Bistanden som tørker opp

• Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Elise Åsnes

leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire

Store deler av verden opplever nå tørke som struper matproduksjonen. Norge må la olja ligge, og samtidig øke bistandspotten for å finansiere skadene norsk olje har vært med på å forårsake.

Klimaendringene fører til flere og kraftigere sultkriser i verden. Samtidig kuttet regjeringa nylig 1,5 milliarder kroner av pengene som skulle gå til verdens fattige i bistandsbudsjettet.

Mer tørke, mer flom

Matsikkerhet henger også tett sammen med klimakrisa. I en ny rapport fra Miljødirektoratet vises det igjen hvordan klimakrisa skader produksjonen av matvarer over hele verden, Norge inkludert.

Hetebølger og vannknapphet svekker, og vil fortsette å svekke, både avlinger og kvalitet. Klimaendringene fører til mer tørke, mer flom og mer ustabile forhold å dyrke i.

Det er ubestridelig viktig å se klima og utvikling i sammenheng. Klimakrisa har allerede store konsekvenser for de fattigste, og særlig småskala bønder i det globale sør.

Tilgang til mat er en menneskerett, og de ulike krisene vi møter i dag utfordrer stadig dette.

Dette er også en av hovedgrunnene til at regjeringa har sagt at de vil forene klima- og utviklingspolitikken.

Profitt på krisene

Når klima- og utviklingspolitikken nå skal forenes kan bistandsbudsjettet brukes til å betale for klimatiltak.

Uten nye midler risikerer vi dermed at klimatiltak går på bekostning av andre utviklingsprosjekter og fattigdomsreduksjon.

Under Arendalsuka var heldigvis begge ministrene tydelige på at denne foreningen ikke skulle gå på bekostning av fattigdomsreduksjon. Dette betyr at bistandsposten i statsbudsjettet må økes betraktelig.

Barth Eide løftet også frem under den store utviklingsdebatten i Arendal at bistandsbudsjettet alltid øker ettersom norsk økonomi «bugner av oljepenger».

Regjeringa er altså åpne om at vi tjener oss rike på olja, men anerkjenner ikke hvordan disse oljepengene også kan undergrave prosjekt som går til nettopp klimatiltak som fremmer matsikkerhet.

Regjeringas satsing på matsikkerhet er både riktig og viktig, men uten å ta ansvar for klimakrisa vil bistandspengene til matsikkerhet kun være et plaster på såret: Norge gir matbistand med den ene hånda og forårsaker klimakrisa med den andre.

Dette er ikke rettferdig. Vi kan ikke akseptere at Norge forblir en kriseprofitør.

Mennesker og miljø foran profitt

Land i det globale nord må ta et mye større ansvar enn det vi gjør i dag. Dette ansvaret kan ikke løses kun ved hjelp av mer bistandsmidler.

I stedet må vi også løse årsaken til situasjonen vi står i: Klimagassutslippene må kuttes for at disse krisene ikke skal bli den nye normalen.

For Spire er det klinkende klart at verden ikke har råd til å fortsette å ha mål om økonomisk vekst for land som Norge.

Vi må tørre å sette solidaritet med mennesker og miljø foran fortsatt profitt. Å gjøre noe annet vil være usolidarisk og uetisk.

Regjeringa må ta ansvar ved å gjøre det motsatte av det de gjør i dag: De må øke bistanden og kutte utslippene.