, men vi kan ikke slutte å gjøre ting bare fordi det er vanskelig. Å avlyse det globale fellesprosjektet mener jeg at ikke er smart utviklingspolitikk. Det er ikke smart utenrikspolitikk. Og det er ikke smart samfunnspolitikk, hverken i Norge eller andre steder.

Hun mener at selve poenget med bærekraftsagendaen, er at de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling - den økonomiske, sosiale og den miljømessige eller klimamessige utviklingen - må ses i sammenheng. 

Stortingsmelding

Civita etterlyser en stortingsmelding der man ser på utviklingspolitikken i sin helhet, med en overordnet strategi.

Thomsen mener det er for lite bevissthet om dilemmaene som en effektiv bistandspolitikk står overfor.

– Det er viktig med en tydeligere kategorisering av hva bistandsmidlene skal oppnå. Det gjelder både forskjellen mellom globale fellesgoder og tradisjonell fattigdomsbekjempelse, men også om innsatsen skal ha effekt på kort eller lang sikt.

Denne debatten har pågått i Panoramas spalter de siste ukene. Tvinnereim understreker at for den norske regjeringen er målet å forene klima- og utviklingspolitikken. 

– Jeg har derfor sagt at jeg ikke vil ha siloer mellom globale fellesgoder og fattigdomsreduksjon. Jeg ser ikke at det er nødvendig å betrakte forholdet mellom såkalte kategorier av bistand som et nullsumspill. Er det noen som i fullt alvor tror at klimaendringene ikke både skaper fattigdom og forhindrer utvikling? sier Tvinnereim.

– Vi skal planlegge bistanden integrert, slik at det vi gjør på ett felt henger sammen med det vi gjør på et annet. Vi trenger neppe en stortingsmelding for å tydeliggjøre denne politikken slik Civita foreslår.

Investeringsinstruks

Civita har i lengre tid vært kritiske til at bistanden ikke er omfattet av den såkalte utredningsinstruksen. Instruksen har som formål å tilrettelegge for gode beslutningsgrunnlag i staten gjennom en serie med spørsmål som skal besvares før man beslutter hvilket alternativ til løsning som er best egnet.

I fjor vår kom det offentlig oppnevnte Sending-utvalget med rapporten «Investering i en felles fremtid», der de foreslo en mer systematisk sammenstilling av ulike programmer og prosjekters nytte. 

UD ba Norad om å utarbeide et forslag til å operasjonalisere et investeringsrammeverk. Dette er noe som Civita-notatet slutter seg til.

I svaret som forelå for noen uker siden slår Norads ekspertgruppe fast at «å oppnå best mulig resultater for hver bistandskrone må være et mål for norsk bistand. For å lykkes med det må vi ha god kunnskap om utfordringene og hvilke alternative løsninger som finnes, i god tid før beslutninger fattes. Dette er ikke noe nytt, men arbeidet kan gjøres mer systematisk og metodisk.»

I sitt skriv til UD sier at Norad det er et betydelig potensial i å forbedre dagens praksis, særlig i en tidlig fase før beslutninger om tilskudd fattes.

«Vi anbefaler å innføre et investeringsrammeverk i norsk bistandsforvaltning basert på Utredningsinstruksen og foreslår følgende: Investeringsvurderinger (forhåndsvurderinger) skal gjøres for alle tiltak, men med få spesifikke krav til omfang og innhold. Som et minimum skal alternative løsninger vurderes, aller helst mot en målestokk (benchmark)», skriver Norad.

Vurderer forslaget

Utviklingsministeren sier at hun vurderer nå forslaget om et investeringsrammeverk og om dette kan være et bidrag til effektivt og god bistandsforvaltning. 

– Dette skal vi konkludere på ganske raskt. Utredningsinstruksen har blitt trukket frem som en mulig komponent i dette. Vi har allerede gode rutiner og betydelig erfaring med effektiv styring av bistanden med veiledere som er tilpasset formålet og treffer kanskje bedre enn utredningsinstruksen. Men, jeg er opptatt av å vurdere alle innspill som kan gjøre forvaltningen bedre, derfor ser vi nå grundig på dette og har ikke konkludert, sier Tvinnereim.

Utviklingsministeren mener at Civita-notatet gjennomgående mangler perspektivet til mottakerne av norsk bistand.

– Utspillene bærer preg av at man har sittet på et kontor langt mot nord og tenkt ut hvordan norske penger best skal virke i sør. Utvikling skjer jo gjennom samarbeid. Jeg skulle virkelig ønske at vi heller tok en diskusjon om hvordan vi i partnerskap best kunne jobbe sammen med lokale krefter for bærekraftig utvikling, sier Tvinnereim.

Hun mener dette er en grunnleggende suksessfaktor for alt Norge prøver å gjøre. 

– Dette må vi bli bedre på, og det er også noe ekspertgrupperapporten berører. Vi ønsker å følge opp og videreutvikle arbeidet med lokalt ledet utvikling (lokalisering). Det skal vi gjøre gjennom bistandsdialog, giverkoordinering, vårt engasjement i styrer og råd, samt i samtaler med mottakere av norsk bistand. Norad har allerede et faglig søkelys på lokalt ledet utvikling i samarbeid med andre bistandsaktører, og dette arbeidet er det viktig at vi tar videre, sier Tvinnereim.